NHO sier arbeidet med ordningen har tatt tid, men at de er glade for at dialogen med regjeringen har gitt en modell som hjelper noen av de mest utsatte bedriftene.

– De kan søke om en direkteoverføring som dekker deler av strømregningene de neste månedene. Det kan sikre både arbeidsplasser og livsverk, sier administrerende direktør Ole Erik Almlid i NHO like etter at ordningen ble kjent.

Les bakgrunn: Regjeringen gir tre milliarder i strømstøtteordning

– De som faller utenfor

NHO påpeker imidlertid at strømpakken må evalueres fortløpende for å se om den må forlenges eller oppskaleres.

– Ingen ordning er perfekt, heller ikke denne ordningen, sier Almlid.

– Det er naturligvis vanskelig for en NHO-sjef å se at de som faller utenfor, gjør det, når de burde vært en del av ordningen, sa Almlid.

– Vi hadde også ønsket at større bedrifter som er rammet, hadde fått mer støtte. Det lyktes ikke i denne omgang og må følges opp videre, sier han.

Skal ordningen avsluttes ved årsskiftet, slik regjeringen foreslår, legger NHO som premiss at et nytt og velfungerende fastprisregime er på plass til 1. januar.

De politiske reaksjonene på regjeringens støttepakke: – Rett i luksusfellen

– Heldigvis ikke bare lån

Etter to år med pandemi trenger ikke de små og mellomstore bedriftene mer lån nå. De er fornøyd med at regjeringen også foreslår direktestøtte.

– Vår umiddelbare reaksjon er at heldigvis er det ikke bare lån, for det siste de små og mellomstore bedriftene trenger nå, er mer gjeld etter to år med pandemi og økonomisk unntakstilstand, sier administrerende direktør Jørund Rytman i SMB Norge, organisasjonen for små og mellomstore bedrifter.

Han er likevel skuffet over at regjeringen ikke har valgt å fjerne eller redusere elavgiften, og han er skeptisk til om det som handler om energieffektivisering og enøktiltak, vil hjelpe små og mellomstore bedrifter.

– Mener man alvor og ønsker å treffe de minste bedriftene, bør man dekke langt mer enn 50 prosent, sier han.