Torsdag morgen la både DNB og Nordea fram kvartalsrapporter for tredje kvartal 2022.
Nordea tjente rundt 26 milliarder kroner i kvartalet og satt igjen med et driftsresultat på 13,5 milliarder kroner (etter dagens euro-kurs). Av inntjeningen besto 14,6 milliarder kroner av netto renteinntekter - en økning på 15 prosent fra 2021-tallene. Disse tallene omfatter all internasjonal virksomhet i det skandinaviske konsernet.
Samtidig går sparekundene med tap. Inflasjonen var ifølge SSB på 6,9 prosent fra september 2021 til september 2022 - det betyr at når Nordea har satt opp sparerenta til 1,75 prosent, vil sparepengene krympe kraftig, siden renta i banken er mer enn tre ganger lavere enn prisveksten. Om dette forholdet mellom rente og inflasjon står seg, vil 1000 kroner i dag være lik ca. 950 kroner om et år.
I rapporten skriver Nordea at økningen var støttet av en høyere innskuddsmargin og flere bedriftskunder.
DNB høstet et resultat på 7,6 milliarder kroner. Banken hentet inn 12,25 milliarder kroner i netto renteinntekter. Forbrukerøkonom Lene Drange kommenterte at resultatet til storbanken viser at det er helt tydelig at innskuddsrentene er for lave.
Svarer på innskuddsrente-spørsmålet
Innskuddsmarginen er differansen mellom pengemarkedsrenten og renten kundene får ved å sette inn penger i banken.
Da Nordea for noen dager satte opp innskuddsrenten for sine lånekunder, landet den på 1,75 prosent (fra 19. desember).
– Den beste renten vi har er på 2,35 prosent. Vi ser at vi vokser i innskudd fra privatkunder, sier administrerende direktør i Nordea Snorre Storset.
Han mener banken tilbyr en god og konkurransedyktig innskuddsrente.
– Da rentene gikk ned, gikk den mer ned på lån enn innskudd, sier Storset og peker på pandemitiden.
Bruker ikke sparekonto selv
– Sparer du selv penger på denne måten med den renten nå?
– Jeg har nok mye mer av sparingen min gjennom langsiktig sparing i fond, sier Storset og legger til at han har noe penger stående på vanlig bankkonto med innskuddsrente.
Nordea-sjefen forteller at flere kunder flyttet midlene sine over til banken i kvartalet som var. Selskapet har sett en økning i privatkundemarkedet på fem prosent sammenlignet med fjorårets tall.
– Sett fra forbrukernes perspektiv ser nordmenn at både Nordea og DNB tjener godt mens de selv kanskje står i en tøffere økonomisk situasjon. Hva tenker dere om hvordan det ser ut fra forbrukernes ståsted?
– Jeg forstår spørsmålet, men en hovedgrunn til at det går godt for oss er at Norge går godt. Vi vokser veldig fint i bedriftsmarkedet, og vi øker inntektene, sier Storset.
– Norge går bra - derfor går banken bra
– Selv om det er mange som går en tøffere privatøkonomisk vinter i møte, går tross alt Norge godt som land og økonomi. Det reflekteres i vårt resultat, understreker han.
Banken erfarer at flere kunder tar kontakt med dem for å diskutere personlig økonomi enn i 2021.
– Hva betyr dette for min økonomi fremover? Det er ikke bare renter, sier Nordea-sjefen og viser også til høyere strømutgifter og matvarekostnader.
Den gylne grensen for avdragsfrihet: – Hvis du har det er det ganske enkelt
I fondsmarkedet beskriver Nordea-sjefen kundene som avventende.
– Men det vi ser er at de som sparer jevnt og trutt kommer over tid, typisk ganske godt ut. Det gjør mange av våre kunder fortsatt, sier Storset og legger til at det er vanskelig å time markedet.
Men her er det likevel noen kunder som har større muligheter enn andre. Storset trekker fram Private Banking-kundene.
– De er også avventende akkurat nå. Men hvis du ser fremover, har de større muligheter til å investere langsiktig, sier Storset.
Går til bærekraft-fond
For gjennomsnittshusholdningen er den ekstra sparekapitalen som ble satt av under koronaen en buffer, understreker Storset.
– Der får vi en lavere sparerate.
Av fond som er i vinden nå trekker Nordea-sjefen fram to trender.
– Det er interesse for bærekraft. Mye av nettotegningene kom i bærekraftsfond, sier Nordea-sjefen.
Stabile selskaper er også ettertraktet, og da selskaper som kan vise til at de tjener penger her og nå.
– Den andre trenden som fortsetter er at forbrukerne ser mer på fond som har et større innslag av god kontantstrøm. Ett av de mest populære fondene er «stabile aksjer global etisk», sier han.
