Norske husholdninger går en usikker tid i møte, med rekordhøye strøm- og drivstoffpriser og en generell prisvekst i år som blir høyere enn lønnsveksten. Det gir tap av kjøpekraft, der mange nordmenn også må slite med høyere renter.

– Folk flest står overfor en utfordrende situasjon og må gjøre noen tøffe valg fremover. Utviklingen gjør at veldig mange vil diskutere situasjonen med oss. Vi har hatt 30 prosent flere kundemøter i andre kvartal enn i tilsvarende kvartal i fjor, sier adm. direktør Snorre Storset i Nordea Norge til Nettavisen.

– Og hva handler disse samtalene om?

– Blant annet hvordan skal kundene håndtere strømpriser som løper løpsk, matpriser som gjennom taket. Vi har ikke sett noe liknende siden 80-tallet. Rentene har gått opp igjen, og det er stor usikkerhet. Mange ser behov for å ta tak i dette og bygge en større buffer, svarer Storset.

Les også: Norges Bank har varslet syv renteøkninger: – Jeg er livredd

Tøffere prioriteringer

Han mener det er for tidlig å se de langsiktige konsekvensene av pris- og renteøkningene. Nordea frykter ikke utviklingen for egen del, det skal vi komme tilbake til.

– Men mange har behov for tøffere prioriteringer fremover enn de har vært vant til seneste årene, sier Storset.

– Er viljen der til å prioritere, spesielt for de yngre som ikke har opplevd noe liknende tidligere?

– Ja, jeg opplever at de opptrer klokt i en usikker situasjon, selv om vi nå har en generasjon med lånekunder som er vant til at penger er gratis.

– For samfunnet som helhet kan det være bra med en normalisering etter unormale tilstander i en lang periode, selv om enkelte må prioritere annerledes, svarer Storset.

Les også: Helene og familien tar grep om strømkrisen: – Må ha en plan B til vinteren

5 prosent?

Norges Bank har varslet en rekke renteøkninger fremover, det kommer trolig renteøkning både i august og september. Går det som sentralbanken tror, kan boliglånsrentene være opp mot 5 prosent innen utgangen av 2023. På det laveste i fjor lå de på 1,5 prosent.

– Hvor godt vil kundene tåle de varslede renteøkningene?

– Vi tester kundene våre for enda større endringer enn økningene hittil. Men det har skjedd en veldig rask forandring i regimet, og det skaper usikkerhet blant kundene. Vi tror fortsatt de klarer å betjene boliglånene, men renteøkningene kan påvirke forbruket i økonomien generelt.

– Frykter dere ikke en giftig cocktail i form av høyere renter, strømpriser, drivstoffpriser og matvarepriser?

– Giftig cocktail er et sterkt uttrykk, men det blir en stor omstilling for folk som står midt oppe i dette. Denne kombinasjonen påvirker privatøkonomien fremover, og det finnes kunder som står overfor mye tøffere prioriteringer, gjentar Storset.

Les også: Inkassotopp advarer: – Vi får en kjempesmell utover høsten og neste år

Rådgivning

Han peker på at perioden med lav prisvekst kan være over nå som verden har endret seg. Dette må kundene ta inn over seg. Nordea-sjefen mener kundene nå drar nytte av hva Nordea betyr som rådgivningsbank for dem.

Inkassoselskapene varsler om flere saker til inndrivning, så da skulle man tro at bankene også ser tegn til økt mislighold. Men boliglånet er kanskje det siste man misligholder?

– Ja, historisk skal det veldig mye før vi kommer dit. Vi ser foreløpig veldige lave misligholdtall. Det verste for kundene er en endring i livssituasjonen som arbeidsledighet, skilsmisse, sykdom eller andre ting som gjør at man må igjennom en krevende periode, sier Nordea-sjefen.

Men den jevne norske bedriften får ikke strømstøtte, som i verste fall kan bety kroken på døren.

Vil vokse

– Inntil videre er de aller fleste bedriftene på offensiven og vil ekspandere. De opplever en større etterspørsel enn det de er stand til å prioritere. Vi ser en bred vekst i bedriftsmarkedet på tvers av bransjer og geografi, sier Storset.

– Er det ingenting dere frykter fremover?

– Vi er optimister, og Norge er viktig marked for oss der vi fortsetter å ta markedsandeler. Totalt sett står norsk økonomi sterkt, men vi er observante på sektorer som er utsatt, svarer Storset, og fortsetter:

– Vi så under koronapandemien at det var en veldig vekst i varehandelen og lite salg av tjenester. Etter at nedstengingen er over, har tjenesteforbruket økt kraftig, så får vi ser hva som skjer med detaljhandelen.

Les også: Så mye mer vil rentekostnadene dine øke

Leter etter områder

Rentene er altså på vei oppover, og Nordea-sjefen sier at det påvirker byggeaktivitetene og verdiene av næringseiendom. Det viktige obligasjonsmarkedet for de større bedriftene fungerer ikke like godt.

– I bank leter vi etter områder som vi bør følge ekstra nøye med på, understreker Storset.

Men tapene på utlån er minimale. I andre kvartal hadde Nordea Norge 338 millioner i tilbakeføringer på tap og tapsavsetninger. Det vil si at reversering av tidligere tapsavsetninger var større enn de nye tapene i perioden:

– Hvordan er det mulig i disse usikre tidene?

– Vi har tatt avsetninger for mange utsatte bedrifter under koronapandemien og jobber tett med disse for å hjelpe de å komme på trygg grunn. Flere ser nå bedring, og det gjenspeiles i reverseringer av tidligere tapsavsetninger.

– Disse tapsavsetningene var basert på ledelsens vurderinger, og bedriftene har klart seg bedre enn fryktet under pandemien. Derfor har vi løst opp noen av disse avsetningene.

Nær null

Ifølge Storset har Nordea Norge «en veldig god kredittkvalitet», med nesten ingen nye tapsavsetninger i kvartalet. I personmarkedet er tapene «nær null».

– Til tross for en usikker situasjon ser vi ikke for oss store tap fremover. Først og fremst står vi midt i et stort skifte, men vi merker effekten av at norsk økonomi nyter godt av høye oljepriser høye sjømatpriser og høye fraktrater til sjøs, sier han.

Nordea Norge skriver i en pressemelding at mens utlånsveksten fortsetter blant norske bedrifter, mens det er særlig innskudd som øker hos husholdningene. I andre kvartal økte Nordea Norge utlån til bedrifter med 6,9 prosent på årsbasis til 245 milliarder kroner.

Det siste året har utlånsveksten til personkundene vært 8,4 prosent. Samlede innskudd i Nordeas norske virksomhet har det seneste året økt med hele 18 prosent.

Tar markedsandeler

– Innskudd vokser sterkt, men urolige tider har gjort at vi har nettosalg av fond, og vi fortsetter å ta markedsandeler, hevder Storset.

DNB fikk i mars endelig ja til å ta over Sbanken. Nettavisen har tidligere skrevet at Nordea Norge har fått tilbake tidligere kunder som forsvant til Sbanken, men som ikke vil være med på sammenslåingen.

– Generelt vokser vi både i bedriftsmarkedet og i personmarkedet. Overgangen fra Sbanken utmerker seg ikke spesielt, sier Storset nå.