Oljefondssjefen Nicolai Tangen tjente 6,87 millioner kroner i 2022. Det viser den rykende ferske årsrapporten fra Oljefondet.
Tangen rettet senest i januar på toppmøtet i Davos blikket mot skyhøye økonomiske pakker til styreledere og konsernsjefer, som ofte er én og samme person.
– I mange tilfeller stjeler toppledelsen pengene våre i fullt dagslys. Det er ikke alltid samsvar mellom utviklingen i verdiskapingen i selskapene og det ledelsen får betalt, sa han den gang.
Året før, altså i 2021, tjente Tangen 6,29 millioner kroner. Det betyr en lønnsoppgang på 9,22 prosent.
Middagen etter sentralbanksjefens årlige tale
Nei til massiv lønnspakke
I 2021 stemte fondet mot den astronomiske lønnspakken til Apple-sjef Tim Cook. I fjor stemte de også imot mot Coca-Cola-sjef James Quinceys lønnspakke, og har gjort det samme også hos teknologigigantene IBM og Intel.
– Vi gjør det for å ivareta investeringene våre og for å tjene penger. Disse tingene henger sammen med god avkastning både på kort og lang sikt, sier han.
Oljefondet kjemper for at styreleder og administrerende direktør i selskapene skal være to uavhengige personer.
– Styreleder skal blant annet passe på at belønningen til toppsjefen er i samsvar med verdiskapingen for aksjonærene. Denne kontrollfunksjonen blir kraftig svekket når styreleder og konsernsjefen er samme person, sa Tangen i Davos.
Han kan kjøpe seks Teslaer til hver nordmann
Ingen lønnsfest for ledere i staten
Årslønnen for ledere i staten økte i snitt med 3,3 prosent i fjor.
Statens lederlønnssystem omfatter 233 av statens øverste ledere, blant annet departementsråder og ekspedisjonssjefene i departementene, og toppledere i større etater, statsforvaltere og politimestre.
– Departementene ble før årets lønnsoppgjør pålagt å vise særlig moderasjon og sørge for at gjennomsnittlig årslønn på lederlønnssystemet ikke økte mer enn rammen for frontfaget. Jeg er glad for at vi lyktes med det, sa kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) tidligere denne måneden.
Ledere på SLS har en gjennomsnittlig lønnsøkning på 2,8 prosent mot 3,0 prosent i frontfaget om man ser de siste fem årene samlet.
Stemte mot lederlønninger
Fondets representanter stemte på over 120.000 vedtak på mer enn 12.000 selskapsmøter i fjor.
– Generelt støtter vi styrenes innstilling, men i rundt en tredel en sakene har vi stemt imot, sa Carine Smith Ihenacho, som er direktør for eierskap og etterlevelse i sentralbanken.
Det har blant annet dreid seg om uenigheter rundt hvem som skal sitte i styrene og i noen tilfeller hvem som skal være styreleder. Fondets representanter har også strammet inn på stemmegivningen rundt direktørlønn, som har hatt en stadig tiltakende vekst, og sjenerøse bonusutbetalinger, ifølge Ihenacho.
– I 2021 hadde medianlønna til konsernsjefen i de 500 største selskapene steget til 15 millioner dollar – altså rundt 150 millioner kroner. Disse økningene er særdeles kostbare og ikke i aksjonærenes interesse, sa Ihenacho.