Både Nordea Markets og DNB Markets er onsdag ute med nye økonomiske prognoser. Sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets sier det nye siden Nordeas forrige konjunkturrapport i september, er den sterke pris- og lønnsveksten. Det har forsterket presset i norsk økonomi.

- Gjeninnhentingen av økonomien har gått mye fortere enn de aller fleste trodde. Presset er bygd opp mye raskere, og Norges Bank er på bakbeina, er dommen fra sjeføkonomen.

- I september var vi inne i en fase der krisen var over. Nå er tittelen for Norge «Høyere pris- og lønnsvekst». Det er et økende press i norsk økonomi, med mangel på arbeidskraft, fastslår han.

Les også: Ut mot politikerne etter sjokkregninger: – Leker med arbeidsplasser

4 prosent

Lønnsveksten skal derfor betydelig opp.

- Arbeidstakerorganisasjonene har sjelden hatt et bedre utgangspunkt for å få igjennom kravene. Vi ser for oss en lønnsvekst i år på rundt 4 prosent, spår Olsen. Men lønnsfesten er ikke gratis, prisveksten er en festbrems.

Målt som gjennomsnitt på årsbasis, økte prisene med 3,5 prosent fra 2020 til 2021. Med en anslått lønnsvekst i fjor på rundt 3 prosent, opplevde de aller fleste et fall i kjøpekraften. Hovedsynderen er de rekordhøye strømprisene.

- Men i år vil ikke strømprisene stige like mye, mest sannsynlig vil de gå ned. Samtidig øker prisene fra utlandet, så vi ser for oss en samlet prisvekst på rundt 2,5 prosent, sier Olsen.

Slår det til, kan det bli en bedring i kjøpekraften på solide 1,5 prosent. Og offentlig sektor ble hengende etter i fjor og kan for alvor rasle med lønnssablene i år, eller?

- De som holdt seg til rammen, opplevde et mye større fall i kjøpekraften enn planlagt. At den samlede lønnsveksten i fjor ble høyere enn rammen på 2,7 prosent, skyldes særlig lønnsglidningen i privat sektor som følge av lokale oppgjør.

Les også: Færre tror på lysere tider for økonomien

Krevende

Olsen spår derfor at årets lønnsoppgjør blir «krevende» sett fra arbeidsgivernes side. Mange yrkesgrupper har opplevd at de har tapt i forhold til andre.

- Det vil derfor bli krav om kompensasjon for tapt kjøpekraft i fjor og for å ta igjen andre grupper. Mangelen på arbeidskraft har gitt arbeidstakerorganisasjonene en mye bedre forhandlingsposisjon enn på lenge.

- Sykepleierne har stått på gjennom pandemien, lønnsomheten er god i bedriftene, oljeindustrien går så det suser. Samtidig er det ikke like lett som for ti år siden å få tak i arbeidskraft fra utlandet.

Olsen viser til at lønnsdifferansen mot utlandet har krympet massivt, blant annet som følge av den svake kronekursen.

Les også: Hva ville Gerhardsen ha sagt?

Hvert kvartal

Lønnsfesten dempes altså av en høyere prisvekst, men også trusselen om flere renteøkninger. De skal vi snart komme tilbake til. I bakgrunnen truer et løft i den underliggende inflasjonen, kjerneinflasjonen. Den ligger en god del over Norges Banks langsiktige mål på 2 prosent.

- Vi har derfor et anslag for i år på oppsiden av 2-streken, sier Olsen.

Når lønningene vokser, øker kostnadene for bedriftene. Samtidig strever norsk økonomi med kapasitetsproblemer og mangel på arbeidskraft. Det gjør at Norges Bank øker rentene og kanskje litt mer enn antatt.

- Hva tror dere om renteøkningene fremover?

- Vi venter fire økninger i år, og at Norges Bank hever renten hvert kvartal frem til neste sommer. Risikoen er på oppsiden, så det er ikke sikkert de stopper der.

Les også: Vedum setter ned renta: Får gjennomgå av regnskapstopp

Mye ledig

Nordeas sjeføkonom er opptatt av at det rekordlave rentenivået vi har hatt, har vært sterkt påvirket av globale rentenivået i tiåret etter finanskrisen. Dette var et tiår preget av mye ledige ressurser, men trenden er nå i ferd med å snu.

- Vi ser utviklingen tydeligst i USA. De har den høyeste prisveksten og det strammeste arbeidsmarkedet på 40 år. Den amerikanske sentralbanken begynner nå å våkne og har plutselig sagt at å få kontroll på inflasjonen er det viktigste fremover.

- Det markerer et regimeskifte i rentesettingen, og vi ser elementer av den samme situasjonen her hjemme. Vi har bak oss veldig spesielt tiår, men det som skjer nå, kan gjøre noe med hva slags rentenivå vi får det kommende tiåret, sier Nordeas sjeføkonom.

Les også: Fellesforbundet krever solid lønnsvekst

Dump i veien

- Koronapandemien, hvor mye tynger restriksjonene fremover norsk økonomi?

- Mest sannsynlig er omikron-varianten en dump i veien for norsk økonomi. Det er flere signaler utenfra at veldig mange blir smittet, men det er veldig få som blir alvorlige syke.

- Omikron ser ut til å konkurrere ut de farligere variantene og er mest sannsynlig veien ut av pandemien, svarer en optimistisk sjeføkonom.

Myndighetene har gradvis lettet på restriksjonene. Olsen tror vi kommer tilbake til normalen i løpet av vintermånedene eller tidlig vår.

- Da er vår erfaring at etterspørselen som er blitt holdt igjen, raskt kommer tilbake. Vi vil bruke penger på reiser, kultur og mat, spår sjeføkonomen.

Rekordhøy sparing

Og det er penger å bruke. Husholdningenes sparing under pandemien har vært rekordhøy målt som andel av disponibel inntekt. Gledesdreperen strømregningene vil avta i takt med økt strømstøtte og mest sannsynlig lavere strømpriser. Det er duket for en svært god vekst i forbruket.

- Vi anslår rundt 7 prosent i år og opp mot 5 prosent neste år. Det er ikke et urimelig anslag, mener Olsen.

- Hva tror dere om boligprisene?

- Det er to krefter som virker mot hverandre. Rentene er på vei oppover, som alt annet likt gir en lavere kjøpekraft i boligmarkedet. Samtidig vokser inntektene, som kompenserer for ganske mye. Det store bildet er en nokså flat utvikling de neste årene, svarer Olsen.

Han betegner stabile boligpriser som «veldig gunstig» og «en gave» for norsk økonomi som helhet. På den måten får husholdningene en gradvis lavere gjeldsgrad, og førstegangskjøpere får det litt lettere med å komme inn i boligmarkedet.

Rammes av uroen

Og så har vi den sterkt svingende kronen. Olsen sier de i det siste har sett en ganske kraftig oppgang i oljeprisen. Det burde isolert sett gi en sterkere krone.

- Men den har i stedet svekket seg, som skyldes den urolige situasjonen i verdens aksjemarkeder og høyere langsiktige renter internasjonalt. I tillegg har norske liv- og pensjonsselskaper store plasseringer.

- Disse plasseringene er valutasikret, men er nå oversikret som følge av fallet i markedene. Da må de selge kroner, sier Olsen. Nordea spår at 1 euro i år i snitt vil koste rundt 10 kroner, med variasjoner fra 9,70 til 10,30.