Gå til sidens hovedinnhold

Noe er alvorlig galt med norsk bistand til fattige land

Norge bruker enorme beløp på bistand, men det er liten interesse for å kontrollere resultatene. Tåler ikke bistands-milliardene dagens lys?

Norge er best i verden på bistand når bistanden måles i antall kroner per innbygger. Rundt 1,1 prosent av brutto nasjonalinntekt går til bistand.

I 2020 utgjør dette 39,2 milliarder kroner.

Manglende kontroll har vært påpekt lenge

Med så mange milliarder som går til bistand til fattige land skulle vi tro det var store interesse for resultatene. Hjelper bistanden, og blir pengene brukt på rett måte?

Slik er det ikke. Norsk bistandspolitikk har vært, og er, en konkurranse om å bevilge mest penger. KrF er ivrigst, men også partiene på venstresiden er veldig glade i å bruke statens penger på bistand.

Oppsummert er bistandspolitikken et samrøre med ulike mål ispedd klare egeninteresser både fra politikere, diplomati og frivillige organisasjoner

Opp gjennom årene har Riksrevisjonen gjentatte ganger kommet med kritikk av hvordan bistandsmidlene brukes. I en rapport fra 2019 kom Riksrevisjonen med til dels kraftig kritikk mot manglende kontroll med bistandsmidler som går til utdanning.

Les også: Brasil mener Norge har kastet bort åtte milliarder på regnskog - Norge mener det har vært «en stor suksess»

I 2015 fremla Riksrevisjonen en rapport med tittelen «Bistand til godt styresett og antikorrupsjon i utvalgte samarbeidsland». Også der kom det sterk kritikk som gikk på manglende kontroll og måloppnåelse.

Samrøre med andre politiske mål

Norsk bistandspolitikk har fra starten av vært preget av ulike politiske motiver. Å fremme menneskerettigheter har vært sentralt i bistandspolitikken lenge, og er et sentralt element også i bistandsbudsjettet for 2020. Dette kan selvfølgelig bli vanskelig i praksis, fordi norsk bistand går til mange land der det er omfattende brudd på menneskerettighetene.

Dette må også sees i sammenheng med Norges rolle innen fredsdiplomati og med ambisjoner om å være en slags humanitær stormakt. Dette skaper selvsagt gode muligheter for både diplomatiske karrierer og utenrikspolitikere som kan få vist seg frem internasjonalt.

Ikke minst utallige frivillige organisasjoner, som i virkeligheten er statens forlengede arm, har kunnet vokse voldsomt på denne politikken. Professor Terje Tvedt dokumenterer dette godt i den svært lesverdige boken «Det internasjonale gjennombruddet».

Les også: Norge har brukt 280 milliarder på bistand - mer enn 52.000 kroner for hver eneste innbygger

I de senere årene har klima blitt et nytt politisk motiv som i økende grad bakes inn i bistandspolitikken. Dette er viktig for regjeringen, der det heter at «Bærekraftsmålene og 2030-agendaen danner plattform for utviklingspolitikken».

Oppsummert er bistandspolitikken et samrøre med ulike mål ispedd klare egeninteresser både fra politikere, diplomati og frivillige organisasjoner.

Hvorfor er Palestina en yndling?

Et sted hvor menneskerettigheter er problematisk er hos Norges bistandsyndling Palestina. Ingen områder i verder mottar mer bistand per innbygger.

Det er sterke følelser knyttet til Palestina - særlig fra venstresiden i norsk politikk. På 1990-tallet sto Norge i spissen for den såkalte Oslo-prosessen som skulle danne grunnlaget for et veikart for fred og en palestinsk stat. I ettertid har Oslo-prosessen og Oslo-avtalene vist seg å være bortimot fullstendig mislykket.

Men pengestrømmen fra Norge har ikke stoppet. Snarere tvert imot. Norge er leder for Giverlandsgruppen for Palestina og betaler rundt 600 millioner i året.

Pengesløseriet og feilslått bistand får fortsette

Det er ikke bare resultatene fra fredsprosessen som har uteblitt. Også hva pengene brukes til er svært tvilsomt. Det har tidligere kommet frem at de palestinske selvstyremyndighetene betaler rundhåndet til familiene til terrorister som har mistet livet.

Det er kanskje ikke så rart at myndighetene ikke er interessert i å gjennomgå resultatene. Da blir det avslørt hvor håpløst dette er, og det vil jo ikke palestinavennene som er pådrivere for politikken. Når man ser hvor håpløse resultatene er, kan man virkelig spørre hvorfor Palestina er en slik yndling for norsk bistand.

Korrupsjon i Brasil

Samrøret av fredsdiplomati, politiske sympatier og bistandspenger som går til terroristers familier i Palestina er ille. Likevel er det ikke det spor bedre der klima er hovedgrunn for bistanden.

Les også: Her går Norges prestisjeprosjekt og 8 milliarder kroner opp i røyk

Norge har betalt Brasil 8,2 milliarder kroner for å redde regnskogen. Dette kom i gang under Stoltenberg-regjeringen og Brasils tidligere president Lula de Silva som var på statsbesøk i Norge i 2007. Stoltenberg og den venstreorienterte Silva fant tonen og året etter ble Amazonas-fondet opprettet.

Deretter begynte milliardene fra Norge å rulle.

Utbetalingene til Amazonas-fondet er stoppet fordi Brasils nye president Jair Bolsonaro, som ofte blir kalt tropiske Trump, ikke følger opp vern av regnskogen.

Norgesyndlingen de Silva har derimot blitt dømt for korrupsjon. I Brasil er korrupsjonen omfattende og det er svært vanskelig å etterprøve hvor de over åtte milliardene kroner fra Norge har tatt veien. Uansett er fasiten så langt at pengene er borte samtidig som regnskogen brenner.

Bistandsmidler til skatteparadiser

At det er sammenheng mellom bistand og korrupsjon er kjent. I en forskningsrapport som Verdensbanken nylig offentliggjorde, ble det vist en klar sammenheng mellom utbetaling av bistandsmidler og overføringer til skatteparadiser fra de samme landene.

Bistandsmidler havner i lommene på elitene og overføres til kontoer skjult i skatteparadiser.

Nettavisen Pluss: - Jenta var på et toalett, mens guttene ventet i kø utenfor for å ha sex med henne

Verdensbanken holdt lenge tilbake denne rapporten, som er skrevet av blant annet den norske BI-forskeren Jørgen Juel Andersen, antakelig fordi innholdet var ubehagelig. Heller ikke Verdensbanken synes veldig interessert i å se bistand etter i kortene.

Noe er alvorlig galt

Bistandsfeltet er en røre av gode intensjoner og interesser uten særlig fokus på resultater. Kombinert med mottakerland preget av menneskerettighetsbrudd og korrupsjon, bærer dette lett galt av sted.

Samrøret av fredsdiplomati, politiske sympatier og pengesløsing på martyrpropaganda i Palestina er ille. Likevel er det ikke det spor bedre der klima er hovedgrunn for bistanden

Mange i giverlandene spiser også av kaken. Politikere, diplomater og ansatte i frivillige organisasjoner bygger karrierer på dette. I boken «Det internasjonale gjennombruddet» beskriver Terje Tvedt hvordan et stort bistandsindustrielt kompleks er bygget opp.

Dette komplekset trenger å bli sett etter i kortene. Riksrevisjonen har til en viss grad gjort det, men kritikken derfra har ikke fått nevneverdige konsekvenser.

Pengesløseriet og feilslått bistand får fortsette.

Det er noe alvorlig galt med norsk bistand.

Kommentarer til denne saken