*Nettavisen* Økonomi.

Gunnar Stavrum

Nord-norske politikere overbyr hverandre i gigantisk jernbanegalskap til 133 mrd.

BITT AV JERNBANEBASILLEN: Fremskrittspartiets stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen går sammen med SV om kreve jernbane fra Fauske til Tromsø.

BITT AV JERNBANEBASILLEN: Fremskrittspartiets stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen går sammen med SV om kreve jernbane fra Fauske til Tromsø. Foto: Terje Pedersen (NTB scanpix)

I valgkampens innspurt kappes politikerne i å love 133 milliarder til et luftslott.

«Nå er det vår tur», er det fremste argumentet som brukes for å få en 375 kilometer lang jernbane fra Fauske til Tromsø, med sidespor til Harstad.

I dagens Nordlys står Fremskrittspartiets Per-Willy Amundsen skulder til skulder med SVs Torgeir Krag Fylkesnes i ønsket om å bygge Nord-Norgebanen.

At planen er dødfødt, spiller ingen rolle. Jernbanedirektoratet sier rett ut at det er 50 prosents sjanse for at regningen blir høyere enn 133 milliarder kroner. Og den samfunnsmessige nytten er tilnærmet null.

Altså: Vi skal bruke 133 tusen millioner kroner på en jernbane i nord der en krone investert er en krone tapt.

Selv det tidligere ansvarlige styringspartiet Arbeiderpartiet har latt seg lokke til å komme med halvløfter. Riktignok bare til en konsekvensutredning. Det er tross alt billigere å love å bruke noen millioner kroner til på utredning før valget og legge den i skuffen etterpå, enn å love å betale jernbanegalskapen.

Klikk på bildet for å forstørre.

JERNBANEKAMERATENE: Fremskrittspartiets Per-Willy Amundsen skulder til skulder med SVs Torgeir Krag Fylkesnes. Foto: Faksimile: (Nordlys, 21. august 2019)

- Vi kan se bort fra ideologi og bakgrunn, men i denne saken må vi stå sammen, sier Frps stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen til Nordlys.

Åpenbart må de også se bort fra økonomi, matematikk og regneferdigheter.

Eller som Frp-representanten sier det: - Samfunnsøkonomiske beregninger har jeg aldri tatt alvorlig.

Så alvorlig tar man heller ikke finansieringen. Per-Willy Amundsen vil ta pengene fra Oljefondet, mens SV-politikeren vil kutte planlagte veiutbygginger.

De skinner i kapp om å ville bruke penger, men er dønn uenige om hvor pengene skal komme fra.

Noen høyere?

Jernbaneentusiastene peker på byggingen av Bergensbanen som kostet flere statsbudsjetter. Det er en sammenligning som halter så mye at den ender i stabilt sideleie. Da Bergensbanen ble bygget på begynnelsen av 1900-tallet, fantes det ikke alternativer til tog mellom Oslo og Bergen.

I dag velger folk heller fly og bil, når de har valget. Reiser man rundt på Østlandet finnes det nedlagte jernbanestrekninger en rekke steder. Jernbane er ingen «magisk» maskin som skaper vekst og velstand i vår tid.

Her er noen jernbanelinjer som nå har blitt historie.

Heldigvis er landsdelens politikere dundrende uenige om hva som skal bygges først. Noen vil elektrifisere Nordlandsbanen (som i dag drives klimafiendtlig med dieseldrevne lokomotiver). Andre vil droppe sidearmen til Harstad. Atter andre vil ha tog fra Tromsø og ut i verden via Narvik og Ofotbanen til Sverige. Mens enkelte i øst-Finnmark like godt vil ha banen helt til Kirkenes.

Det er godt mulig at entusiastene misliker å bli minnet om det, men det bor altså 243.000 mennesker i Troms og Finnmark, og endestasjonen Kirkenes har 3.529 innbyggere.

Sagt på en annen måte: Jernbane koster like mye som å gi hver innbygger i Troms og Finnmark 542.000 kroner kontant.

Det er nesten komisk å høre hvordan nyttekostanalysen på flere hundre sider blir avfeid. Den inneholder nemlig regnestykker som avslører luftslottet. Passasjertransporten kan man nesten se bort fra. Flytrafikken mellom Bodø og Tromsø er såpass begrenset og togavgangene vil være så sjeldne, at det ikke blir stor rift om å ta toget fra Tromsø og sørover.

