*Nettavisen* Økonomi.

Nordmenn har én inkassosak hver i snitt

EN AV MANGE: Linn Sandem (30) var én av mange som hadde inkassosaker i 2018. Ved utgangen av 2018, var det 5,1 millioner inkassosaker løpende mot privatpersoner i Norge. Det er cirka én inkassosak per nordmann. Foto: (TV 3)

Eksplosiv økning av inkassosaker i Norge.

- Jeg vet jo at hver gang jeg trekker kredittkortet så er det en stemme i hodet som sier «dette har du ikke råd til» sa Linn Sandem (30) til Luksusfellen i 2018. Selv hadde hun rundt ti inkassosaker da hun fikk hjelp av Luksusfellen.

I 2018 mottok inkassoselskapene tilsammen 9.988.350 inkassosaker. Det er en økning på godt over én million saker fra 2017, eller 15 prosent på ett år, og nesten en dobling siden 2010.

Statistisk sett hadde hver eneste nordmann én inkassosak gående ved utgangen av 2018.

- Før brukte vi mer kontanter og visste mer hva vi hadde. Nå blir vi bombardert med med kredittkort-reklame. Selv om gjennomsnittslønna i Norge er høy så er utgiftene også det. Få er flinke til å spare, så bruker man kredittkort i stedet, sier Sandem i dag.

- Man begynner å bruke kredittkort og har de beste intensjoner om å betale hele regninga hver måned. Så kommer en måned med høyere utgifter eller lavere inntekter, du klarer ikke å betale hele kredittkort-regninga, så ender du på kredittkort-kjøret fordi man aldri klarer å hente seg inn igjen økonomisk, sier Sandem.

- Mangler evne til betaling

- Jeg tror ikke det bare er inkassobransjen men folks evne til å betale. Og jeg tror ikke det står på betalingsviljen, men betalingsevnen, sier Joni Jestilä i Gjeldsoffer-Alliansen til Nettavisen.

Finanstilsynet har hentet inn tall fra inkassoselskapene. I virkeligheten er tallene enda høyere, fordi egeninkasso-saker ikke er tatt med. (Egeninkasso er når kreditor velger å drive inn pengene selv, uten å gå gjennom inkassoselskap.) Heller ikke tall som inndrives av Statens innkrevingssentral og advokaters inkassovirksomhet, er i tallmaterialet, opplyser Finanstilsynet.

Ved utgangen av 2018 hadde inkassoselskapene en utestående fordringsmasse på 93.850.450.000 kroner, eller litt over 93,85 milliarder kroner. Av disse pengene utgjorde 58 milliarder hovedstol. Resten er renter, gebyrer og salær som er lagt til hovedstol som følge av at beløpene er gått til inkasso.

Klikk på bildet for å forstørre.

VARSLER GJELDSKRISE: Joni Jestilä i Gjeldsoffer-Alliansen mener at inkassotallene varsler en kommende gjeldskrise. Foto: (privat)

Én inkassosak per nordmann

Ved utgangen av 2018 var totalt 5.567.843 saker til behandling hos inkassoselskapene. Finanstilsynet har splittet tallene for Nettavisen, for å vise fordelingen mellom forbruker, altså privatpersoner, og næringsdrivende.

Mens 443.500 saker var til behandling der næringsdrivende var skyldner, sto privatpersoner for over 5,1 millioner inkassosaker.

Med andre ord - i gjennomsnitt hadde hver eneste nordmann en inkassosak gående ved utgangen av 2018.

Hovedstol på de 5,1 millioner sakene beløper seg til 50,8 milliarder kroner. For privatpersoner er den gjennomsnittlige hovedstol i underkant av 10.000 kroner.

For næringdrivende er den gjennomsnittlige hovedstol i underkant av 16.500 kroner (7,3 milliarder i utestående, delt på 443.500 saker).

- Tallene varsler en gjeldskrise

Mens økningen i antall inkassosaker har vært 15 prosent, har antall saker som havnet hos namsmannen økt med 8 prosent - fra 411.000 saker i 2017 til 448.000 saker i 2018, viser tall fra Politidirektoratet.

- Norge skal egentlig være i en vekstperiode nå, men jeg mener at disse tallene viser noe annerledes bilde av virkeligheten. Tallene varsler en gjeldskrise blant husholdningene som ingen tør å snakke om, sier Jestilä i Gjeldsoffer-Alliansen og legger til.

- Med slike inkassotall i en oppgangsperiode med 1 prosent styringsrente lurer jeg på hva som skjer ved en normalisering av renten.

Klikk på bildet for å forstørre.

I EGEN BOLIG: I dag bor Linn Sandem i egen bolig og har kontroll på økonomien. Hun mener at privatøkonomi bør blir fag i ungdomsskolen. Foto: (privat)

- Bør bli fag i skolen

- Skal man sette en skikkelig brems på utviklingen, må privatøkonomi bli et fag i ungdomsskolen, sier Sandem.

- Folk skjønner ikke konsekvensen av pengebruk og hvor stort ansvar økonomi er før før man bor for seg selv. Vi bruker ikke kontanter lenger. Barn i dag får bare kort og Vipps. Penger blir bare en masse tall på en skjerm som du enten har eller ikke har, og som man ikke skjønner så mye av før man står på egne ben, sier Sandem.

I dag har Sandem fått økonomien på stell.

- Jeg sparer penger på å betale renter og avdrag fremfor leie, sier Sandem.

Forbruket har gått ned og forbruksgjelden er betalt. Istedenfor har hun fått boliglån og egen leilighet. Hun jobber som personlig trener, og motiverer folk gjennom blant annet sin Instagram.

Inkasso-sakene

I 2018 slo blant andre namsfogd Alexander Dey i Oslo alarm om utviklingen i inkassosaker.

Årsaken var at langt flere småbeløp går til inkasso, sammenlignet med tidligere.

Skyldner Monica S. Andresen fortalte til NRK, Nettavisen og P4 hvordan hun skyldte 22 øre, men ble avkrevd 4.200 kroner av inkassoselskapet.

- Mange av oss som jobber hos namsmenn i Norge er fortvilet over praksisen med å kreve inn småsummer. Det skaper store problemer for skyldnerne, sa seksjonsjef Monica Lægreid ved Moss politistasjon til Nettavisen.

Nettavisen har også skrevet om hvordan Kredinor ga rekordbonus til alle sine ansatte for 2018. Til Nettavisen har administrerende direktør Tor Berntsen i Kredinor forsvart inkassopraksisen. I 2019 vil et utvalg se på norsk inkassolovgivning.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.