NHO er ute med sin seneste kvartalsvise konjunkturrapport, og det er et blandet bilde som tegnes mot slutten av koronaåret 2020.
- Hvis jeg skal prøve å snevre det inn til en overskrift, er det at nok en gang at Norge har klart seg bedre enn de fleste andre. Det har gått bedre enn fryktet, det er det ene budskapet. Punkt to er at vi nå ser lyset i enden av tunnelen, og det er knyttet til positive vaksinenyheter, sier sjeføkonom Øystein Dørum i NHO til Nettavisen Økonomi.
Det har gått bedre i Norge enn de fleste land når det gjelder både økonomisk aktivitet og antall koronadødsfall. Men bak et noenlunde brukbart overordnet bilde skjuler det seg store næringsvise forskjeller.
Les også: Hvorfor skal vi betale folk for å bo på steder de helst har lyst til å flytte fra?
Absurd
- Ja, det er noe absurd over at samtidig som vi nå øyner bedringen der fremme, har en hel en del næringer og bedrifter i det siste rykket enda nærmere stupet. Med nedstengingen har mange igjen hatt større utgifter enn inntekter.
- Det er det samme i arbeidsmarkedet. De fleste av oss har beholdt jobben og inntekten og fått mer å rutte med. Samtidig står mange som allerede stod svakt i arbeidsmarkedet enda svakere enn før pandemien. De har mistet jobben og fått redusert inntekten, og flere av dem får ikke jobben tilbake, sier Dørum.
Krisetider er omstillingstider, der koronapandemien ser ut til å føre til digitale kvantesprang i økonomien. Noe kommer tilbake, noe kommer ikke tilbake.
- Vi trenger flere IT-ingeniører fremover, men trolig færre flyseter og buss-seter, færre kontorkvadratmeter og færre overnattingssenger i forretningsmarkedet innenfor en halvnær fremtid. Det skjer selv om krisen ble mindre alvorlig enn vi trodde på det verste, sier sjeføkonomen.
Les også: Egil (49) og en kvart million nordmenn får ikke feriepenger neste år: – Dønn urettferdig
Sår
Spørsmålet er hvilke sår koronakrisen vil etterlate for de hardest rammede. Dørum sier veldig mye henger på at en vaksine rulles ut på nyåret, og at den blir allment tilgjengelig en gang før sommeren.
- Men det er selvfølgelig usikkerhet om effektiviteten. Selv om en vaksine hjelper mot sykdom, hjelper den ikke nødvendigvis like godt mot smitte. Mange har sagt de ikke skal ta vaksinen, det er krevende å få den ut, og viruset kan mutere som danskenes minkmareritt nettopp viste oss, sier Dørum.
NHO anslår nå en vekst i fastlandsøkonomien neste år på 2,8 prosent, etterfulgt av en vekst i 2022 på 2,3 prosent. Den største usikkerhetsfaktoren er den videre utviklingen i pandemien.
- Vi bygger anslagene våre på at vaksineringsprogrammet rulles ut som myndighetene har signalisert, og at smitteverntiltakene kan fjernes i all hovedsak til sommeren, kommenterer Dørum.
Som normalt?
Men NHO er usikre på hvor mye av tjenesteforbruket som nordmenn måtte forsake i år, som tas ut når man igjen får lov til å gjøre det man vil.
- Dobler vi restaurantregningene våre i 2021, går vi tilbake til normalen, eller tar det litt tid før vi er tilbake til normalen fordi noen er blitt reddere for å dra utenlands?
Dørum sier lyset i tunnelen også kan påvirkes av bedriftenes investerings- og ansettelsesvilje. Det er inntektssvikt, lav kapasitetsutnyttelse og en potensielt strammere kredittgivning. Bankene kan bli mer restriktive med å låne ut, fordi mange bedrifter har tapt penger og har mindre egenkapital igjen.
Ifølge de seneste tallene fra SSB er norsk økonomi nå 1,5 prosent under nivået i februar, altså rett før koronapandemien slo inn. Den seneste regionale nettverksrapporten til Norges Bank forteller om en nullvekst i fjerde kvartal.
Forverring
- Vår medlemsundersøkelse viser en liten underliggende forverring. Jeg tror det beste vi kan håpe på er en nullvekst de to gjenværende månedene. Kanskje er vi i desember 2 prosent under nivået i februar. Det nye året starter «på bakfot», sier Dørum om tilstanden i økonomien.
Norsk økonomi har derfor ikke tatt igjen det tapte. Med de vekstanslagene NHO har, er vi først tilbake der vi var mot slutten av 2021, gitt en normal vekst på snaue 2 prosent.
