Gå til sidens hovedinnhold

Nordea med ny pensjonsundersøkelse: - Dette overrasker meg stort

Konklusjonene i en fersk pensjonsundersøkelse får Nordeas forbrukerøkonom til å reagere. Nordmenns pensjonssparing er i kraftig endring.

Nordea har undersøkt folks (1287 intervjuer) spare og investeringsplaner, som hvordan de sparer. Det er snakk om egensparing til pensjon.

– Vi ser at sparemønsteret har endret seg. Undersøkelsen viser at to av ti vil spare utelukkende på sparekonto, mens drøyt halvparten vil spare på sparekonto kombinert med annen sparing, svarer Nordeas forbrukerøkonom Derya Incedursun. Og her er det dramatiske endringer.

Stor endringer

En undersøkelse Nordea gjorde i 2018, viste at hele 72 prosent sparte på sparekonto. I årets undersøkelse svarer 38 prosent at de vil spare i aksjefond. Det tilsier en kraftig endring i spareatferden, for bare en av syv hadde i 2020 plassert mesteparten av sparekapitalen sin i aksjefond.

Når Nordea spør hva som er det viktigste for deg når du sparer i fond, er «avkastning» det klart viktigste formålet. Nærmere seks av ti svarer det. Drøyt to av ti oppgir «lav risiko». I undersøkelsen fra 2020 svarte henholdsvis 32 prosent avkastning, 48 prosent lav risiko.

Spesielt én ting overrasker Incedursun med den nye undersøkelsen.

- Andelen unge under 30 år som sparer til pensjon, har økt fra 2 prosent i 2020 til 35 prosent i 2021. Dette overrasker meg stort, at så mange under 30 tar ansvar for egen pensjonssparing, sier Incedursun til Nettavisen Økonomi.

Hun sier en usikker fremtid er en god grunn til å prioritere pensjonssparing i ung alder. Å sette av penger i starten av yrkeslivet er en smart måte å forberede seg på fremtiden.

Les også: Slår pensjonsalarm: - Mange får seg et sjokk

Nedbetaling

- Men før du starter med pensjonssparing, kan det være lurt å prioritere mer umiddelbare behov. som nedbetaling av dyr gjeld og å sette av penger på bufferkonto. Du bør også spare til bolig hvis du har et ønske om å komme deg inn på boligmarkedet.

- Når dette er på plass, bør de fleste komme i gang med pensjonssparing, uavhengig av alder, sier Incedursun.

I årets pensjonsundersøkelse fra Nordea svarer fire av ti at de sparer til egen pensjon, mot bare to av ti i fjorårets undersøkelse. I aldersgruppene 30-44 og 45-59 er pensjonssparingen mer enn doblet i år sammenliknet med året før.

Incedursun sier det ikke er oppgitt noen grunner til denne voldsomme økningen i pensjonssparingen.

Les også: Pensjonsekspert med kraftig advarsel: - Du risikerer å havne i luksusfellen før du går i graven

Over 30.000 kroner

- Men åtte av ti angir en konkret sum som de vil spare i 2021. Over 40 prosent svarer mer enn 30.000 kroner. Menn vil spare et høyere beløp enn kvinner, og yngre mer enn eldre. Jeg tror grunnen kan være en kombinasjon av økt oppmerksomhet på sparing og pensjon og koronarestriksjoner, sier forbrukerøkonomen.

Incedursun tror flere er opplyst om at vi vil få betydelig mindre av det vi tidligere hadde i lønn per måned som pensjonist. Da snakker vi om summen av pensjonen vi får fra folketrygden med pensjonen vi får fra arbeidsgiver.

- Vi innser at det er viktig å sikre oss økonomisk og spare i tillegg til disse ordningene. Det har også skjedd mange endringer i pensjonssystemet de siste årene, det er blitt mer individualisert og fleksibelt. Du må selv ta mer ansvar for pensjonssparingen.

Incedursun peker også på at det har vært begrenset med sosiale sammenkomster på grunn av pandemien. Mye er avlyst og stengt, som gjør at flere faktisk har spart og sparer det daglige forbruket sitt.

