En omstilling til en grønnere økonomi er brukt som en forklaring til den svake kronen (se lenger ned) i oljeavhengige Norge. Oljeaksjene på Oslo Børs verdsettes for tiden lavt ut fra forventet inntjening, som følge av miljøperspektivet. Vi har et oljefond på over 10.000 milliarder som kommer godt med, men:

- Oljefondet kan bygge bro over midlertidige kneiker, men vi bruker allerede mye penger fra fondet, sier sjeføkonom Øystein Dørum i NHO til Nettavisen Økonomi.

Maksimalt uttak fra Oljefondet skal over tid være 3 prosent. Forventet uttak neste år er beregnet til 2,6 prosent, over 240 milliarder kroner. Det tilsvarer en sjettedel av utgiftene på statsbudsjettet.

Les også: OECD advarer - slutt på dyre velferdsreformer

Skal ned

Den tidligere sjeføkonomen i DNB Markets konstaterer at Norge har en svak krone, det er vanskelig å mene noe annet. Men vi kan få et nytt og svakere nivå for hva som regnes som likevekt fremover, det vil si normalnivået for kronen.

- Og uansett skal norsk oljeproduksjon og oljerelatert sysselsetting ned. Vi har funnet mye mindre olje de seneste årene. Det er en helt reell risiko for at nedgangen i oljeproduksjonen og inntektene blir brattere enn ventet, advarer Dørum.

Denne bratte nedgangen kan komme som følge av ny teknologi for fornybare energikilder, en villet politikk fra myndighetene i form av avgifter og kvotepriser, eller andre tiltak som påvirker etterspørselen etter karbonbasert energi: olje og gass.

Ny risiko

- Klimautfordringene har introdusert en ny risiko for norsk økonomi, det er en risiko for at omstillingene vil måtte gå enda raskere, sier Dørum. Denne risikoen kommer samtidig som at det offentlige nå står for 60 prosent av verdiskapningen i Fastlands-Norge.

Under Erna Solbergs regjeringsperiode er det blitt 61.000 flere offentlige ansatte, 10.000 flere i året. NHO sa for noen år siden at to av tre nye jobber bør komme i privat sektor. Dørum sier den økte sysselsettingen nå skyldes oppsving i konjunkturene, og da er det ikke ulogisk at også offentlig sektor vokser.

Les også: SSB med ny konjunkturrapport - lønnsfest i vente

Rekordhøyt

- Så du er ikke så bekymret?
- Dette er problemer langs to dimensjoner. Vi har et rekordhøyt antall offentlig ansatte og en rekordhøy offentlig etterspørsel. Våre mellomlangsiktige beregninger viser at netto skattebyrde må opp fremover. Økonomien er ikke bærekraftig uten at skattene går opp fra et allerede høyt nivå, svarer Dørum. En skatteøkning kan i seg selv svekke veksten.

- Vi blir flere som skal ha leveranser fra det offentlige. Men vi har allerede den største offentlige sektoren blant land det er naturlig å sammenlikne oss med. Da kan vi ikke ha en enda større offentlig sektor, advarer han.

- Den andre dimensjonen er at private tilbydere i hovedsak er bra for konkurransen og bra for effektiviteten. I mitt hode må det offentlige begrunne hvorfor offentlige løsninger gir en mer effektiv produksjon og mer velferd, selv om jeg som økonom har et pragmatisk forhold til dette.

Les også. Oljeindustrien og velstand får skylden for klimaskepsis

Omvendt bevisbyrde

Dørum sier at NHO som representant for privat sektor på sin side må kunne begrunne saklig hvorfor det er best med virksomheter i privat regi og ikke offentlig.

- Men jeg mener at bevisbyrden ikke ligger hos oss, men hos de som sier at det offentlige skal sørge for løsningene. Begrunnelsen må være at markedet ikke leverer tjenestene like godt som det offentlige, og det må begrunnes.

Med lavere oljeproduksjon og en lavere forventet avkastning fra Oljefondet blir det vanskelig å komme utenom skatteøkninger fremover. Dørum sier at ideelt bør skattene være på lavest mulig nivå. Samtidig må skattene finansierer viktige fellesgoder som helse, veier, offentlig sektor osv.

Les også: Skattelette er også velferd

Ineffektivitet

- Men grunnen til at det bør være minst mulig skatt, er at skatter gir ineffektivitet i økonomien og bidrar til en dårligere allokering av ressursene. Vi kommer ikke utenom det: Jo høyere skattenivå en økonomi har, desto mer skade gjør det på verdiskapningen, sier sjeføkonomen.

Den norske kronen er tilsynelatende på rekordsvake nivåer, selv om kronen har styrket seg noe de seneste ukene mot nøkkelvalutaer som euro og dollar. Norge har en stor eksportindustri, men også mye import. Så spørsmålet blir hvor takknemlig vi bør være for den svake kronen?

Blir billigere

- Det ene åpenbare svaret er at en svak krone gjør norske varer og tjenester billigere. En svak krone gavner eksportindustrien og de som konkurrerer på hjemmemarkedet om turister både fra Norge og utlandet.

- I tillegg er en svak krone bra for norske bedrifter som har oppdrag på norsk sokkel, sier sjeføkonom Øystein Dørum i NHO til Nettavisen Økonomi.

