*Nettavisen* Økonomi.

Nordmenn i Spania: – Vi må bare kaste fra oss alt vi har i hendene og rykke ut

Den norske kolonien i Spania:

Bak fasaden i den stappfulle Sjømannskirken på Costa Blanca hviler mange triste skjebner.

07.11.19 06:40

ALFAZ DEL PI, COSTA BLANCA (Nettavisen): Klokken har bikket elleve søndags formiddag i Albir på Costa Blanca. Mot oss kommer en buss med store bokstaver i frontruten: «Kirkebussen».

Vi klatrer ombord, sammen med nordmenn med behov for litt Jesus og altervin. Ombord er det stappfullt.

Les også: I denne spanske byen går spanjolene på norsk-kurs: – Det er rett og slett paradis

Klikk på bildet for å forstørre. Journalist Espen Teigen er på Costa Blanca.

Etter helgens kaffeslaberas, gåturer og voksne inntak av Sangria i solnedgang, var det mange som følte behovet for litt velsignelse denne søndagen.

Etter en 20 minutters busstur kommer vi frem til Minnekirken. Den ligger bare et steinkast unna Solgården, et rehabiliteringshjem for nordmenn i området. Her er det pleietrengende beboere året rundt.

Vi trer inn i det hellige kirkerommet og blir bedt om å velge salmebok med stor eller liten skrift.

– Vi er gjester

Kirken ringer inn til gudstjeneste, presten trer opp på alteret og ber:

– Vi ber for Spania og for det spanske folk, hvor vi er gjester. Vi ber for det norske kongehuset, sier seniorpresten.

Forsamlingen runger et tungt: «Amen».

Klikk på bildet for å forstørre. Stappfullt i Minnekirken på Costa Blanca

FULL KIRKE: I Alfaz del Pi er den norske sjømannskirken stappfull på søndagsgudstjeneste.  Foto: Espen Teigen

Mens kirkebenkene hjemme i Norge støver ned hver søndag med stadig mer glisne saler, er det stappfullt i Minnekirken på Costa Blanca. Sjømannskirken Albir-Villajoyosa har «søndagskirken» på Solgården og jobber ellers ut fra Kirkesenteret i Albir

– Her kommer du ikke til bare for å gå til gudstjeneste, dåp, bryllup og begravelse. Folk går hit fordi det oppleves at slik skal et være – full kirke, salmesang og Fader Vår som smeller i veggene. Det er sosialt, sier Trine Færevåg.

Hun er 61 år og har over 20 år på baken som prest i Hamar Bispedømme og nå 12 år i Sjømannskirken. Først i Stockholm og på fastlandskysten i Spania.

Les også: Tom (62) bor i Spania: – Jeg hadde aldri latt kona mi gå alene i Oslo

– Hvorfor kommer det så mange hit?

– Fordi det kommer mange, blir det lettere å komme. Når det sitter 13 stykker i kirken hjemme, og du ikke pleier å gå dit fra før, blir det en mye høyere terskel, sier hun.

– Hva er den største forskjellen mellom her og hjemme?

– Når du kommer til sjømannskirken i Albir blir du alltid tatt imot med et varmt håndtrykk og et velkommen vær. Det lukter vafler og det er arbeidsgrupper som driver med strikking og håndarbeid eller andre aktiviteter og det er lett å bli kjent og føle seg hjemme.

Sjømannskirken er ofte et sted der nordmenn samles i utlandet. Men på Costa Blanca blir det mye mer enn det. De holder åpent hele året, mens mange av de fleste sjømannskirkene er stengt utenfor feriesesongen.

– Det jeg tror folk liker best, er at vi kan starte litt på nytt. Vi kan legge igjen bygdedyret hjemme. Mange sier: «takk for gudstjenesten, nå skal jeg ikke på gudstjeneste før jeg er tilbake i Spania».

Les også: Spansk politiker: – Nordmenn betyr alt for oss

Må rykke ut

Men ettersom det er en stor stab med hele 10 ansatte med lønn fra Sjømannskirken i Bergen, er det også et stort ansvar.

Klikk på bildet for å forstørre. Prest Trine Færevåg

PREST:  Trine Færevåg er prest i Sjømannskirken Albir-Villajoyosa Foto: Espen Teigen

I Norge er vi vant med at det offentlige hjelpeapparatet trør til når folk er i krise. Det er ingen selvfølge i Spania.

