Nordea: På verdenstoppen i bompenger

Demonstrasjon bomring i Oslo Oslo 20171101. Rundt 4000 mennesker var møtt fram for å markere sin misnøye med bomring og økning av avgifter i Oslo. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Demonstrasjon bomring i Oslo Oslo 20171101. Rundt 4000 mennesker var møtt fram for å markere sin misnøye med bomring og økning av avgifter i Oslo. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Norge ligger på verdenstoppen i bompenger per innbygger.

Investeringsdirektør Robert Næss i Nordea Asset Management regner på det meste. Nå har han kastet seg over det som opptatt nordmenn mest for tiden: Bompenger.

Og konklusjonen til Næss er altså at Norge havner helt øverst i verden over innbetalte bompenger per innbygger. Forutsetningen er anslaget fra Statens vegvesen på 13 milliarder bompengekroner i 2019.


Tigangeren

Det tilsvarer nærmere 2500 kroner per Norges 5,33 millioner innbyggere, over ti ganger mer enn innbyggerne i vårt naboland Sverige (se oversikten nedenfor).

- Ja, det blir over 2400 kroner per innbygger. Tallet per aktiv sjåfør vil per definisjon ligge klart høyere enn det (5200 kroner, red.anm.), men for å måle effekten på befolkningen, synes jeg at tallet per innbygger gir det beste bildet, sier Næss til Nettavisen Økonomi.

PÅ VERDENSTOPPEN: Investeringsdirektør Robert Næss i Nordea har regnet ut at Norges ligger på verdenstoppen i bompenger per innbygger.

Som oversikten nedenfor viser, topper Norge listen med anslåtte 2472 kroner i bompenger per innbygger, fulgt av Østerrike med 2232 kroner og Slovenia med 2023 kroner. Sverige er med sine 220 kroner på under tiendeparten av Norges nivå. Finland har ikke bompenger, mens danske i gjennomsnitt må ut med drøyt 1000 kroner.

Tredoblet

Næss sier at på den ene siden er det forståelig med bompengeopprøret, ettersom bompengene er nesten tredoblet på 13 år. Vi snakker om en økning i perioden fra 4,6 milliarder kroner til 13 milliarder. Omregnet til 2019-kroner betaler norske bilister 7 milliarder mer i bompenger enn vi gjorde i 2006.

- På den annen side har avgifter på nye fossilbiler og elbiler stupt. Sammen med momsfritaket på elbiler er avgiftslettelsene verdt 23 milliarder kroner. Det betyr at bilistene netto har fått det 16 milliarder bedre, sier Næss.

- Hvorfor har vi da et sånt bompengeopprør?

- Fordi vi bruker akkurat like mye penger på bil nå som vi gjorde i 2006. Avgiftsreduksjonen på 23 milliarder kroner er for det meste gått til utenlandske bilprodusenter, svarer investeringsdirektøren.


Ut av landet

Han mener at avgiftslettelsene i perioden «ikke har vært så kloke», fordi de trolig har gått ut av landet.

- Jeg har sjekket de 20 mest solgte bilmodellene i 2006. Dette året betalte vi ca. 430.000 kroner for en bil hvis vi gjør det om til 2019-kroner. I år betaler akkurat vi det samme for dagens biler! Sånn sett er det vanskelig å se at staten har gitt avgiftslettelser på 23 milliarder, sier Næss.

- Det store bompengeopprøret virker forståelig med tanke på den kraftige økningen i bompenger de siste årene. Når en ser på den samlede økonomien i Norge, virker det besynderlig at bilister må betale så mye mer når vi samlet sett bruker mye penger på «alt mulig», fortsetter han.

Skjevt fordelt

Men, med antatte 23 milliarder i lettelser på bilavgifter og 7 milliarder i økte bompenger, har staten gitt fra seg 16 milliarder i året og likevel oppnådd mye misnøye fra bilistene.

- Hvordan er denne misnøyen mulig?
- Når staten pøser 23 milliarder kroner inn i avgiftslettelser for privatbiler, forsvinner alle pengene ut igjen. Ja, vi får nok større og finere biler, men verdifallet blir det samme.

- Dersom vi går nøye inn i tallene, er det vel grunn til å tro at avgiftsreduksjonen på 23 milliarder er skjevt fordelt. De som betaler mest i bompenger, er de som har fått minst glede av reduksjonen i bilavgiftene, sier Næss.

