Nordea: Trøim reddet Vålerenga med 24 millioner i fjor

Tor Olav Trøim reddet nok en gang Vålerenga fra stort underskudd. Her med ektefelle Celina Midelfart på fotballkamp på Ullevaal stadion.

Tor Olav Trøim reddet nok en gang Vålerenga fra stort underskudd. Her med ektefelle Celina Midelfart på fotballkamp på Ullevaal stadion. Foto: Terje Pedersen (NTB scanpix)

Tor Olav Trøim spyttet inn minst 24 millioner kroner i Vålerenga i fjor, ifølge Nordea. Kjente velgjørere redder eliteserieklubbene fra dundrende underskudd.

01.04.19 18:32

Den profilerte Vålerenga-eieren har de seneste årene bidratt med flerfoldige titall millioner kroner til klubben. Og i 2018 var det nærmere 25 millioner kroner, skal vi tro investeringsdirektør Robert Næss i Nordea.

Han har studert resultatene til eliteserieklubbene i 2018. Det positive for klubbene, er at inntektene er høyere enn noensinne. Men dessverre, det er også kostnadene. Lagene går ifølge Næss samlet sett så vidt i pluss.

Men investeringsdirektøren skriver i en e-post til Nettavisen.Økonomi at dersom man graver i eliteserieregnskapene, finner man at det er rike velgjørere som sørger for sorte tall i regnskapene.

Kun 3 mill. i minus

Og en høyprofilert velgjører er eneeier Tor Olav Trøim i Vålerenga. Men tallene til østkantklubben var ifølge Næss ikke så lette å få ut.

Næss opplyser at det gikk rykter om at Vålerenga i 2018 skulle gå med 30 millioner kroner i minus, men resultatet endte på kun tre røde millioner. Det skyldes blant annet at inntektene i fjor hoppet med 24 millioner kroner.

Men da Næss lette nærmere i Vålerenga-regnskapet, fant han at et lån gitt fra Trøim på 14 millioner kroner var borte. Det tar investeringsdirektøren som en klar indikasjon på at eieren har gitt klubben 14 millioner.

20 mill. i minus

I tillegg var det kommet inn 10 millioner kroner i friske penger, så Næss mener at Trøim i hvert fall spyttet inn 24 millioner i fjor. Det reelle underskuddet i Vålerenga var nok rundt 20 millioner kroner.

Allerede for en måned siden fikk Næss inn tallene fra eliteseriefavoritt Rosenborg. Og trondheimsklubben gikk med 20 millioner kroner i minus i fjor for morselskapet. De seneste ti årene er det samlede underskuddet 35 millioner kroner for morklubben. Rosenborg planlegger ifølge Næss et ytterligere underskudd for 2019.

Brann gikk med et solid overskudd i fjor, men det kan de blant annet takke et eiendomssalg for, knyttet til tribuneutbyggingen. Branns mangeårige velgjører Trond Mohn ga i 2018 en direkte støtte til klubben i sitt hjerte på 5,5 millioner kroner.

Hva hadde Brann vært uten Trond Mohn? Nye 15 millioner i støtte i fjor. Foto: Emil Weatherhead Breistein (Bergensavisen)

Støtte: 15 millioner

I tillegg er det ifølge Næss føringer med spillerkjøp, som indikerer at mangemilliardæren ga 9,5 millioner kroner ekstra. Det betyr ifølge Næss at Brann nok gikk 15 millioner kroner i minus utenom eiendom og bidragene fra Mohn.

Bergenseren Næss skriver at Brann har gått i null for resultatene fra 2007 og til og med 2018. Men: I realiteten har bergensklubben i disse årene fått 130 millioner kroner fra Trond Mohn. Hadde det ikke vært for velgjøreren, ville Brann ha hatt 10 millioner kroner i minus per år.

En klubb som er helt avhengig av rike onkler, er Molde, som regnskapsmessig alltid går i null. Det skyldes at Molde Fotball AS (Røkke/Gjelsten/Aker) ordner opp med spillerkjøp og dekker underskudd.

Spillersalg

Næss skriver at i Molde Fotball AS har det vært en rekke gevinster fra spillersalg, men det ligger også mye kostnader der. Regnskapet føres slik at det er vanskelig å finne nettobidraget, men investeringsdirektøren tror den årlige støtten ligger på hele 35 millioner kroner.

Moldes glade velgjørere Røkke og Gjelsten støtter trolig klubben med 35 millioner i året. Foto: Svein Ove Ekornesvåg (NTB scanpix)


Det er imidlertid vanskelig å se om dette er rene gaver eller også håndtering av sponsoravtaler. Generelt er det ifølge Næss krevende å sjekke regnskapet for flere av eliteserieklubbene. Klubbene har et regnskap for selve sportslaget og et aksjeselskap som garanterer for hele resultatet. Tilsynelatende går sportsklubbene i balanse.

Men i Haugesund «renner pengene ut». Og her er problemet at de som finansierer klubben, ikke har så mye midler, så der må det spares. Og for naboen i sør, nyopprykkede Viking, er de ifølge Næss det dårligste laget de seneste årene med tanke på oppnådde resultater og inntekter.

Klar sammenheng

Investeringsdirektøren mener det er en klar sammenmheng mellom lønn og poeng. Det virker som om en eliteserieklubb må ha et årlig lønnsbudsjett på 40-50 millioner kroner for å greie seg. Klare unntak er Ranheim og Kristiansund, som er «vesentlig bedre» enn det lønningene skulle tilsi.

Næss er altså kommet til at inntektene til eliteserieklubbene i 2018 er de høyeste noensinne. Det mener han står litt i kontrast til inntrykket om at det er stadig færre som ser på norsk fotball. Men det er «live». Sofasitterne er de nye kongene.

Publikumsinntektene utgjør kun en åttendedel av klubbenes samlede inntekter. TV-inntekter er derfor viktig. Og for klubbene som havner i europacupene, strømmer pengen inn. I 2018 gjeldt det gjaldt Sarpsborg 08 og Rosenborg.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.