Gå til sidens hovedinnhold

Nina Jensen om norsk oljekutt: - Det kommer til å ta tid, være smertefullt og kostbart

Siv Jensens lillesøster er ikke i tvil om hva hun mener om oljenæringens fremtid.

FORNEBU (Nettavisen Økonomi): - Jeg mener det er et utrolig fordummende argument. Det blir som å peke på hverandre i sandkassen.

Nina Jensen er klar i sitt svar når vi treffer henne ute på Akers hovedkontor på Fornebu. Hun har akkurat svart på et av sommerens store stridstemaer i klimadebatten:

- Hvis Norge slutter å produsere olje og gass, vil ikke da produksjonen dukke opp i andre land i form av enda skitnere utslipp?

Jensen mener professor Victor Norman hadde et «utrolig godt poeng» i DN for noen uker siden. Der pekte han på at noen hevder det ikke betyr noe for klimaet om Norge slutter å produsere olje og gass. Andre land vil fylle tomrommet om vi slutter.

Les også: Nina Jensen mistet sitt livs kjærlighet syv måneder etter at bildet ble tatt: - Livet nå er grått og fargeløst

Meningsløst

Det er ifølge Norman like meningsløst som å si at det ikke hjelper å gå over til elbiler i Norge, fordi bensinen vi slutter å kjøpe kommer til å være solgt til noen andre.

«Man må ha vært fraværende i første time i mikroøkonomi om man tror at det ikke betyr noe for pris og mengde om en ikke-ubetydelig selger eller kjøper forsvinner fra markedet. Norge er et lite land, men vi står for to-tre prosent av den samlede petroproduksjonen i verden, så helt ubetydelig er vi ikke», skrev blant annet Norman.

- Vi sender noen ganske kraftfulle signaler til andre deler av verden som en stor oljeproduserende nasjon: Nå tildeles ingen flere lisenser, for det er ikke rom for ny produksjon av olje, gass og kull. Det er klart det har en betydning, sier en tydelig Jensen.

- Men Norges oljeproduksjon er nesten halvert fra toppen i 2001, uten at verdens produksjon av olje har gått ned av den grunn?

- Dette er ting som tar tid. Det krever en ganske betydelig omstilling hjemme og ute hvis vi skal klare å nå klimamålene. Olje og gass er fremdeles den dominerende energibæreren i verden og finnes i stort sett alle produkter i samfunnet vårt.

Det er ingen som kan tro at dette blir enkelt, og det finnes ingen magisk grønn knapp som gjør at vi får til omstilling over natten. Men hvis alle fortsetter som før, blir det ingen endring, og du får heller ikke drevet frem de nødvendige alternativene, svarer Jensen.

Les også: Vil ha slutt på oljeleting umiddelbart: - Dårlig etikk og dårlig butikk

Ingen nye lisenser

Det viktigste for henne er at vi stopper tildelingen av nye lisenser og ikke har ny leteaktivitet. Vi har allerede funnet langt mer olje og gass enn det kloden tåler. Det kommer nye rapporter nærmest daglig som viser hvor alvorlig situasjonen er at vi kommer ikke til å nå de vedtatte klimamålene. Da må man ta strammere grep.

- Det er ingen, ei heller miljøaktivister, som har sagt at vi skal skru igjen krana over natten. Men ved at man ikke igangsetter nye olje- og gassprosjekter, kan vi bruke den verdifulle kompetansen, erfaringen og teknologien til nye industrieventyr som «redder verden».

Jensen peker på at både Norge og resten av verden i dag er ekstremt avhengige av oljebaserte produkter. Det er olje i stort sett alt vi bruker. Vi må i økende grad stoppe å produsere det som forårsaker problemet og tvinge frem nyskapninger som skal erstatte det.

- Det kommer til å ta tid, være smertefullt og kostbart. Men jo lenger vi venter, desto verre blir det, sier en engasjert klimaforkjemper.

