*Nettavisen* Økonomi.

Nordea spår kronesjokk - USA-feriene kan bli mye billigere etter korona

MOT GAMLE HØYDER: Sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets tror kronen kan styrke seg til nivåer vi ikke har sett på lang tid.

MOT GAMLE HØYDER: Sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets tror kronen kan styrke seg til nivåer vi ikke har sett på lang tid. Foto: Vidar Ruud (NTB scanpix)

Nordea spår en betydelig styrkingen av kronen mot dollar. USA-feriene kan bli mye billigere hvis spådommen slår til.

02.09.20 10:26

Saken oppdateres.

MAJORSTUA (Nettavisen Økonomi): Både DNB Markets og Handelsbanken Capital Markets har nylig spådd en permanent svak krone fremover, spesielt mot euro. Men kronen har styrket seg den senere tiden, og da særlig mot dollar (se grafen under). Sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets tror på videre styrking og nivåer vi ikke har hatt på lang tid.

Klikk på bildet for å forstørre. STERKERE KRONE: Kronen har styrket seg kraftig mot dollar, og Nordea tror kronen kan bli mye sterkere.

STERKERE KRONE: Kronen har styrket seg kraftig mot dollar, og Nordea tror kronen kan bli mye sterkere. Foto: (Infront)

- Ja, på litt på sikt kan kronen bli en god del sterkere. Det er to krefter som virker inn her. Vi tror på en gradvis høyere oljepris, som kan dra kronen noe sterkere. Så tror vi at dollaren kommer til å svekke seg en god del, fremover, sier Olsen til Nettavisen Økonomi.

Les også: Oppsiktsvekkende trend hos bankene: – Tiden med lav rente varer ikke evig

- Hvorfor det?
- Dollar fremstår ikke som like attraktiv for investorene. Renteforskjellen mot andre lands valutaer er ikke lenger positiv. Det er blitt mye mer dollar i omløp, og det er store private og offentlige underskudd i amerikansk økonomi som skal finansieres av utlendinger, svarer sjeføkonomen.

Les også: Nå skyter kronen til værs

Ikke siden 2015

Når verdensøkonomien er i vekst, pleier dollaren å svekke seg. Nordea Markets spår derfor en betydelig sterkere krone fremover, helt ned mot 7,50 om et par års tid.

Da er korona-pandemien trolig over, så en eventuell ferie til USA vil være mye billigere.

Les også: Sjeføkonom spår permanent dyr utenlandsferie etter koronakrisen

Får Nordea-økonomene rett, Så sterk har ikke kronen vært siden midten av mai 2015. Vi snakker om en mulig styrking på 14 prosent fra dagens nivåer.

- Den norske kronen blir litt sterkere, mens dollaren blir betydelig svakere, sier Olsen. Prognosen mot euro er 9,75 innen utgangen av 2022 i den ferske markedsrapporten til Nordea Markets.

Les også: DNB: Dette påvirker kronen mest

- Hva er det viktigste budskapet dere kommer med i denne rapporten?
- At det har gått bedre enn ventet så langt. Gjeninnhentingen av norsk økonomi har gått raskere og vært sterkere enn det både vi og de fleste andre trodde, svarer Olsen.

- 2-3 prosent av sektorene i norsk økonomi er ute av spill og vil være det, men det blir tungt å ta igjen de siste 2-3 prosentene, sa sjeføkonomen på en presentasjon onsdag morgen av kvartalsrapporten.

Les også: Norsk økonomi - største nedgangen noensinne

Overraskende bra

Sjeføkonomen sier at siden den forrige markedsrapporten i begynnelsen av mai, er den største endringen at det har gått bedre enn fryktet. Faktisk har det gått bedre enn selv det mest optimistiske scenariet til Nordea tilsa for snaue fire måneder siden. Folk har begynt å vende tilbake til et mer normalt liv.

- Fortsatt er det næringer og områder lider under restriksjoner og som ikke kommer helt tilbake før alt blir normalt igjen. Det avhenger av en vaksine, som kan drøye ett og to år. Deler av norsk økonomi vil operere på et langt lavere nivå i lang tid fremover, sier Olsen.

- Det gjør det krevende å få norsk økonomi tilbake i balanse veldig fort. Men det er også andre områder som vokser og vinner på koronapandemien, fortsetter han.

Vesentlig bedret

- Er du mer eller mindre optimistisk nå sammenliknet med i vår?
- Jeg er blitt mer optimistisk, det ser lysere ut. Utsiktene for oljenæringen er vesentlig bedret, fordi oljeprisen har steget, og oljeskattepakken før sommeren har gjort det mer lønnsomt å investere, svarer Olsen.

Olsen eksemplifiserer dette med at der lønnsomhetsgrensen for nye utvinningen tidligere var 45 dollar per fat, er denne grensen nede på 30 dollar per fat. Nordea Markets forventer at oljeprisen tar seg opp i takt med at verdensøkonomien henter seg inn igjen. Det er faktisk ifølge Olsen en risiko for at oljeprisen kan bli veldig høy.

- Det skyldes at det investeres lite globalt. I dag fremstår det som mangel på etterspørsel etter olje, om noen år kan det bli mangel på olje.

Mange virker overrasket over hvor bra varehandelen har gått i Norge. Men Olsen sier dette egentlig ikke er så vanskelig når man ser hvor mye mindre vi legger fra oss på tjenester og utenlandsreiser. Dette utgjør langt mer enn økningen i vareforbruket.

