Gå til sidens hovedinnhold

Nordmenn kaster seg over lotteriaksjer - det har de tapt stort på

Trodde du at aksjer med høy risiko over tid gir høyere avkastning? Da bør du lese denne artikkelen.

Nettavisen skrev for to uker siden at folkeaksjene som nordmenn har satset på det seneste året, har vært dårlige investeringer.

Verst har det vært for de mange småsparerne som kastet seg over det gjeldstyngede flyselskapet Norwegian. Norwegian-kursen har siden juli 2019 trynet hele 94 prosent, og de gamle eierne ble ekstremt utvannet under gjeldskonverteringen i vår.

Det kan se ut som småsparere investerer i aksjer med høy risiko, som burde gi en høyere avkastning, i hvert fall på lang sikt. Men gjør de det? Høy risiko her betyr primært aksjer som svinger mye i verdi og mer enn totalmarkedet generelt. Aksjene har såkalt høy beta-verdi, kall det en høy kursrisiko (se også faktarammen under).

Les også: Slik blir du rik på aksjer

Ikke bevist

- Hvis vi forenkler og sier at aksjene med høy risiko også har høy beta, bør de gi bedre resultater. Men empirisk forskning har ikke greid å bevise det. Det viser også tallene for Norge, sier investeringsdirektør Robert Næss i Nordea til Nettavisen Økonomi.

Han har sett på hvilken avkastning du hadde fått over tid om du systematisk kjøper høyrisiko-aksjer. Den har ikke vært bra, noe vi skal gi eksempler på senere.

Han har tatt med alle aksjene han har hatt i systemene sine siden januar 2010, drøyt 400 aksjer. For hver av disse aksjene har Næss beregnet risikoen de seneste 90 dagene, samt aksjekursutviklingen hver måned.

- For hver måned har jeg funnet de ti aksjene som har hatt høyest risiko, og så har jeg puttet de i én portefølje. Den målte risikoen er i perioden før jeg ser på avkastningen. Deretter har jeg tatt de ti aksjene med lavest risiko og puttet de i en annen portefølje.

Dårlig

- Jeg har så sammenlignet avkastningen med Oslo Børs. Der finner jeg klare resultater. Dersom du systematisk velger aksjene med høy risiko, får du i noen perioder veldig god avkastning, men over tid går det dårlig, forteller Næss.

Mens Oslo Børs er opp hele 114 prosent siden årsskiftet 2009-2010, har porteføljen med høyrisikoaksjer falt i verdi. Faktisk har de fem aksjene med høyest risiko i perioden falt med katastrofale 83 prosent (se grafen under).

I samme tidsrom har aksjene med lavest risiko steget med 188 prosent. 100.000 kroner investert i disse aksjene for ti år siden ville ha blitt til 288.000 kroner i dag. Næss sier han har gjort disse beregningene tidligere, og konklusjonen er den samme.

Les også: Komiker Sigrid Bonde Tusvik vil selge aksjer etter millionunderskudd første år

Felle

- Første gang var i 2004, og jeg har hver gang funnet at å søke aksjer med høy risiko, er en felle, advarer han.

- Men hvorfor er det slik, høy risiko bør jo gi en høyere avkastning, ellers er det ingen vits i å ta denne risikoen?
- Det skyldes nok en kombinasjon av lotterieffekten og optimisme, svarer Næss.

- Lotterieffekten tilsier at vi får mye glede av en ordentlig gevinst, mens en liten gevinst gir oss liten nytte. Dermed har vi en tendens til å foretrekke risikable aksjer selv om forventet verdi ikke er høyere enn en «puslete» aksje som bare gir 7 -10 prosent i årlig avkastning, fortsetter han.

Næss tror også det er høy status å kunne fortelle at man har kjøpt en aksje som har gitt fantastisk avkastning. Det kan føre til at for mange putter for mye penger inn i risikable aksjer, slik at forventet avkastning blir dårlig.

Alt skal bli bedre

- En annen mulig forklaring kan være at man tenker hvis jeg først skal ta på meg risikoen ved å investere i aksjer, gidder jeg ikke å kjøpe aksjer som skal stige 8 prosent. Da skal jeg bruke pengene på de aksjene som virkelig slår inn.

Desidert verst er det gått i gjeldstyngede Norwegian (se grafen under) og i elektronikkselskapet Thin Film, der så å si alt er tapt.