Les også: Enkelt grep kan gi deg nesten 30 prosent mer i pensjon

Les også: To av tre svarer feil på dette viktige pensjonsspørmålet

Kvinner vil ha mer

- Menn er klart mer opptatt av avkastning enn kvinner, og det var de også i undersøkelsen fra 2020. Men andelen kvinner som er opptatt av avkastning, har gått opp fra 25 prosent til 45 prosent. Med andre ord er avkastning blitt viktigere også blant kvinner, sier Incedursun.

- Hva er den største feilen de fleste gjør med sin pensjonssparing?

- Det er å plassere pengene på en sparekonto. Mange sparer fortsatt på en sparekonto til langsiktige mål uten å tenke over at det finnes andre muligheter. Renten på sparekonto er for tiden veldig lav, og ettersom prisene samtidig stiger, vil pengene overtid tape seg i verdi.

- Det er greit å ha noen av sparepengene på bankkonto, men god avkastning kan du ikke forvente, svarer forbrukerøkonomen. Og det kan vi tallfeste helt konkret.

Stor forskjell

La oss si du sparer 1000 kroner i måneden i 30 år. Med en sparekonto som gir 1 prosent rente, vil du etter 30 år sitte igjen med 419.676 kroner før skatt, 405.547 kroner etter skatt. Det er i dagens pengeverdier.

- Men justert for en forventet inflasjon på 2 prosent, faller dette til 232.000 kroner før skatt, 224.000 kroner etter skatt, advarer Incedursun.

Har du derimot en spareportefølje med 50 prosent aksjer med en samlet forventet avkastning på 5 prosent, vil du om 30 år ha igjen 818.698 kroner før skatt. Etter prisstigningen på 2 prosent er beløpet 452.000 kroner, dobbelt så mye som den rene banksparingen.

- Og har du en spareportefølje med bare aksjer som gir 7 prosent årlig avkastning, vil du sitte igjen med nærmere 1,2 millioner kroner før skatt, 649.000 kroner hvis vi trekker fra prisstigningen, sier Incedursun.

Les også: Dette er de største mytene om pensjon

Ikke bra

- Innskuddsrentene har aldri vært så lave som de er nå. Med en årlig prisvekst på 2-2,5 prosent er det ikke bra for deg som sparer langsiktig på konto. Så lenge rentene på konto er lavere enn den generelle prisveksten i samfunnet, vil det bety et tap å spare på konto, advarer Incedursun.

Du får altså mindre igjen for pengene dine og negativ kjøpekraft. Men formålet med å spare burde være å kunne opprettholde kjøpekraften din frem i tid.

Da må avkastningen på sparepengene over tid være høyere enn inflasjonen etter skatt. Det er ikke mulig å oppnå med å plassere pengene bare i rentemarkedet. Incedursun ser imidlertid tegn til endrede holdninger.

- Flere velger bort sparekonto sammenliknet med tidligere undersøkelser, og det er bra. Jeg tror flere nå er blitt oppmerksom på at det finnes andre spareformer som gir bedre muligheter for god avkastning.

- Pensjonssparingen kan med fordel settes i aksjefond hvor du får mulighet for god avkastning. Historisk sett har aksjer gitt en meravkastning på 3-5 prosentpoeng sammenliknet med de beste sparekontoene, påpeker forbrukerøkonomen. Og de ekstra prosentene gjør altså enorme utslag over tid.

Fin balanse

- Hva bør være avgjørende for hvordan du sparer?

- Det kommer helt an på hvilken avkastning du ønsker, hvor lang tidshorisont du har og hvilken risiko du ønsker å ta. De som ikke ønsker høy risiko, kan velge et fond der de får en fin balanse mellom renter og aksjer.

- Tror du den økte pensjonssparingen er et forbigående fenomen når koronapandemien er over?

- Når bekymringen rundt egen økonomi og jobb blir mindre, folk får mulighet til å bruke penger igjen og renten går opp, tror jeg at den økte sparingen kan avta noe.

- De med høy gjeld i forhold til inntekten vil få dårligere råd ved en renteoppgang. Dermed har de også behov for å redusere sparingen, svarer Incedursun.