*Nettavisen* Økonomi.

Nordmenn på verdenstoppen i gjeld: - Skulle bare mangle

Oslo 20191129. Julepyntet Karl Johans gate i Oslo under Black Friday.

HANDLEFEBER: En julepyntet Karl Johans gate i Oslo under Black Friday. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix Foto: Stian Lysberg Solum (NTB scanpix)

Spareøkonom Bjørn Erik Sættem i Nordnet mener det er helt logisk at norske husholdninger er blant verdens mest forgjeldede.

17.12.19 05:17

Norske husholdninger ligger på verdenstoppen i gjeld. Finanstilsynet er bekymret over altfor høy belåningsgrad og mislighold av usikret kreditt og Gjeldsofferalliansen langer ut mot forbruksbankenes utlånspraksis. Så da bør vi vel være bekymret?

- Jeg ville vært mer bekymret om vi lå i bunn av en slik liste, svarer spareøkonom Bjørn Erik Sættem i Nordnet, med tanke husholdningsgjelden.

- Lav gjeldsgrad i et land er et tegn på at finanssystemet i landet ikke fungerer, typisk vil gjeldsgraden være lav i u-land, fortsetter han.

Sættem mener vi bør være litt bekymret, men mindre enn før, siden gjeldsveksten er på vei ned.

Skulle bare mangle

- Det er riktig at Norge ligger i europatoppen når det kommer til gjelden målt mot inntekt, men det skulle da også bare mangle. Vi ligger også i europatoppen når det gjelder andel som eier egen bolig, samt på toppen når det gjelder husholdningenes kjøpekraft, sier spareøkonomen.

Klikk på bildet for å forstørre. KAN LE HELE VEIEN TIL BANKEN: Bjørn Erik Sættem i Nordnet traff innertieren da han bandt renten for ti år fremover.

AVDRAMATISERER: Spareøkonom Bjørn Erik Sættem i Nordnet mener nordmenns høye gjeld ikke er så dramatisk. Foto: Jan Revfem

- Finanstilsynet har lenge vært bekymret over den høye norske gjeldsveksten. Nå kan de gradvis lette på denne bekymringen, siden gjeldsveksten har falt sakte men sikkert siden 2012, og veksten er nå på det laveste på over 20 år.

Nordmenn har en høy kjøpekraft, som gjør at vi har en betydelig inntekt etter at nødvendige utgifter er betalt. Denne disponible inntekten kan brukes til å betjene lån.

Les også: Norges Bank slår alarm - husholdningenes gjeld får rødt faresignal

Oppbremsing

- Men er du ikke bekymret over det store misligholdet av usikret kreditt?
- Jo, jeg er litt bekymret for dette også, men ikke veldig bekymret. Heldigvis ser det ut som om innføringen av gjeldsregisteret i sommer har ført til oppbremsing i veksten i forbrukslån.

- Bak de store forbrukslånsvolumene skjuler det seg mange personlige tragedier, og det er selvsagt ille for dem det gjelder. Men jeg tror misligholdene er for små til å påvirke finansiell stabilitet og norsk økonomi som helhet, svarer Sættem.

Forbrukslånsbankene plikter nå å sjekke registeret før de gir nye lån. Dette skal stopper utbetaling av nye lån til folk med for høy gjeld.

- Vi har også utsikter til fortsatt lav arbeidsledighet og lave renter. Det tilsier at de fleste klarer å nedbetale disse lånene. Men får vi en uventet nedtur i økonomien, kan det blir trøbbel for mange med høye lån. Det er i så fall økt arbeidsledighet jeg frykter mest, sier Sættem.

Kort vei

Mister du jobben i en lengre periode, er veien kort til betalingsvansker. En renteøkning vil derimot komme som følge av at der går enda bedre med norsk økonomi, med lav arbeidsledighet og gode lønnsoppgjør. I en slik situasjon mener Sættem at de aller fleste takler noe høyere renter.