Les også: Oljebrølet: Det kan være lurt å lytte i stedet for å stemple

Rasering

Det er hevdet at for å nå utslippsmålet i 2050 med 70 prosent av energiproduksjonen komme fra sol og vind. Det krever kanskje en rasering av naturarealer tilsvarende India, drøyt 3,2 millioner km2. Jensen deler ikke den vurderingen.

- Vi har rasert store deler av kloden til nå, uten at det i veldig stor grad kan tilskrives fornybar energi. Det er igjennom all mulig annen aktivitet vi bedriver. WWF Verdens naturfond har vist at vi med dagens teknologi kan være hundre prosent fornybar innen 2050. Det kan skje til tross for et økende energibehov og uten å rasere viktige naturområder, sier den tidligere WWF-lederen.

- Er urørt natur det viktigste grønne grepet vi kan gjøre?

- Det er et av mange viktige grep. Vi vet eksempelvis at myr og andre viktige karbonlagre i skog må være intakt dersom vi skal ha noen som helst sjanse til å nå klimamålene, men også ha en levelig klode.

Marinbiologen Jensen sier vi trenger trær, tareskog, intakte havområder for å sikre nok oksygen til oss, livet på jorden, og alt det vi produserer i havet. Hun mener vi må se på løsninger som eksempelvis det havvind i kombinasjon med større industriparker til havs kan produsere tare, mat og andre verdifulle materialer.

Les også: Beskylder oljelobbyen for skitten valgkamp: - Dundrer videre med sine løgner

Evigvarende galopp

- Og så må vi bruke den eksisterende bygningsmassen til å produsere mer energi, som å kle alt av bygg med solcellepaneler. Vi kan fjerne tidligere industriområder og erstatte dem med fornybar produksjon, øke satsingen på batterier og iverksette viktige energibesparende tiltak.

- Forbruksmønsteret vårt må legges om. Vi løper i en evigvarende galopp, der økt forbruk, økt reisevirksomhet, økt «alt» er det eneste saliggjørende. Samtidig ødelegger vi oss selv og kloden.

Enkelte frykter at en storstilet industrialisert utbygging av havvind kan gå ut over gyteplasser.

- Havvind må som med all annen industrivirksomhet gjøres på en bærekraftig måte. Det er fortsatt mye man ikke vet om havvind, og det er viktig å få på plass den kunnskapen, slik at en satsing kan gjøres på en skikkelig måte, parerer Jensen.

Ganske skeptisk

Hun er «ganske skeptisk» til å bygge flere vindturbiner på land og vil ikke kle «hvert nes i Norge» med turbiner.

- Vi må plassere denne typen energiproduksjon der man får mest mulig valuta for pengene og som får minst innvirkning på naturen. Men vi er på et stadium der vi må tåle en viss mengde med naturinngrep for å løse de formidable utfordringene vi har.

- Det må skje konsentrert der det har minst innvirkning og vi må i økende grad sette av store sammenhengende arealer på land og til havs til verneområder som ikke skal røres.

- Hva med utbyggingen av mer vannkraft?

- Jeg vil i første omgang anbefale å ruste opp og oppgradere de eksisterende anleggene, her er det et ekstremt stort potensial å hente. Igjen, vi har allerede rasert så mye av naturen til å bygge det samfunnet vi har i dag, og vi har ikke noe mer natur å miste, svarer Jensen.

Skeptisk

Enkelte har tatt til orde for kjernekraft som en del av den grønne løsningen, blant annet kjerneforsker Sunniva Rose. Den tidligere WWF-lederen er skeptisk, hun mener det fortsatt er et betydelig uløst lagringsproblem knyttet til kjernekraft.

- Selv om man har gjort gode fremskritt på sikkerhet og andre utfordringer mer kjernekraft, vet vi at verden kan være forsynt med hundre prosent fornybar energi uten kjernekraft. Da skjønner jeg ikke hvorfor vi skal satse på det, når klimautfordringene kan løses med blant annet sol og havvind.

Jensen har siden 2018 ledet Røkke-selskapet REV Ocean etter å ha vært i WWF i hele 15 år. Selskapet jobber med marinbiologens hjertebarn, å redde livet i havet. Sentralt i satsingen står forsknings- og ekspedisjonsskipet REV Ocean.

