Norges klimamål er at vi skal kutte «minst 55 prosent» av våre klimagassutslipp, sammenlignet med 1990-nivå.
Da 2022 var over hadde vi klart å kutte bare 4,7 prosent.
Dermed står det igjen å kutte halvparten av våre totale utslipp, som skal nås innen en håndfull år.
Miljødirektoratet la nylig fram en rapport om hvilke muligheter det var på kutt i Norge. Deres konklusjon var at det nesten var teknisk mulig å komme i mål. Det forutsatte at alle deres tiltak ble gjennomført uten problemer i tide. Hva det ville koste, har de ingen anelse om.
Aner ikke hvor mye det vil koste å nå Norges klimamål
Nordmenn har ingen tro på målet
I en ny spørreundersøkelse InFact har gjort for Nettavisen, kommer det fram at nordmenns tro på at klimamålene er komplett fraværende.
InFact har spurt et representativt utvalg nordmenn om hvor realistisk de tror målet er, på en skal fra 1–5.
Ifølge undersøkelsen er det kun 9,5 prosent som tror målet er er noen grad kan anses som sannsynlig (nivå 4 og 5).
Det er klart flest som er helt avvisende til målet. Kvinner er generelt litt mer optimistiske enn menn.
Folket er enig med ekspertene
Folket er i saken samstemte med ekspertene.
Da NRK nylig hadde et knippe klimaeksperter i studio for å snakke om Norges mål, var det ingen som mente at Norges mål var realistiske.
Ekspertene mente at det var teknisk mulig, men helt urealistisk å gjennomføre i praksis.
Miljøorganisasjonen Zero ser også ut til å ha mistet troen på Norges mål. Onsdag la de fram «Zerorapporten» for 2023, og tittelen der er ganske enkelt: «Usannsynlig, men mulig».
– En nøktern analyse tilsier at det er svært usannsynlig at klimamålet i Hurdalsplattformenvil innfris. Vi mener likevel at det er nyttig med en oppdatert rapport som viser hvordan en kraftfull, helhetlig og akselerert klimapolitikk kan kutte utslippene med 55 prosent innen 2030.
Ifølge rapporten vil tiltakene de legger fram kreve 50 TWh mer kraft innen 2030.
– Å skaffe til veie over 50 TWh til 2030 er svært krevende, mener Zero, og tegner et scenario der blant annet Equinors nylig skrinlagte flytende havvind-prosjekt Trollvind blir realisert, og en massiv utbygging av bakkemontert solkraft.
Vil bygge et av Norges største solcelleparker i populært turområde: – Fikk hakeslepp
– Vanskelig å skape legitimitet rundt politiske vedtak
Seniorforsker Snorre Kverndokk ved Frischsenterer på Universitetet i Oslo var en av ekspertene som var i NRKs panel.
– Dette var interessante resultater. Kanskje deltakerne i undersøkelsen hørte på Politisk kvarter? er hans umiddelbare reaksjon.
Han biter seg umiddelbart fast i kjønnsforskjellene:
– Kvinner er mer optimistiske enn menn. Vi vet jo også at menn er mer klimaskeptiske enn kvinner. Kanskje kvinner velger å være mer optimistiske enn menn da de i bryr seg mer om klimaendringer og dermed håper at politikerne vil følge opp, sier han.
Klimamålene vil trolig være overbyggingen for alle større politiske vedtak i tiden som kommer de neste årene. Vi har allerede sett at en del av disse tiltakene er svært upopulære – enten det gjelder bygging av ny kraftproduksjon, kostholdsråd med klima-argument og svært kostbare energieffektiviseringskrav fra EU.
Full uenighet om hva EUs nye sjokk-direktiv betyr for norske boligeiere
– Hvordan kan man skape legitimitet rundt politiske vedtak, som bunner i mål som verken eksperter eller folket har noe tro på?
– Det er vanskelig å skape legitimitet rundt politiske vedtak når politiske handlinger viser at men ikke prioriterer klimatiltak. Politikere er ofte for klimamål, men motstandere av tiltak. Når politikere går ut mot foreslåtte tiltak, som for eksempel å følge opp kostholdsråd, blir det vanskelig å tro på at de kan nå målene. Det å åpne opp flere oljeprosjekter og å legge ut flere områder for leting er jo politikk som strider mot klimamålsettingene. Jeg tror folk skjønner dette, noe som gjenspeiler seg i svarene. For å skape legitimitet rundt klimamålene, må politikerne vise ved handling at de faktisk tar disse målene på alvor.
Klimaministeren: - Ikke overraskende
Klimaminister Espen Barth Eide (Ap) setter resultatene i sammenheng med klimaskepsis.
- Undersøkelsen er interessant, men ikke så overraskende. Vi vet at en betydelig andel av den norske befolkningen dessverre er skeptisk til at klimaendringene skyldes klimagassutslipp fra menneskelig aktivitet som for eksempel transport og industri. Blant klimaskeptikerne er det også flere menn enn kvinner. Det kan forklare at så pass mange i denne undersøkelsen, og særlig menn, er skeptiske til at regjeringens klimapolitikk vil ha effekt, skriver Eide i en e-post til Nettavisen.
- Vi vet allerede at klimamålene vil være krevende å nå, men vi vet også at det er mulig å nå dem. Dette viser også rapporten fra Miljødirektoratet. Omstillingsmålet fra Hurdalsplattformen skal nås gjennom en ambisiøs, effektiv og ansvarlig klimapolitikk, og vi er avhengige av både norsk og internasjonal teknologiutvikling for å kunne oppnå det. Flere land har satt seg ambisiøse nasjonale mål. Norsk næringsliv skal fremdeles være konkurransedyktig, og vi skal jobbe for at Norge beholder et overskudd i kraftbalansen, men er han.
Ifølge Eide viste pandemien at samfunnet kan klare store ting på kort tid.
- For at vi skal nå målene, kreves det innsats på alle områder. Dette er et kollektivt ansvar. Pandemien viste at vi som samfunn kan få til store endringer på kort tid når vi opplever trusselen som stor nok. Vi må mobilisere den samme handlekraften nå for å få utslippene ned. Det er rett og slett ikke plass i atmosfæren til særlig mange flere utslipp. Utslippene går ikke like mye ned som vi skulle ønske. Derfor har regjeringen blant annet økt CO2-avgiften, styrket Enova, etablert Bionova, innført krav til nullutslipp i offentlige anskaffelser av tunge varebiler og lansert Veikart for et grønt industriløft. Dette vil ta utslippene raskere ned fremover. Mange teknologiprosjekter kan ha lang og uforutsigbar utviklingstid, men gi betydelige utslippskutt på sikt. En kan heller ikke forvente en lineær utvikling i utslippsreduksjoner, for eksempel store punktutslipp vil kunne få betydelige bidrag til norske utslippskutt idet gammel teknologi erstattes med ny.