- Vi prioriterer alltid norsk, og både vi og kundene skulle gjerne hatt mer norsk kjøtt. Men det er for lite i markedet, sier Kristine Aakvaag Arvin, kommunikasjonssjef i Kiwi.
Derfor må kjeden selge mer av kjøttprodukter av importert råvare, både av svin og storfe. Det er nå opp mot 15 prosent mer importert kjøtt i butikkene enn for ett år siden - vanligvis ligger norskandelen på 95 prosent, mens det nå og framover vil være 80-90 prosent, opplyser Arvin.
- Vi ønsker å selge det norske bønder produserer og jobber hele tiden tett med leverandørene, men til tider er det umulig å skaffe nok norsk råvare, sier Arvin.
Les også: Kiwi- og Meny-eier Norgesgruppen gjør endringer i emballasjen sin
Også Coop og Rema 1000 melder at tilgangen på nok norsk kjøtt kan bli en utfordring i tiden framover
Fem prosent importkjøtt
Andelen importert kjøtt i produktene du finner hos Rema 1000 ligger rett under fem prosent av kjøttsalget hittil i år.
- Kundene våre foretrekker å kjøpe norsk kjøtt, så vi prøver å ha så høy andel norsk som mulig, sier Calle Hägg, PR- og kommunikasjonssjef i Rema 1000.
Men også han påpeker at kjeden i løpet av året sannsynligvis må supplere med noe mer importert kjøtt, spesielt svin, på grunn av tilgangsutfordringer.
- Det vil kun være ved behov – og merkes tydelig med opprinnelsesland, sier Hägg.
Les også: Råvaremangel: - Dette har jeg aldri sett før. Skal vi være bekymret nå?
- Jobber hardt for å sikre norsk råvare
Også Coop Norge ser at det er utfordrende å få tak i nok norske kjøtt i perioder.
- Vi jobber hardt for å sikre oss norsk råvare, noe vi har lykkes godt med gjennom våre samarbeidspartnere. Men vi er avhengig av produksjonen, og det er jo ikke noe man får snudd på dagen, sier kommunikasjonssjef Harald Kristiansen.
- Vi selger en biff i løpet av et par dager, men det tar to år å produsere den, påpeker han.
Coop erfarer at det er størst mangel på storfekjøtt. Coop bruker imidlertid kun importerte råvarer i sin Xtra-serie.
- Derfor kan det i korte perioder være mindre utvalg av blant annet kjøttdeiger i butikkene, sier han.
Les også: Pristest: Disse varene blir dobbelt så dyre når du krysser norskegrensen
Lang produksjonstid
Ole Nikolai Skulberg, direktør i Totalmarked i Nortura, har flere ganger bekreftet overfor Nettavisen at det er større etterspørsel av kjøtt nå under koronapandemien.
- Vi har fortsatt mer importert kjøtt enn vanlig. Vi ser at så lenge grensene er «stengt», og det er restriksjoner, så må vi importere mer, sier han til Nettavisen.
Det tar mellom 2-4 år å få produsert flere biffer av storfe. Det er med andre ord ikke så enkelt å tilpasse produksjonen til etterspørselen som følge av koronasituasjonen.
- Samtidig er det høyt melkebehov akkurat nå, og Tine har bedt melkeprodusentene om å produsere mer melk. Det fører til at vi får færre kyr til slakt, som igjen gir mindre norsk kjøtt, sier Skulberg til Nettavisen.
Les også: Stadig færre Gilde-produkter i dagligvarehyllene: - Det er krevende for oss
Lettere å øke svineproduksjon
På kort sikt er det vanskelig å gjøre noe med storfeproduksjonen, men for svin går det lettere.
- Vi har motivert svineprodusentene til å levere tyngre slaktegris, og det gir en økning i totalvolumet for 2021 på 2500 tonn i det norske markedet, forteller Skulberg.
Grisen vokser raskere enn storfe, og det går derfor raskere med produksjon av svinekjøtt, opplyser han.
- Uheldig
Anders Nordstad, generalsekretær i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, har uttalt seg om importert versus norsk kjøtt en rekke ganger tidligere, og han er kritisk til at det ikke produseres mer norsk kjøtt. Han er heller ikke overrasket over hvor stor underdekningen er nå.
- Det er uheldig. Men det er flere grunner til at det er slik, for vi har importkvoter på kjøtt som gjør at det er vanskelig å øke den norske produksjonen, sier han.
Han mener imidlertid norske bønder kunne produsert mer svin- og storfekjøtt, men dersom dette resulterer i at summen av norsk og importert kjøtt overstiger forbruket, må de dekke disse kostnadene selv.
- Bøndene må ta kostnadene selv om de produserer for mye av noe. Lønnsomheten blir presset av kvoteimport og svakt tollvern på kjøtt, for det skal ikke så mye til før det blir attraktivt å importere, sier Nordstad.
Får ikke gjort noe nå
Selv om det kunne vært produsert mer norsk kjøtt, er det likevel ikke noe vi kunne gjort noe med og henger tett sammen med koronakrisen. Nordstad skylder på handelsavtaler inngått tidligere.
- Det er en spesiell situasjon nå. Det er til dels lange biologiske prosesser før kjøtt havner i butikken, påpeker Nordstad.
- På sikt er det i alle fall ikke noe problem å produsere det vi trenger! sier han.
Han mener imidlertid at situasjonen ville bedret seg betraktelig om kjedene hadde vært villige til å betale en liten merpris for norsk kjøtt.
Senterpartiet-politiker Geir Pollestad er heller ikke fornøyd med at vi ikke har større tilgang på norsk kjøtt.
- Senterpartiet er bekymret over at andelen importert kjøtt er så høy. Dette kjøttet er produsert med mer bruk av antibiotika enn norsk kjøtt og faren for salmonella er høyere, sier han.
Samtidig etterlyser han bedre merking av kjøtt i butikkene, med for eksempel flagget til råvarens opprinnelsesland, noe han også har nevnt tidligere.
Les også: Påstander om utenlandsk kjøtt får hard medfart i Mattilsynet
Underdekning
Prognosene til Totalmarked viser foreløpig et markedsunderskudd på 2.800 tonn svinekjøtt de første fire månedene av året.
«For året 2021 ventes en samlet underdekning medregnet importkvoter på om lag 5.400 tonn. Dette forutsetter en gradvis normalisering i samfunnet etter sommeren», opplyser de på egne nettsider.
Storfe-produksjonen ventes å øke med 0,5 prosent i 2021, selv om det ventes relativt lite kuslakting på grunn av et fortsatt høyt melkebehov.
Totalmarked forventer at en større andel av dyrene framfôres til tyngre slakt, og importbehovet utover kvotene vil trolig være være stort fram til høsten.
Med utgangspunkt i gradvis mer normale tilstander i samfunnet etter sommeren, vil underdekningen av storfekjøtt, inkludert importkvoter, være omtrent 8.200 tonn i 2021.