Det avgjørende er godstrafikken, og særlig sjømat. Men i analysen har man regnet på en dobling av godsmengden uten at det gir store effekter. Uansett hvordan man vrir og vender, så blir ikke brutto nytte mer enn rundt 20 milliarder kroner i forhold til alternativer som vei, fly og sjø.

Hadde man fått banen gratis, er det jo greit. Men siden den koster 133 milliarder kroner, blir regnestykket dundrende minus. Hvis man da ikke går til valg på fred, frihet og alt gratis.

Klimamessig er Nord-Norgebanen en katastrofe de neste tiårene. Byggearbeidene vil slippe ut like mye CO2 som all norsk biltrafikk i ett år. Selv med elektrifisering av Nordlandsbanen (som koster et ukjent antall milliarder) vil det ta 40 år før utslippene fra byggingen blir motvirket av mindre utslipp fra annen transport.

Mest grunnleggende er likevel at Nord-Norgebanen er gårsdagens løsning på fremtidens utfordringer, selv med mål om at transport skal bli utslippsfri:

  • I løpet av de neste tiårene vil alle norske privatbiler bli elektriske.
  • Ser vi litt lenger frem blir fly mellom kortbaneflyplassene i Norge også elektriske og utslippsfrie.
  • Tungtransport blir også elektrifisert eller utslippsfri, for eksempel på hydrogen, i løpet av de neste tiårene.

Kilde: Teknologi for bærekraftig bevegelsesfrihet og mobilitet. Rapport fra Ekspertutvalget - teknologi og fremtidens transportinfrastruktur

Tog har mye for seg i områder der det bor mye folk. I Oslo kan ingen transportmidler konkurrere med t-banen når det gjelder pris, kapasitet og klima.

I Nord-Norge er veitransport overlegent bedre enn tog fordi bilen går når du vil, fra der du er, til dit du skal - og ikke noen få ganger i døgnet fra et sted du ikke er, til et sted du ikke skal.

Ekspertutvalget sier det klart: «Vi ser en markant overgang til fornybar og bærekraftig energi i alle transportsektorens fremkomstmidler (...) Vi ser en utvikling mot stadig økende automatisering av transportmidlene».

Derfor er utslippsfri transport på vei og i luften er fremtidens løsninger, og det er meningsløst å satse på jernbane med tidshorisont på 70 år.

Siste nytt er meningsmålinger som viser at Nord-Norgebanen er et folkekrav i Nord-Norge og at et flertall av landets befolkning ønsker en jernbane til Tromsø.

Slike meningsmålinger er verdiløse fordi det er lett å ønske noe, hvis man ikke samtidig må velge bort noe annet. Prisen på Nord-Norgebanen kan betale all gjeld i norske bomstasjoner og fjerne bompenger landet over, inkludert de planlagte bompengene som det er ramaskrik om i Tromsø.

Prisen tilsvarer 10 år med veiutbygging i Troms og Finnmark.

Den tilsvarer rundt 150.000 politiårsverk (jfr den utskjelte nærpolitireformen), kunne vært brukt til et gigantisk løft for norske skoler og universiteter, eller bidratt til fibernettverk og moderne infrastruktur til hele Nord-Norge - og dermed muliggjort ny næringsvirksomhet og arbeidsplasser.

Den samme summen ville også betalt 13 år med gratis barnehage for alle norske barnehagebarn.

I det ferske kommune-NM har Troms og Finnmark halvparten av landets 20 svakeste kommuner, med dårlig næringsliv, en aldrende befolkning og fraflytting. Nye tall fra Statistisk sentralbyrå viser at folk flytter fra kommuner som har under 6.000 innbyggere og til kommune med over 20.000 innbyggere.

At folk som bor i utkantkommuner med fraflytting fortviler og protesterer, er forståelig. Det er reelle problemer som trenger politisk handlekraft og næringsutvikling for å skape levedyktige kommuner med næringsliv, arbeidsplasser og et kulturtilbud som frister unge nyutdannede til å reise hjem igjen.

Det vi ikke trenger er populistiske politikere som kappes i å overby hverandre i å kaste penger ut av togvinduet

PS! Hva mener du? Bør vi bruke 133 milliarder kroner på Nord-Norgebanen? Skriv et leserbrev!

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.