90 milliarder!

Nordea har beregnet at for de fire månedene mars, april, mai og juni utgjør dette mindreforbruket svimlende 90 milliarder kroner. Det tilsvarer over 16.000 kroner per nordmann.

I tillegg kommer effekten av en rentenedgang på 1,25 prosentpoeng for låntakerne. Totalt snakker vi om en besparelse på 7-8 prosent av ett års inntekt

- De som er i jobb og har lån, har det formidabelt. De har aldri vært rikere likviditetsmessig, sier Olsen. Husholdningenes forbruk utgjør om lag halvparten av norsk økonomi.

Les også: Dette lånet har aldri vært billligere

Ekstremt viktig

- Så husholdningene er drivkraften i økonomien?
- Ja, husholdningene er en ekstremt viktig faktor bak gjeninnhentingen. Det er mye ufrivillig sparing, men sparingen som avleirer seg, gjør at husholdningene sitter igjen med mer penger ved månedsslutt. De kan ikke bruke penger på reiser og kulturtilbud, som konserter og fotballkamper.

Nordmenn legger anslagsvis fra seg 11 milliarder i utlandet i feriemånedene. Nå er dette forbruket strupet til nesten null. Og noen frykt for store renteøkninger fremover, er det ingen grunn til å ha.

Norges Bank har første rentemøte 24. september. Olsen tror på få nye rentesignaler her. Kronen har som nevnt styrket seg en del, som isolert sett trekker ned renteforventningene. Men renten skal ikke under 0 prosent.

I motsatt retning trekker en høyere oljepris, og at prisstigningen for tiden er en god del over målet på 2 prosent. Et overraskende sterkt boligmarked har vært trukket frem som det som kan sende rentene raskere i været.

Ventil

- Boligmarkedet er en faktor, men effektene er sannsynligvis større hvis de reverserer den økte fleksibiliteten i boliglånsforskriften. Forskriften er en sikkerhetsventil for at boligprisene ikke stikker helt av gårde, og vi ser tegn til deler av boligmarkedet dabber av, sier Nordeas sjeføkonom.

Nordea har beregnet at et rentefall på 1,25 prosentpoeng isolert sett gjør at låntakere kan by 15 prosent mer på boligene. Forutsetningene er et annuitetslån over 25 år og ellers uendrede inntekter.

- Rentekuttene er ekstremt kraftige inn i boligmarkedet, fastslo Olsen overfor det fremmøtte pressekorpset.

Stanger i taket

- Men mange stanger i taket om maksimalt fem ganger inntekten i gjeld og egenkapitalreglene. Jeg ser ikke for meg at Norges Bank øker styringsrenten bare øke på grunn av boligprisene, sier Nordeas sjeføkonom til Nettavisen.

Men renteøkningene kan komme litt tidligere enn det Norges Bank har sett for seg, og at den første økningen på 0,25 prosentpoeng kommer i løpet av første halvår 2022. Så kan det komme en tilsvarende økning i andre halvår.

Norges Bank er den første av sentralbankene i verden som nå snakker om renteheving.

- Nullrenter er ikke bra for økonomien. Rentene er i bunn, lenger ned enn dette kommer vi ikke. Norges Bank er veldig skeptisk til negative renter, sa Olsen på presentasjonen.

Les også: Full kok i boligmarkedet

Ydmyke

- Men disse prognosene er fryktelig vanskelig, og vi er ganske ydmyke her. Det avhenger av når vi får en vaksine og håndtering av smitten, sier Olsen.

Det er altså den ufrivillige sparingen og rentenedgangen som gjør at husholdningene får mye mer å rutte med i år. Det vi sitter igjen med i økt kjøpekraft etter lønnsoppgjøret, er bagateller i en tid vi bruker mye mindre penger.

Nordea Markets tror at gjennomsnittlig lønnsvekst i 2020 ligger an til 2 prosent, mens prisene kan øke med 1,5 prosent. Neste år ser meglerhuset for seg en prisstigning på 3 prosent.

- Og så tror vi på en lønnsvekst på 2,5 prosent. Her ligger vi nok litt høyere enn de fleste andre. Men vi er fortsatt på vei til å hente oss inn igjen, og vi tror at selv om arbeidstakerne får mindre forhandlingsmakt, blir det krevende å få til et like lavt lønnsoppgjør som i år.

Les også: Ekspert anbefaler disse aksjene: – Kan stige raskt og mye, men har utrolig nok lav risiko (+)

Færre arbeidsledige

- Arbeidsmarkedet blir om ikke stramt, så blir det bedre, med enda færre ledige neste år. Noen sektorer er rammet av koronapandemien, mens i andre deler av økonomien går det bedre enn noen gang, sier Olsen.

Det er krevende å få til en såkalt negativ reallønnsvekst i Norge, at lønningene stiger mindre enn prisene. Arbeidstakerorganisasjonen YS meldte tirsdag at de mener det er rom for reallønnsvekst selv i koronaåret 2020.

Olsen anslår i en normal situasjon at årlig lønnsvekst bør ligge på 3-3,5 prosent. Norges Bank styrer pengepolitikken etter en langsiktig prisstigning på 2 prosent. En normal reallønnsvekst ligger derfor på 1-1,5 prosent,

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.