Ikke overrasket

Førstekandidat Trym Aafløy i Folkeaksjonen nei til mer bompenger i Bergen sier til Nettavisen Økonomi at han overhodet ikke er overrasket over konklusjonen til Næss.

- Nei, det er ikke rart. I Sverige har de bare rushtidsavgifter, det samme har de i Danmark, i tillegg bompenger over Øresund og Storebælt. Nedover i Europa er det avgifter på motorveier, men da kan du velge å kjøre gratis på ordinære offentlige veier, og da er det gratis, sier Aafløy.

- I land som Østerrike og Slovenia betaler turister en motorveiavgift på 100 kroner i uken. Ingen har et tilsvarende system som i Norge, og Norge har det mest byråkratiske og ineffektive systemet i hele verden, klager Aafløy.

Fatter ikke

Han viser blant annet til planleggingen av nye E39 gjennom Bergen, en strekning på 7 kilometer.

- I 2018 hadde byråkratene møte om at strekningen skulle være ferdig i 2025 og koste 5 milliarder 2018-kroner. Vanlige intelligente mennesker fatter ikke at det tar syv år på å planlegge dette. Alle forstår at da går kostnadene opp, med mange møter og diskusjoner frem og tilbake. Veibygging i Norge tar altfor lang tid, så kostnadsnivået blir deretter, sier Aafløy.

Han mener Norge har valgt et statsapparat der de fleste inntektene for å bygge velferdstilbudet kommer fra skatter og avgifter.

SKJEVFORDELING: Trym Aafløy i Folkeaksjonen mot mer bompenger mener de mange nye bomstasjonene rammer skjevt. Foto: Skjalg Ekeland (Bergensavisen)

Skjevfordeling

- Tilbudet betales uansett, pengene trylles ikke frem. Spørsmålet er ikke om innbyggerne skal betale, men det er urimelig med en for stor direkteprising. Da blir det en skjevfordeling mellom yter og nyter, hevder Aafløy.

Han viser til Pudderfjordsbroen i Bergen. Broen ble finansiert av private penger på 1960-tallet og nedbetalt av bilistene frem til rundt 1980.

- Bilistene har betalt hundre prosent av broen, men nå kommer det to nye bomstasjoner på hver sin side av broen. Bilistene har allerede betalt broen en gang og skal betale for annen gang.

Logikk

- Nordhordlandsbrua over Salhusfjorden/Osterfjorden er et annet eksempel. Broen er stort sett betalt ned, men får en bomstasjon på hver side av broen. Det er to kommuner som krever inn bompengene. Hvor er logikken, brukeren har jo allerede betalt, sier en oppgitt bompengemotstander.

Han sammenlikner de nye bomstasjonene i Bergen med en som kjøper en liter melk i butikken og betaler i kassa, men ikke får med seg melken før han betaler en gang til ved utgangen.

Nasjonal talsperson og stortingsrepresentant Une Bastholm i MDG har naturlig nok en helt annen innfalsvinkel.

Fornuftig

- Vi mener at det er fornuftig at vi betaler bompenger i Norge. Spesielt i byområdene er bompenger avgjørende for å finansiere kollektivtransport, byutvikling og for å redusere biltrafikken, sier Bastholm.

- Vi er for bompenger som betaler for et bedre og etterlengtet kollektivtilbud, men vi er samtidig mot bompenger som finansierer nye og dyre motorveier inn mot de store byene.

Hun mener at den nasjonale bompengeregningen blir såpass høy, er et resultat av regjeringens sløsete samferdselspolitikk. Bastholm anklager Solberg-regjeringen for å bygge rådyre og unødvendige motorveier som ødelegger miljøet og skaper mer biltrafikk.

Mer jordnært

- Vi trenger en mer jordnær samferdselspolitikk, der vi sikrer og vedlikeholder de veiene vi allerede har, men dropper de bompengefinansierte prestisjeprosjektene som FrP har tvunget gjennom.

- Derfor har vi stemt mot flere bompengeprosjekter enn noe annet parti. Nå på onsdag skal regjeringen stemme gjennom ytterligere 15 milliarder kroner i veiprosjekter for motorveier, sier Bastholm.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.