Gå til sidens hovedinnhold

Nicolai Tangen løste aksjefloken med «blind trust» og kan starte i Oljefondet

Nicolai Tangen setter bort milliardformuen og kan starte i Oljefondet uten vesentlige interessekonflikter.

Det er en god løsning som sikrer at Nicolai Tangen kan begynne som leder for Statens pensjonsfond - utland (Oljefondet) uten å være i stadige interessekonflikter.

Interessant nok har Nicolai Tangen nå valgt samme metode forretningsfolk og andre milliardærer bruker når de blir innvalgt til verv i Storbritannia og USA, for eksempel. En «blind trust» (eller et fond du ikke har innsyn til) er i praksis å overlate formuen til noen andre og gi dem frie hender, uten rett til innsyn underveis. Så vil tiden vise hvordan det gikk.

Nicolai Tangen vil fortsatt eie utenlandske aksjer for milliardbeløp, men setter bort forvaltningen til et eksternt selskap med alle fullmakter. Og det viktige: Tangen selv vil ikke vite hvilke aksjer han eier eller ikke eier mens han er oljefondsjef.

Dette er en klassisk «blind trust», og her helt på linje med løsningen jeg så på saken i min kommentar for 24 dager siden: «Han kan opprette en såkalt «blind trust», noe som er vanlig i slike situasjoner. I en slik eierform vil ikke Nicolai Tangen verken ha innflytelse på forvaltningen eller investeringsbeslutninger - han vil enkelt sagt ikke vite han han eier før han får tilbake trusten etter endt tid i Oljefondet».

Ideen om en «blind trust» ble gjentatt på nytt for fjorten dager siden. Dette er nemlig en internasjonalt vanlig metode når folk med formuer fra næringslivet trer inn i offentlige stillinger.

Les også

Nicolai Tangen kan bruke Donald Trumps metode for å bli sjef for Oljefondet

Løsningen kom på bordet i dag. Forvaltningen av milliardverdiene settes bort til Gabler, og Tangen setter en uavhengig advokat mellom seg og forvaltningsselskapet.

Som det heter i vedlegget til arbeidsavtalen:

«Nicolai Tangens investeringer i AKO-fondene overføres til forvaltning etter en «blind trust»-modell. Selskapet Gabler gis et diskresjonært forvaltningsmandat, som også åpner for at midlene kan plasseres i andre fond utenfor AKO-systemet etter Gablers beslutning. Videre oppnevnes en uavhengig fullmektig («Proxy») som skal ivareta Tangens interesser overfor Gabler og motta all rapportering fra Gabler. Informasjonen skal ikke gå videre til Nicolai Tangen personlig».

Dette er en løsning på den umulige situasjonen som ville oppstått hvis Nicolai Tangen personlig drev aksjehandel i samme marked som Oljefondet. Representantskapet i Norges Bank og ulike kommentatorer har med rette slått ned på muligheter for interessekonflikter og brudd på det etiske regelverket.

Les også

Det vanskeligste hinderet gjenstår for Nicolai Tangen og Oljefondet

Nå er kritikken hørt og oppfattet, og Nicolai Tangen og Norges Bank har kommet kritikerne i møte. Det var også nødvendig.

Etter min mening er en «blind trust» en vanntett og god løsning. Det kan sikkert lages konspirasjonsteorier, men de har formodningen mot seg. En aktør som Oljefondet må kunne ansette forvaltere som har formue og erfaring fra aksjemarkedet. Og når man først gir bort syv milliarder kroner av formuen sin til en stiftelse for å kunne starte i Oljefondet, så er det lite trolig at Nicolai Tangen etterpå skulle drive med svindel for småpenger.

Likevel er det viktig at hans personlige formue ikke influerer på jobben i Oljefondet. Tangen må ta vanskelige valg om kjøp og salg av aksjer, obligasjoner og eiendom og stå i en kontinuerlig debatt om risiko, etikk og skatt. Det vil være ødeleggende for tilliten om han løpende måtte forklare likheter og forskjeller på hvordan han forvalter sin egen formue, og vår felles nasjonale formue. Nå får han det enkelt - han vil i praksis være blind.

Dessuten er proxyen - eller brannmuren - Haakon Blaauw, en næringslivsadvokat med lang erfaring fra Wikborg Rein, med solid bakgrunn fra aksjerett og finans. Blaauw har vært ute for mange tøffe kamper i næringslivet tidligere, og vil nok være pinlig nøyaktig som en slags membram mellom Tangen og Gabler.

Med forvaltningen av milliardformuen til Nicolai Tangen har Gabler tatt et langt steg inn i offentligheten. Gabler startet som forvalter av pensjonskasser og tok over DNB Pensjonstjenester i 2015. Rundt 70 prosent av Gabler ble solgt til delvis sveitseide Nordic Insurance Consolidation Group i fjor høst.

Dessuten, og det er litt morsomt for Nettavisen og NA24: Vår mangeårige blogger Trym Riksen ble akkurat ansatt som leder for porteføljeforvaltningen i Gabler.

Alt i alt er det bra at den langdryge ansettelsen av Nicolai Tangen nå er over, men det står igjen et inntrykk av en dårlig håndtert ansettelsesprosess fra Norges Banks side. Det begynte med en headhunter som var bekjent av Tangen under oppveksten, og har fortsatt med lovbrudd og uklarheter.

Nå trer Nicolai Tangen naturlig nok ut av alle verv i AKO-selskapene. For som det heter i vedlegget til ansettelsesavtalen: «Den nye strukturen tar sikte på å redusere den rettslige risikoen for konsolidering, håndtere relevante interessekonflikter og ellers ivareta omdømmet til Norges Bank».

Det er ikke et sekund for tidlig, og nå er det opp til Nicolai Tangen å vise at han klarer å løfte avkastningen til vår felles pensjonskasse.

PS! Hva mener du? Er dette en tilfredstillende løsning? Skriv et leserbrev!

Kommentarer til denne saken