- Byggingen av skipet er dessverre forsinket. Vårt beste anslag er tre til fem år, men vi håper å få skipet på vannet tidligere. I mellomtiden bruker vi tiden godt sammen med partnere for å utforske andre løsninger og tilby våre folk og vårt utstyr.

Mange smarte

- En viktig del av vår filosofi er samarbeid og åpen deling for å hjelpe andre med å lykkes. Det er mange smarte mennesker der ute, men som sliter med å få realisert løsningene sine og ha tilgang til partnere, eksperter og kapital.

- Det er næringslivet som skal utvikle de klimavennlige løsningene?

- Ja, i veldig stor grad, og det er Aker-systemet et strålende eksempel på. Her foregår den grønne omstillingen i praksis. Det må stilles strengere krav til alle deler av næringslivet og industrien for til å løse rette opp i de feilene utfordringene vi står overfor.

Jensen viser til den nye klimaindeksen fra PwC, der bare fire av de hundre største norske selskapene som har utslippskutt som monner og som kutter i tråd med Paris-avtalen. Hun er også opptatt av at staten og de folkevalgte sørger for at forurenser betaler.

Les også: Sjeføkonom advarer mot norsk oljestans: - Vil gi mer skade på miljøet

Kraftig opp

- Det er et opplest og vedtatt prinsipp, men som ikke etterfølges i praksis. CO2-avgiften må kraftig opp, det må koste å ødelegge kloden, og det må lønne seg å redde den, sier Jensen. Hun vil i større grad ansvarliggjøre styrene og investorene for utslippene, men også ha en gulrot i form av bonuser for de som tenker grønt.

Miljøforkjemperen valgte altså for tre år siden å gå inn i et konsern som historisk har store satsinger og verdier innenfor den brune sektoren. Jensen sier det var en av grunnene til at hun brukte lang tid før hun takket ja til stillingen.

- Samtidig ser jeg på mange måter at dette konsernet er et Norge i miniatyr, der man realiserer den grønne omstillingen i full fart. Det synes jeg er utrolig spennende. Bare på det siste drøye året har Aker-konsernet økt verdiskapningen fra grønne industrier til nærmere 25 prosent av totalen i konsernet.

- Sånn sett er det utrolig spennende å få være med på den reisen. Aker har en fantastisk og verdifull kompetanse fra offshore-sektoren, det er det som er Norges fortrinn og som vi må bruke for alt den er verdt.

Inspirerende

Hun bedyrer at det er «veldig inspirerende» å være her. Aker-konsernet spinner ut det ene grønne selskapet etter det andre som skal være med på å løse de store bærekrafsutfordringene i verden.

Men Aker-sjef Øyvind Eriksen uttalte nylig til Nettavisen at konsernet har ingen ambisjoner om å gå ut av olje og gass. Jensen parerer det med at hun jobber verken for Aker eller med de prosjektene og kan ikke holdes ansvarlig for hva disse selskapene velger å gjøre.

Hun synes det er veldig gøy å se at Aker nå bygger nye industrieventyr på ryggen av de gamle.

- Det er det som er det grønne skiftet i praksis.

Endelig tema

Mandag er det stortingsvalg, og det ligger an til et regjeringsskifte. Jensen håper på en endring i klimapolitikken og sier at klima endelig er blitt et tema i den norske valgkampen.

- Ja, det er første gang og på overtid. Det er mange som føler de ikke har noen mulighet til å dytte verden i riktig retning, men nå har de muligheten sørge for å gi stemme til et parti som er på parti med miljøet.

Hun vil ikke si hva hun skal stemme, men det blir nok neppe partiet til storesøster Siv. På spørsmål om klimamotpolen til Fremskrittspartiet - MDG - er for ekstreme i sine krav og mangler et helhetlig perspektiv, svarer Jensen:

- Jeg tror det er mange partier som er litt for polariserende og populistiske i sin tilnærming, men jeg ønsker ikke å kommentere enkeltpartier. Her må folk gjøre seg opp sin egen mening. Det finnes gode partitester som gir deg en god indikasjon på hva du kan velge.