Gå til sidens hovedinnhold

Nordea tar markedsandeler - nå kommer Sbankens kunder tilbake

DNB vil kjøpe opp Sbanken. Det nyter Nordea Norge godt av.

Det går mot at DNB får kjøpe opp Sbanken med mindre Konkurransetilsynet sier nei. Tilsynet var skeptisk i sin foreløpige vurdering. Nordea Norge nyter i likhet med andre banker godt av usikkerheten rundt oppkjøpet.

Men på spørsmål om et DNB-oppkjøp vil endre konkurransen i vesentlig grad, svarer personmarkedsdirektør Randi Marjamaa i Nordea Norge:

- Det er en sterk konkurranse i det norske bankmarkedet. Vi har mange banker i Norge, der sparebankene står sterkt. Det vi ser, er at det spisser seg rundt ulike servicekonsepter og betjeningsmodeller, og det merker kundene seg.

Les også: Får svi for DNB-misnøye: Sbanken mister milliarder i utlån

Bevisste

- De er blitt mer bevisste på selvbetjeningsmodeller. Noen kunder ønsker å samle alt ett sted og ha det enkelt, mens for andre punkter i livet ønsker de rådgivning.

Marjamaa svarer «absolutt» på spørsmålet om de tar markedsandeler. Boliglånsveksten i andre kvartal var på 7,5 prosent, omgjort på årsbasis.

- Vet dere hvem dere tar kunder fra?

- Vi fører ikke statistikk per bank, men generelt tar vi nok fra de fleste konkurrentene. Vi ser imidlertid at det er bevegelser hos kunder i Sbanken.

- Det kan være kunder som tidligere har gått fra Nordea til Sbanken og som nå kommer tilbake, kunder som både har kundeforhold hos oss og Sbanken, eller nye kunder av banken.

Rekordhøyt

Konkurransetilsynet er i sin foreløpige vurdering mer bekymret for konkurransen i fondsmarkedet enn de er på boliglån. Nordea Norge opplevde i andre kvartal en rekordhøy fondssparing med en nettotegning på 7,3 milliarder.

- Det er en tøff konkurranse i fondsmarkedet. Alle bankene satser på det, men statistikken fra Verdipapirfondenes Forening for andre kvartal viser at det var det beste kvartalet noensinne. Men vi er konkurransedyktige og tok markedsandeler, og andre kvartal ble et rekordkvartal for oss.

- Hva konkurrerer dere på?

- Det handler veldig mye om å gi gode råd. Så ser vi at produkter om var etterspurt i kvartalet, var fond som er opptatt av miljø og sosiale hensyn og styring av bedrifter. 7 av de 10 mest solgte fondene i andre kvartal var bærekraftrelaterte fond, svarer Marjamaa.

Les også: DNB tjener rått på personkundene

Kombinasjon

Personmarkedsdirektøren tror suksessen er en kombinasjon av god rådgivning der man finner riktig fond for kunden og en portefølje med miksen av de riktige fondene.

- Vi ser at vi har et sterkt rådgivingskonsept som fungerer digitalt og sammen en rådgiver. En god avkastning er selvfølgelig interessant, men mange kunder svarer likevel at de vil investere i noe som er positivt for jorden fremfor at maksimal avkastning er det viktigste, sier personmarkedsdirektøren.

I andre kvartal ble over 80 prosent av fondskjøpene gjennomført digitalt. Marjamaa sier en del av kjøpene kan ha vært i en kombinasjon med en rådgiver der kundene trenger litt hjelp underveis.

Hytter og båter

Marjamaa hevder det er veldig bra kvalitet på kundene de har fått inn, både kredittkvaliteten og kredittpolicyen står seg. Sistnevnte ligger veldig nær opp til boliglånsforskriften.

- Det er en sunn belåningsgrad. Mot slutten av andre kvartalet så vi at flere ønsket å låne til hytter og fritidsboliger, samt båter. Kundene er preget av pandemien og ønsker å investere i det nære,

- Vi er raske til å svare, samtidig som vi er forberedt på å følge opp der det trengs en videre avklaring.

- Hva med avvikene fra boliglånsforskriften, gjelder det mange?

