Høstens strømkrise har vist hvor sårbart det norske strømnettet er: Mens det har vært frykt for at Sør- og Vestlandet måtte innføre strømrasjonering, har Midt- og Nord-Norge mer enn nok strøm.

Dette har skapt den noe spesielle situasjonen at Sør-Norge har historisk høye strømpriser, mens resten av landet har historisk lave priser.

Les også: Nå endres nettleien din fullstendig: Vær obs på denne fallgruven

Klarer ikke å frakte strømmen i Norge

Årsaken til prisforskjellene er at strømnettet i Norge har altfor liten kapasitet: Statnett klarer ganske enkelt ikke å frakte nok strøm fra der den kan produseres, til der det er behov for den.

Normalt håper Statnett på å sende strømmen gjennom Sverige, men de har fått den samme utfordringen. Statnett-sjef Hilde Tonne ga nylig uttrykk for at det ville være begrensninger mellom nord og sør i flere tiår fremover.

Begrenset kapasitet er årsaken til at Norge er delt inn i hele fem såkalte prisområder for strøm. Ingen andre europeiske land er delt inn i like mange soner.

- Tjener penger på svakhetene i nettet

I Midt-Norge raser nå kraftprodusentene:

- Fokuset er på utenlandskabler, men den store fadesen er innenlands. Forbrukerne i Sør-Norge og produsentene i andre enden av landet, blir flådd til skinnet på grunn av svak samfunnsplanlegging, sa småkraft-eier Trond Ryslett nylig til bransjenettstedet Europower.

Overfor Nettavisen rister han bare på hodet over Statnett:

- Jeg vil påstå at Statnett ikke har gode nok insentiver til å rydde opp i flaskehalsene. De tjener store penger på flaskehals-inntekter. Inntektene deres burde kommet fra å drive et moderne og rasjonelt sentralnett, ikke å tjene penger på svakhetene, sier han.

Flaskehals-inntekter er penger Statnett tjener på overføring av strøm mellom pris-soner innad i Norge, og til utlandet. Jo større prisforskjellen er mellom områder, jo mer tjener Statnett.

Utregninger Europower har gjort viser at Statnett har tjent rundt én milliard kroner hittil i år på såkalte flaskehals-inntekter innad i Norge. Samtidig mener de at kraftprodusentene i Midt- og Nord-Norge har tapt rundt 10 milliarder kroner på de samme flaskehalsene.

Tapper Statnett for penger

Samtidig som kraftnettet har et skrikende behov for investeringer, har staten de siste årene mangedoblet utbyttet fra den statlige monopolbedriften.

I 2012 og 2013 hentet staten 117 millioner kroner ut fra selskapet. De to siste årene har utbyttet vært henholdsvis 1261 og 1039 millioner kroner. Det utgjør rundt 10-13 prosent av driftsinntektene til selskapet.

Samtidig er det bestemt å øke Statnetts nettleie med 8,3 prosent neste år.

Avviser at en milliard i året betyr noe for nettleien

Nettavisen har spurt olje- og energiminister Marte Mjøs Persen (Ap) om hvorfor staten tapper selskapet for penger, når investeringsbehovet er så stort. Hun velger å la sin politiske rådgiver Arild Theimann svare, og han avviser at det å tappe selskapet for egenandel har betydning for investeringer:

- Statens utbytte fra Statnett har ikke betydning for hvor mye Statnett investerer i nytt og/eller eksisterende nett, hevder Theimann i en e-post, men vedgår at det «kan ha betydning for likviditeten».

- Departementet er opptatt av at Statnett har en sunn kapitalstruktur med god likviditet. Departementets vurdering er at tilgang til kapital så langt ikke har begrenset investeringsnivået til Statnett, påpeker Theimann.

Statnetts gjeld har økt 75 prosent de siste fem årene, fra 32 til 56 milliarder kroner. Selskapet betaler nå mer i utbytte til staten, enn rentekostnader på investeringer.

Reguleringsmyndigheten NVE mener også at økt utbytte ikke har betydning for nettleien at Statnett gir staten en drøy milliard kroner i året:

- Nettleien påvirkes ikke av selskapenes beslutninger om utbetalinger av utbytte. Økningen i nettleie de siste årene skyldes at selskapets kostnader har økt. Det er flere årsaker til dette, men de viktigste er nødvendige investeringer for å oppgradere strømnettet, økt aktivitetsnivå og generell prisstigning. De siste årene har det også vært en betydelig økning i strømprisen, som gir økte kostnader til å dekke nettap. Endringer i utbytte kan skyldes mange forhold, blant annet endret utbyttepolitikk fra eierne, endringer i egenkapitalen i selskapet, og endringer i behovet for å finansiere investeringer med egenkapital. Vi kan ikke se at det er en direkte sammenheng mellom endringene i de årlige utbyttene og endringen i nettleien, skriver Tore Langset, direktør for RME - reguleringsmyndigheten for energi, i en e-post.

Det kan virke ulogisk at en milliard i inntekter som som går til staten i stedet for redusert nettleie eller økte investeringer, ikke er relevant. Men ifølge NVE er det nettopp slik:

- RME fastsetter hvert år en inntektsramme for Statnett, som fastsettes med utgangspunkt i Statnetts kostnader. Når det gjelder avkastning så beregnes denne ut fra en referanserente som angir hva som er en rimelig avkastning over tid på investert kapital for et gjennomsnittlig effektivt nettselskap. Den avkastningen som legges til grunn i inntektsrammen er altså frikoblet fra hvordan Statnett faktisk har finansiert virksomheten. Begrunnelsen for denne frikoblingen er at det skal gi et insentiv til å drive mest mulig effektivt – det vil si at selskapet skal velge en mest mulig effektiv finansiering ved gjeld og egenkapital, skriver NVE.

I praksis betyr det at det er en forskjell på Statnetts faktiske kostander, og hva som beregnes. Forskjellen blir overskudd.

- Som for annen næringsvirksomhet, bestemmer eierne hvordan overskuddet i nettselskapet skal disponeres. De velger selv hvor mye som skal holdes tilbake som egenkapital i selskapet, og hvor mye som skal tas i utbytte. Rammene for dette følger av ordinær selskapslovgivning, og vi har ikke anledning til å gripe inn i nettselskapenes utbyttepolitikk.

Lovpålagt å tjene penger

Både Statnett og de lokale nettselskapene er monopolbedrifter som primært er eid av stat og kommuner. Men der blant annet vann- og renovasjonstjenester drives etter «selvkostprinsippet», som betyr at kundene bare skal dekke utgiftene selskapene faktisk har, er det annerledes med strøm.

- De har et lovfestet krav på en rimelig avkastning på sine investeringer. Denne skal dekke renter på lån og egenkapitalavkastning til eierne som kompensasjon for at de binder pengene sine i selskapets anleggsmidler. Egenkapitalavkastningen er, i tillegg til lån, en viktig del av selskapets kontantstrøm og er helt nødvendig for å kunne finansiere nye investeringer, sier Langset.

Statnetts egenkapitalavkastning har de siste årene økt fra 4,7 til 14,7 prosent.

I neste sak forklarer Statnett hvordan de ser på utviklingen.