– Det er en del saker hvor vi må bare kaste fra oss alt vi har i hendene og rykke ut, forteller Færevåg.

– Vi gjennomfører omtrent 600 hjemmebesøk hos personer hvert år. Det er mange forskjellige saker, fra skikkelige krisesituasjoner til vanlig oppfølging for etterlatte. Det er også endel rus og psykiatri.

– Tror du det er noen som reiser til Spania for å rømme litt fra virkeligheten?

– Ja, det er noe av det. Men min erfaring er at de som har gode liv hjemme, har gode liv her – og motsatt, sier hun.

Det kan bli tøft for dem som jobber i Sjømannskirken. De får et ansvar veldig få prester og staber er vant med. Færevåg forteller de av og til må rykke ut til nordmenn som står helt på bar bakke.

– Det kan være en som ringer fordi han er blitt ranet, og har mistet passet og alt. En annen typisk situasjon er et barn hjemme i Norge som plutselig har sluttet å høre fra mor eller far som bor her nede. Det bekymrer dem. Da forsøker vi å gi dem trygghet, sier hun.

Men de verste sakene, er det folk på Costa Blanca kaller «tunge sosiale saker». Det er noen ganger hjerteskjærende fortellinger om folk som er falt mellom alle stoler. Endt opp som kasteballer mellom Norge og Spania.

Les også: Tom (62) bor i Spania: – Jeg hadde aldri latt kona mi gå alene i Oslo

600 besøk i året

– Det er naturlig nok mange som dør her nede. Vi opplever ofte at et ektepar reiser ned. Så dør den éne, og den andre blir sittende igjen. Det er mange som ikke har tenkt over hvor annerledes livet blir, sier hun.

Ifølge tall Nettavisen har fått tilgang på, er det i området for Albir og Villajoyosa, to byer langs kysten, hele 84 sosialsaker Sjømannskirken er involvert i løpet av året.

Det ble ekstra mange sosialsaker i fjor, da det diakonale teamet var på mellom tre og fire personer.

Nattverd - ja takk!

Når nattverd feires i Sjømannskirken, er det lange køer – og hele tre stasjoner må settes opp for alle som vil være med. De fleste deltar. Både med og uten rullestol.

Etter gudstjenesten i den fullsatte kirken, er det klart for kirkekaffe. Som regel i kirkesalen i kirkens underetasje, noen ganger nede på Solgården.

Klikk på bildet for å forstørre. Sjømannskirken i Albir.

SJØMANNSKIRKEN: Sjømannskirken Albir-Villajoyosa er mer enn bare en kirke. Når vi besøker Kirkesenteret i Albir , dufter det vafler og de serverer grøt midt på dagen. Foto: Espen Teigen

– Det er ikke bare eldre som kommer til Sjømannskirkens mange arrangementer. Det er veldig mangfoldig. To ganger i uken har vi boccia-turnering. Hver onsdag har vi 70 ungdommer barn som kommer på kor og klubb. I tillegg har vi flere som jobber direkte med rus og psykiatri. Vi har en veldig utvidet rolle her nede, sier hun.

– Hva tror du er grunnen til at nordmenn oppsøker akkurat dette området?

– Det er den største konsentrasjonen av nordmenn utenom hjemlandet, en av de største norske byene som ikke ligger i Norge! Det er utrolig mange tilbud, og muligheter. Du kan ivareta mye av det norske, selv om du er i Spania. Det gjør det enklere.

Sjømannspresten sier at Albir er byen hvor 80 år gamle mor kan reise helt alene.

– Det er få steder i verden en mor på 80 år kan reise helt alene. Men i Albir går det. Det er veldig spesielt, sier Færevåg.

Kan legge vekk det negative

Presten selv trives ikke bare på gudstjenester. Hun er strålende glad over valget hun tok som endte med at 61-åringen bor på Costa Blanca.

– Folk blir så hyggelig her nede. Det er de kanskje i Norge også, men det er mange som kan legge vekk det negative. Den seks måneder lange vinteren i Norge gjør noe med folk, sier presten.

Her kan de glemme glatte fortauer og mørket som dominerer Norges vintermåneder.

– Her skinner solen, sier hun og smiler bredt.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.