- Jeg var av de mer pessimistiske for noen måneder siden, og dessverre har jeg fått rett. Jeg tror det går mye lenger tid før alt er som normalt igjen. Antakelig er vi langt inn i 2022.

- Sett over tid jeg er bekymret for at vi ikke har sett noen som helst bedring, eller vi har en liten bedring noen steder. Mange bedrifter går ut av 2020 og inn i 2021 med omsetningssvikt, og mange frykter konkurs. Vi må stålsette oss for at 2021 blir vanskelig, sier NHO-sjef Ole Erik Almlid til Nettavisen Økonomi.

Han peker på at vi har om lag 200.000 arbeidsledige, der mange bedrifter har måtte si opp folk. Selv om ledigheten er vesentlig lavere enn i mars, er den fortsatt altfor høy. Det jeg er mest bekymret for, er langtidsledigheten og varig utenforskap, fortsetter han.

NHO gjør månedlige medlemsundersøkelser om blant annet ordreinngang og etterspørsel, planlagte oppsigelser, likviditetsproblemer og konkursfrykt. Den seneste undersøkelsen ble avsluttet 15. desember, der snaue 3000 medlemsbedrifter har svart.

Les også: NHO frykter vaksinesmell for norsk økonomi

Sterkt inntrykk

- Vi kommer til å miste bedrifter som gjerne skulle ha vært reddet. På meg personlig gjør det et sterkt inntrykk når jeg møter disse bedriftseierne som sier de har gjort alt. Makroøkonomisk mener jeg det er riktig av storsamfunnet å bruke midler på at bedriftene overlever og at vi unngår høy arbeidsledighet.

Almlid sier at ledigheten må gå ned, det er det viktigste temaet fremover, og det er avhengig av hvilken politikk som føres.

- I den seneste undersøkelsen, hva er de største bekymringene til medlemmene?

- Det er at de ikke klarer å opprettholde aktivitetene, eller at de er vanskelig å gjennomføre i 2021 som følge av smitteverntiltakene, samt at ordre faller bort.

NHO-sjefen er bekymret for at medlemsbedriftene ikke får holde på med det de er best til: Å drive virksomhetene og utvikle dem, og å sikre folk jobb. I tillegg står norsk næringsliv overfor klimaomstillinger.

Les også: Ny rapport: Dårlig nytt for deg som ikke har bundet renten

Fartsblinde

- Vi hadde 65.000 ledige da koronakrisen kom, og de er fortsatt ledige. Vi har mange langtidsledige ungdom og innvandrere. Jeg er redd for at vi blir fartsblinde av at ledigheten er så stor, men vi må ikke tåle det, advarer Almlid.

Han forventer nå at den politiske debatten i valgåret 2021 i stor grad handler om å sikre at folk har jobber. Kontrastene er store. I 2019 var mangelen på arbeidskraft en av bekymringene for NHO.

- Den mangelen kommer igjen, så vi må ha en kompetansepolitikk som stimulerer i en ny retning. Politikk kan ikke løse alt, men varig utenforskap er den største bekymringen, gjentar NHO-sjefen.

Ett lyspunkt

På spørsmål om hvor bekymret han generelt er på en skala fra 1 til 10, svarer Almlid at det er litt vanskelig å svare på. Det er avhengig av sammensetningen. Men han er «absolutt på over 5».

- Lyspunktet er å få vaksinen på plass, slik at hoteller og utesteder kan komme i gang igjen. Og så må vi ha en politikk som hjelper de sunne bedriftene gjennom krisen. Jeg vet det går bra på et eller annet tidspunkt, men jeg er ikke av de som tror det kommer en rask bedring, svarer Almlid.

Innenfor bransjene reiseliv, luftfart transport og servicenæringer er konkursfrykten størst. Dette er bransjene som er hardest rammet og minst optimistisk, og disse bransjene er også sterkt avhengig av lettelser i smitteverntiltakene.

Les også: Fersk rapport: DNB med gladmelding til nordmenn

Paradoks

Men tilsynelatende er ikke utviklingen i antall konkurser så ille i koronaåret 2020 hvis vi ser på totaltallene. Flere statistikker viser faktisk en nedgang fra 2019. Men spørsmålet er om konkursbølgen er forsinket, at den kommer først neste år.

- Det er et veldig godt spørsmål, sier Almlid.

14 prosent av medlemsbedriftene svarer i desemberundersøkelsen at de frykter konkurs.

- Det er et høyt antall. Mange bedrifter har brukt opp egenkapitalen og er usikre på fremtiden. Jeg er redd vi vil se en del konkurser i første halvår av 2021 vi veldig gjerne skulle ha foruten.

Og for mange av de hardest rammede bedriftene innenfor reiselivs- og restaurantbransjen kan det bli stygt. Restaurantene håpet på den viktige julebordsesongen, men den ble i praksis avlyst.

Stor forskjell

- Lyset i tunnelen er en vaksine, men det er stor forskjell om den kommer i mars eller april kontra oktober eller november, sier Almlid.

NHO-sjefen mener vi er veldig avhengig av et vellykket vaksineprogram for å kunne fjerne smitteverntiltakene. I så måte er det kommet lovende meldinger de seneste ukene.

- Det er nøkkelen for komme i gang deler av næringslivet, men noen vil slite uansett, som de ordrebaserte næringene, sier Almlid.

- Hvilke tiltak må myndighetene komme med for å dempe skadevirkningene?

- Vi har allerede en kompensasjonsordning som går ut i mars. Den må ikke slutte da, men videreføres. Det er det nye signalet nå fra oss for å berge bedriftene i en enda mer krevende situasjon.

Må forlenges

- Så må vi åpne for å forlenge permitteringsperioden, som også går ut i mars. Vi må holde de permitterte, antakelig til over sommeren, og ikke sende dem ut i ledighet, advarer Almlid.

Den nye kompensasjonsordningen til bedriftene kommer først i januar. Etter forhandlinger i Stortinget ble det enighet om at kompensasjonsgraden for bedriftenes faste, uunngåelige kostnader blir 85 prosent i november og desember og deretter 80 prosent for januar og februar.

Les også: Asheim ber ledige nordmenn delta i vinterfisket

- Nå må ordningen virke og fortsette. Det er synd at den kommer så sent, men det var dessverre ikke mulig for staten å få til noe raskere. Undersøkelsen viser at 16 prosent av medlemsbedriftene rapporter om likviditetsproblemer, sier Almlid.

- Frykter du at bankene vil knipe igjen mer, fordi egenkapitalen til bedriftene er svekket og dermed sikkerhetene?

- Heldigvis gjelder fortsatt statsgarantiene som ble lansert i de første pakkene. Det er et godt samarbeid bankene og det lokale næringslivet, og vi oppfordrer bedriftene til å snakke med banken sin hvis de ikke har gjort det.