- Det er litt tidligere enn det vi hadde regnet med, og prognosen er selvfølgelig usikker, men det sier noe om alvoret.
- Hva er dere mest bekymret for?
- Vår hovedbekymring er at vi ikke lykkes i omstillingene, og at vi står igjen med overkapasitet i noen næringer. Utfordringen er å finne nye jobber til de ansatte i disse næringene. Der vi er nå vil være en helt riktig situasjon å akselerere det grønne skiftet til en ny, grønn økonomi.
- Men mange av de som skal ha disse jobbene, er kanskje heller å finne på skolebenken enn i de næringene som nå nedbemanner, erkjenner NHOs sjeføkonom.
Les også: Tabbe begått av tidligere vaksinefavoritt: - Overraskende, skuffende og forvirrende
Mildere
Men det er lyspunkter. Vi er inne i en ny smittebølge som ut fra smittetallene virker mye mer alvorlig enn den forrige bølgen. Likevel faller økonomiene rundt oss mye mindre enn i vår. Ja, det er et dobbelt fall, men det andre fallet er atskillig mildere.
- Det er både en attest til politikken og en mer målrettet og forholdsmessig nedstenging enn da panikken tok oss i vår, sier sjeføkonomen.
Dørums forrige arbeidsgiver, DNB Markets, har signalisert at første renteheving kan komme allerede i 2021. Meglerhuset gjentar dette i en markedsoppdatering onsdag, en uke før Norges Banks neste rentemøte. Dørum sier han egentlig ikke tror på en heving i 2021.
- Nei, ikke hvis man ser på hvor mye ledige ressurser det er i norsk økonomi når det gjelder kapasitetsutnyttelse, sysselsettings- og investeringsplaner, samt inflasjonsforventninger.
Les også: Benedikte (28) har tre års utdanning, millionlønn og får nye jobbtilbud ukentlig (+)
En joker
- Da står vi igjen med én vesentlig joker, og det er boligprisutviklingen og mulige finansielle ubalanser. Men norsk økonomi preges av ledig kapasitet og tilhørende lavt inflasjonspress. Hos våre handelspartnere blir det en enda lengre periode med nullrenter og lavt inflasjonstrykk, sier han.
Dørum utelukker ikke at Norges Bank jekker opp den såkalte rentebanen i neste uke med noen tiendelder lenger frem i perioden. En renteheving allerede i 2021 fremstår som for tidlig.
NHO spådde i april at boligprisene kunne falle med hele 12 prosent gjennom 2020 og 2021. Men boligprisene er kanskje det som har overrasket mest i år, det ligger ut fra de seneste tallene til Eiendom Norge an til en årsvekst på rundt 8 prosent.
Ikke bekymringsfullt
- Veksten er ikke bekymringsfullt høy, det er mer overraskende at veksten er såpass høy med det gjennomgående svake bildet vi har. Vi har måttet justere oss opp, og forklaringen mener jeg ligger i rentekuttene og det forholdet at de fleste av oss har beholdt jobben, sier Dørum.
NHO tror nå at boligprisene vil stige med 5 prosent i 2021 for så å halveres mot 2,5 prosent i 2023.
Næringslivets Hovedorganisasjon poengterer i rapporten at at 2020 er et unntaksår. Ikke siden spanskesyken herjet for hundre år siden og tok livet av et titall millioner mennesker, har et virus preget den økonomiske aktiviteten.
En alvorlig konsekvens av langvarig ledighet er at det kan svekke arbeidsevnen og potensielt føre til at folk forsvinner ut av arbeidsstyrken.
Ikke bærekraftig
Som følge av koronakrisen har regjering og storting kommet med store tiltakspakker som gir et gigantisk underskudd på statsbudsjettet og rekordhøye uttak fra oljefondet. NHO skriver at underskudd i denne størrelsesorden ikke er bærekraftig.
De omfattende koronatiltakene mot smittespredning har påført verdensøkonomien det verste tilbakeslaget i nyere tid.
Men, uansett er det grunn til å vente sterk vekst i det privat forbruket til neste år. Bedriftenes etterspørsel etter både arbeidskraft og investeringer kan komme sterkere tilbake når pandemien er nedkjempet, og usikkerheten redusert.
Sterk vekst
Samlet regner NHO med ganske sterk vekst i verden rundt oss, både neste år og de nærmeste årene deretter. Globalt kan verdensøkonomien vokse med hele 5,5 prosent i 2020. Det vil i så fall være godt over det som regnes som en langsiktig trendvekst
NHO spår at Norges handelspartnere får en vekst i økonomien neste år på 3,25 prosent og det samme i 2022.