- Så er det også slik at endringer i kronekursen ikke nødvendigvis får noen umiddelbar effekt på aktivitetene i norsk økonomi. Eksempelvis vil både enkeltreisene og reiseoperatører legge inn bestillinger lang tid i forveien, men ordrebasert industri vinner oppdrag med ujevne mellomrom, fortsetter han.

Dyrere import

Men en svak krone gjør også at importerte varer blir dyrere. 30-40 prosent av den norske konsumprisindeksen består direkte eller indirekte av prisene på importvarer. Norges Bank sa på rentemøtet 19. desember at den svake kronen kan føre til en noe høyere importert prisstigning neste år. Så langt er denne prisøkningen mer eller mindre fraværende.

- Når en svakere krone i liten grad har gitt høyere prisstigning, skyldes nok det i stor grad at det går svakt i varehandelen. Marginene tar trolig en del av støyten. Og i en liten åpen økonomi som den norske betyr vareinnsats utenfra mye, forklarer Dørum.

Mye av produksjonen og kjøpekraften vår er avhengig av prisene på varer vi importerer. Men det er tregheter i systemet.

Ingen overveltning

- Varepartier kjøpes inn noen ganger i året. Bilmodeller kjøpes inn til en pris, og det er heller ikke åpenbart at bilprodusentene klarer å velte økte kostnader over på bilkjøperne når produksjonen er så svak, sier Dørum.

- Men alt i alt er en svak krone bra for Norge?
- Ja, samlet sett er den svake kronen bra for trygging av verdiskaping og arbeidsplasser. På den annen side bør ikke kronen være et være eller ikke være for våre arbeidsplasser. Nå er det en medvindssituasjon for kronen.

- De bedriftene som synes dagens kronekurs er problematisk, ville nok slitt under ethvert forhold. Jeg har tidligere sagt at vi kan ikke regne med at kronen blir liggende på dagens svake nivå på rundt ti kroner for en euro. Vi må kunne leve godt med en sterkere krone, sier sjeføkonomen.

Les også: DNB varslet norsk kronesjokk - snur dagen før dagen

Devaluering

- Men har kronesvekkelsen tatt mye av omstillingen for norsk næringsliv, en omstilling eksempelvis Hellas ikke slapp unna på grunn av euroetilknytningen?
- Det er en vesensforskjell mellom Hellas og oss: Hellas måtte foreta en indre devaluering (valutasvekkelse, red.anm.) i form av nedgang i lønningene. Da oljeprisen falt, hadde vi en ytre devaluering gjennom at kronekursen falt. Det ga oss blant annet en vekst i reisetrafikken og andelen leveranser på sokkelen.

- Hvis vi får nivåene på 7-tallet mot euro som vi hadde i 2013, vil vi være mye dårligere stillet enn for noen år siden på grunn av oljeprisfallet. Vi står nå foran store omstillinger i norsk økonomi til et lavkarbonsamfunn, sier Dørum.

Les også: Derfor må offentlig sektor effektiviseres

De beste årene bak oss

NHO har trukket opp et perspektiv for Norge frem mot 2030. Der skriver arbeidsgiverorganisasjonen at vi kanskje har de beste årene bak oss. Veksten fremover vil bli lavere enn den har vært de seneste tiårene. Den lavere veksten skjer med en aldrende befolkning og dermed færre som må bære de økonomiske byrdene.

- Vi må ha en større forståelse for at dette ikke er en bærekraftig kurs. Vi trenger verdiskapning og mange flere gode produktive jobber. Da må vi legge til rette for bedre verdiskaping, formaner Dørum.

Les også: Jan Petter Sissener gir Erna Solberg strykkarakter - klønete

- Hva vil Norges suksessfaktorer være i årene fremover?
- Suksessfaktorer er lett å måle gjennom verdiskaping per innbygger og produktivitet per arbeidet time. Dette henger sammen. En tredje suksessfaktor er inkludering, og så har vi fordeling. Vi må ha vekst i verdiskaping per time og gode nok inntekter i alle deler av arbeidsmarkedet.

- Konsekvensene av de økte forskjellene rundt oss, i Frankrike, i USA under Trump og britenes ønske om å gå ut av EU, illustrerer viktigheten av å bygge inkluderende samfunn, sier sjeføkonomen.

Les også: Jeg vil ha et mer rettferdig Norge

Bekymret

OECD var i årets analyse av Norge bekymret for vårt arbeidsmarked. Sysselsettingsandelen er for lav, det er for mange i arbeidsdyktig alder som står utenfor arbeidslivet.

- Men nå er andelen på vei oppover igjen, og vi trenger de eldste aldersgruppene i jobb fremover. De som er i 60-årene nå, har i utgangspunktet høyere utdanning og høyere yrkesdeltakelse enn de som fylte 60 for ti og tjue år siden, sier Dørum.

- Så har vi utfordringer i den andre delen av arbeidsmarkedet, med utstøting av unge, utenforskap og integrering. Folk som kommer utenfra til vårt høyproduktive og høytlønnede arbeidsliv, vil uten språkkunnskaper og utdanning og slite i arbeidsmarkedet. Dette er et stort tema, fastslår NHOs sjeføkonom.