I bildelprodusenten Kongsberg Automotive hadde du tapt over 8 av 10 kroner, i riggselskapet Borr Drilling 94 av 100 kroner siden børsnoteringen i 2017.

Hadde du derimot satset 100.000 kroner på det «kjedelige» entreprenørselskapet AF Gruppen i juni 2015, ville du ha vært 74.000 kroner rikere i dag (se grafen under).

Les også: Ekspertene - dette er vinneraksjene nå (+)

Ledende

Du hadde hatt 45.000 rikere mer å rutte med om du hadde eid egenkapitalbevis i SR-Bank, vært 44.000 kroner rikere med aksjer i Gjensidige Forsikring og 32.000 kroner rikere med Orkla-aksjer.

I aksjemarkedet handler mye om forbedringer og å bli ledende. Næss sier at i omtrent hver selskapspresentasjon han har sett i de 30 årene han har jobbet i finans, forteller selskapene om hvor mye bedre de skal bli.

- Jeg har ennå til gode å høre at selskapene sier at vi har hatt litt flaks de siste årene, og at de nå vil legge til grunn lavere inntjening i årene fremover. En bedriftsleder må også være optimistisk, påpeker Næss.

Les også: Bobla sprakk sist disse aksjene var like dyre: Nå advarer ekspert

Selvskudd

Tesla-sjef Elon Musk sa etter onsdagens halvårstall at etterspørselen ikke er noe problem.

- Det ble godt likt, men hva annet kunne han ha sagt? Dersom han sa at Porsche og de andre elbilene som kommer er friskere og bedre enn deres egne, ville det jo være et selvskudd som medførte at kundene heller ikke ville kjøpe Tesla.

Og denne uken kom rubrikkselskapet Adevinta med et storkjøp da de tok over rubrikkvirksomheten til eBay. De skulle bli verdensledende. Hydrogenselskapet NEL skal bli verdensledende innenfor sitt segment osv.

- For en investor er det lett å bli blendet av denne optimismen, og det er veldig lett å sette en for høy sannsynlighet på det positive utfallet.

Krevende

Den erfarne investeringsdirektøren sier at det er krevende å investere i aksjer. Selv har han opp gjennom årene fått mange prospekter han skal ta stilling til.

- Når man får presentert et prosjekt eller aksje, er det hele tiden fokus på hvor bra det skal bli. Man har en tendens til å se på for store mål, som at Tesla skal produsere 20 prosent av alle bilene i verden. Så legger man på en sannsynlighet for et sånt utfall. Der har mange nok vanskelig med å sette riktig sannsynlighet, tror Næss.

Han trekker en parallell til «betting», veddemål. Nå er demokratenes presidentkandidat Joe Biden favoritt blant bookmakerne. Dersom du satser 13 kroner på at Biden vinner presidentvalget i november, får du for tiden 21 kroner tilbake om du treffer.

- Setter du 4 kroner på Trump, får du 11 kroner, så nå er Biden favoritt. Men det som egentlig er poenget mitt, er at du kan satse på Hillary Clinton, og da får du 66 kroner tilbake. Hele 66 ganger innsatsen! understreker Næss.

Les også: Ap-statsrådens aksjekjøp har kostet skattebetalerne tre milliarder kroner

Bare tull

- Det er et stort potensial, men det er jo også bare tull. Hun er jo ikke en reell kandidat, så her kaster du vekk sjansene. Når det gjelder aksjer, er det nok ikke like åpenbart å finne de urimelige sannsynlighetene. Dermed betaler for mange en for høy pris for lotteriaksjer, advarer Nordeas investeringsdirektør.

Næss har også sett på de aksjene som Nordnet Livsforsikring eier. Nordnet har mange småsparere, slik at de kan være et speilbilde av hva mange småinvestorer investerer i. Den klart største andelen i porteføljen er i hydrogenselskapet NEL, deretter følger biofarmasøytselskapet PCI Biotech og spillselskapet Kahoot!

- Nesten ingen av selskapene i porteføljen til Nordnet har inntjening, de utgjør bare 6,6 prosent av den samlede investeringen. Det viser at småinvestorene går for lotteriaksjer, sier Næss.

Reklame

Black Friday: Her får du oversikt over alle salgene