Gå til sidens hovedinnhold

Nicolai Tangen taper minst 30 milliarder kroner på å bli sjef for Oljefondet

Nicolai Tangen vant kampen om toppjobben, men lider et enormt personlig økonomisk tap.

Når Nicolai Tangen tar over som sjef for Oljefondet, må han kvitte seg med eierskapet i AKO Capital og fondsandeler. Denne operasjonen vil koste Tangen enorme beløp, men vil også bety milliardtap for den norske statskassen.

- Hadde jeg visst hvordan dette endte, ville jeg ikke gått på det første jobbintervjuet, sa Nicolai Tangen da løsningen ble presentert. - Jeg tror det er fair å si at sentralbanksjef Øistein Olsen skylder meg en øl!

Pengemaskin
Før prosessen med Oljefondet begynte eide Nicolai Tangen 66 prosent av forvaltningsselskapet AKO Capital LLP i London. Eierskapet ga rett til en del av overskuddet på forvaltningen av 18,4 milliarder dollar på vegne av kunder.

Siden Tangen startet AKO Capital i 2005 har selskapet vært en pengemaskin, og Tangen hadde rett på årlige utbetalinger beregnet til 2,4 milliarder kroner. Denne eierandelen vil han nå gi til den veldedige stiftelsen AKO Foundation.

Nettavisen har snakket med flere innsidere i bransjen, og deres konservative anslag er at Tangen kunne fått 25-30 milliarder kroner for eierandelen han nå gir bort gratis, eller drøyt 10 ganger årlig overskudd. Til sammenligning hadde det børsnoterte ABG Sundal Collier i fjor et overskudd på 194 millioner kroner, og verdsettes til 2,0 milliarder kroner på børsen - altså drøyt 10 ganger overskuddet.

Milliardtap
I tillegg selger Nicolai Tangen sine fondsandeler på fem milliarder kroner og setter pengene i banken. I snitt har AKOs fondskunder hatt årlig verdistigning på 16,64 prosent de siste 14 årene, mens Tangen neppe får mer enn rundt en prosent i banken.

Det innebærer at Tangen de neste fem årene vil få 700-750 millioner kroner mindre i årlig avkastning enn han ville fått i aksjemarkedet gjennom AKO, gitt at forvalterne fortsatt klarer å skape like god avkastning. Etter fem år betyr det et nytt tap på 3,5-4,0 milliarder kroner.

Økt formueskatt
Til nå har Nicolai Tangen vært skattemessig bosatt i Storbritannia, men jobben i Oljefondet gjør at han flytter hjem til Norge med det han har igjen av sin formue. Totalt er det snakk om syv milliarder kroner i kontanter som skal stå i ulike banker.

Skattemessig er milliarder i bankinnskudd bortimot det minst lønnsomme man kan gjøre, siden det ikke er noe verdifradrag før formueskatten beregnes (i motsetning til eiendom og aksjer, som får en rabatt).

Syv milliarder kroner i banken gir 0,85 prosent årlig formueskatt, eller en årlig skatteregning på rundt 60 millioner kroner.

Taper pengeverdi
Hva Tangen får i innskuddsrente er ikke godt å si. DNBs beste rente akkurat nå er 0,7 prosent, mens noen sparebanker opererer med renter på 1,2 prosent, men dette er for mindre innskudd.

Trolig går rentene akkurat med til å dekke formueskatten, slik at det ikke blir noe igjen til å kompensere for prisstigningen. Legger vil til grunn Norges Banks anslag, blir prisstigningen de neste fem årene på pluss/minus 10 prosent - altså et nytt tap for Tangen på rundt 700 millioner kroner for de omlag syv milliardene han har i banken, totalt sett.

Advokatutgiftene blir lommerusk
På toppen av dette kommer noen titalls millioner kroner i advokathonorarer og andre omkostninger, men det blir for lommerusk å regne.

Regnestykket blir uansett formidabelt:

  • Gir bort eierandeler i AKO Capital: 25-30 milliarder kroner
  • Tapt avkastning på fondsandeler: 3,5 - 4,0 milliarder kroner
  • Formueskatt på bankinnskudd: 0,3 milliarder kroner
  • Tapt pengeverdi på bankinnskudd: 0,7 milliarder kroner
  • TOTALT TAP PÅ OLJEFONDJOBBEN: 35-40 milliarder kroner

Også statskassen taper penger
Den siste runden med Stortingets finanskomité kostet Tangen de 44 prosentene han satt igjen med i AKO Capital LLP. Disse verdiene blir nå overført til en veldedig stiftelse i Storbritannia, og langt utenfor rekkevidden for norske skattemyndigheter.

Hvis Nicolai Tangen hadde fått beholde disse eierinteressene gjennom en såkalt «blind trust», ville både årlig fortjeneste og formue etterhvert blitt skattbar i Norge.

Her ville han riktignok fått verdsettelsesrabatt, men hvis man regner med en skattemessig formue på for eksempel 15 milliarder kroner, ville det gitt 130 millioner kroner rett i statskassen - og årlig inntektsskatt på toppen. Det er neppe noen overdrivelse å anslå at den norske statskassen tapte milliardbeløp i skatt på den siste strafferunden.

Kommentarer til denne saken