- Vi har ikke sluttført tallene for andre kvartal, men vi har aldri maksimert kvoten. Den er i størst mulig grad forbeholdt de som trenger det. Når det gjelder avdragsfrihet, har antallet vært på et ganske jevnt lavt nivå siden det toppet seg i tredje kvartal i fjor, og antallet er fortsatt synkende.

Rentefall

Det var et kraftig fall i markedsrentene i andre kvartal, uten at bankene fulgte på for den brede kundemassen. Marjamaa sier det har vært en økning siden rentekuttet til Norges Bank i mai i fjor, og markedsrentene har svingt mye etter det.

- Rentene falt i siste kvartal, men er nå mer eller mindre tilbake der de var etter at Norges Bank kuttet styringsrenten i fjor, forsvarer hun.

Konkurransesituasjonen foreningsmarkedet er sterk, og de store forhandlingssterke kollektivkundene fikk en liten rentenedgang i vår. Nordea har blant annet avtaler med Unio. Marjamaa sier det var en justering i mars. Nå har de gitt et nytt tilbud nå førstehjemslån.

- Tidligere var foreningene mest opptatt av forsikring, men de seneste årene er de også blitt opptatt av å ha et godt banktilbud. Pris er i større grad viktig for disse kundene, og de har en annen modell for selvbetjening og er mer opptatt av det. Og så er det ikke alle medlemmer i foreningene som velger oss, sier hun.

Renteoppgang

- Nå er de korte markedsrentene på vei oppover igjen, men kan dere garantere at det ikke blir noen renteøkning før Norges Bank setter opp styringsrenten?

- Det er ikke sånn spekulerer i renteendringer. Men hvis vi ikke får tilbakefall som følge av deltaviruset, tyder alt på at det går i den retningen. Forventningene er at renten går oppover, er alt Marjamaa vil si

De rekordlave rentene har ført til at bankene tjener så å si ingenting på innskuddskundene. Kvartalsrapporten til DNB viste null i innskuddsmarginer. Marjamaa vil likevel ikke være med på at utlånkundene nå subsidierer innskuddskundene.

Hun viser blant annet til at nivåene på både utlånsrentene og innskuddsrentene var på et annet nivå før pandemien startet. Og til tross for at sparingen er i sterk konkurranse med forbruket når smitteverntiltakene letter, økte innskuddene på brukskonto med hele 11 prosent i andre kvartal.

Helt minimalt

Tapene er ikke noe problem. Nordea Norge tok minimale 13 millioner kroner i netto tapsavsetninger i foregående kvartal av samlede utlån på 733 milliarder. Tilbakeføringene på tidligere avsetninger fortsetter.

- Vi har noen få storkunder hvor det er gjort individuelle avsetninger, men disse kan jeg telle på én hånd gjort. Så har vi gjort justeringer i tilbakeføringer ut fra vår modell basert makroutviklingen. I tillegg har vi en stor tapsbuffer på konsernnivå, 610 millioner euro i såkalt ledelsesbuffer, sier adm. direktør Snorre Storset i Nordea Norge.

Hvis ikke deltavarianten av koronaviruset slår hardt fremover, er derfor Nordea-sjefen optimist.

- Det er fortsatt en god utvikling i norsk økonomi. BNP er allerede nesten tilbake der vi var før pandemien satte inn, det samme er arbeidsledigheten. Antakelig er ledigheten til høsten under nivået vi så før koronapandemien. Privatkundene har mye penger «på bok» og har mulighet til å sette av enda mer.

1 minutt

- Det er en god driv, og vi vokser sterkt. Samtidig har vi veldig mye oppmerksomhet på kundeopplevelsen for at den skal bli bedre og tilgjengelighet. Det er et viktig konkurranseparameter. I gjennomsnitt tar det 1 minutt og 2 sekunder for kundene å komme i kontakt med en av Nordea Norges rådgivere, sier Nordea-sjefen.

- Og hvor raskt klarer dere å gi svar på søknader om boliglån?

- Vi bruker 2-3 timer på de greie sakene, svarer Marjamaa.

- Det er etter hvert blitt mange fullvaksinerte og mindre risiko for å bli syk. Det vi tidligere har sett av sammenheng mellom smitteverntiltak og økonomi, har ikke lenger så stor effekt, sier Storset.