Men mange sliter med betalingsproblemer. Kreditthåndteringsselskapet Lindorff har rundt 800.000 innkommende inkassosaker i et normalår, og de er bredt basert på ulike segmenter.

Lindorff var i juni bekymret for at 120.000 husholdningene ved utgangen av fjoråret hadde over fem ganger bruttoinntekten i gjeld. Det er et avvik fra ett av kravene i boliglånsforskriften.

Avslag

- Disse husholdningene vil i all hovedsak bli avslått i dag på grunn av ulike forskrifter. Dersom gjelden ble tatt opp før forskriften ble gjeldene er det ikke nødvendigvis slik at den skulle vært avslått.

Renten på både den sikrede og usikrede gjelden har økt det seneste året. Hvor mye det svir, kommer an på hvor høyt lånet er. Relativt sett går renteøkningen hardest ut over de med høy gjeldsgrad, sier senioranalytiker Morten Trasti i Lindorff i Nettavisen Økonomi.

Et annet krav i boliglånsforskriften er at låntaker skal tåle inntil 5 prosentpoeng i renteøkning. For et lån på 2 millioner kroner tilsvarer det 100.000 kroner i økte renteutgifter i året før skatt, 6500 kroner i måneden etter skatt.

Stramt budsjett

- Hvis vi i teorien hadde fått en renteøkning på 5 prosentpoeng over natta, ville mange ha fått betalingsproblemer. Da måtte de ha tilpasset seg veldig fort på forbruket. De seneste tallene fra Finanstilsynet viser at mange av de som fikk nye lån, har et relativt stramt budsjett og lite i frie inntekter, sier Trasti.

Finanstilsynet legger til grunn i husholdningenes betjeningsevne et standard forbruk fra Forbruksforskningsinstituttet SIFO. Herkan du legge inn ditt budsjett.

- Men det er mange som har et høyere forbruk enn det SIFO-satsene skulle tilsi, kommenterer Trasti.

- Og hva får begeret å flyte over for den enkelte husholdning?
- Det kan være at bilen må på verksted, at vaskemaskinen går i stykker, høyere rentekostnader, og at strømregningen blir uventet høy.

Klikk på bildet for å forstørre. MANGE SLITER: Analytiker Morten Trasti i Lindorff melder om 800.000 nye inkassosaker i året.

MANGE SLITER: Analytiker Morten Trasti i Lindorff melder om 800.000 nye inkassosaker i året. Foto: Len kallum

Strømsjokk

Flere husholdninger fikk problemer da strømprisene økte i fjor, selv om økningen for en typisk norsk husholdning utgjorde noen hundrelapper i måneden.

- Det vi ser tegn til, spesielt i fjor vinter med de økte strømprisene, var at vi fikk ganske mange flere inkassosaker. En del husholdninger har tynne privatøkonomiske marginer fra måned til måned.

- Noe av grunnen til at strømregningene fikk så mye oppmerksomhet, er at det er et veldig spesielt produkt. Strømforbruket vårt varierer mye med været, men lite med prisen. Det er rimelig å anta en del husholdninger ikke la seg opp en buffer mot at strømprisen skulle gå opp om vinteren, sier Trasti.

Små marginer

Husholdningene ventet altså ikke denne uforutsette ekstraregningen, som ga en klar oppgang i antall inkassosaker. Strøm er noe alle husholdninger har.

- Det var en indikasjon på at mange har ganske små marginer fra måned til måned mellom inntekt og forbruk. Hvis det kommer en uforutsett utgift, er det kort vei til inkasso, sier analytikeren.

Trasti sier Lindorff ikke har noen misligholdsrekke over hva nordmenn prioriterer og ikke prioriterer av regninger.

- Det avhenger blant annet av hva slags kredittprodukter man har, som varierer fra person til person. Men det vi ser helt klart, er at boliglånet får en høy prioritet. Her er det svært få inkassosaker, spesielt i lys av hvor mange som har et boliglån. Boliglån har en klar prioritet i alle aldersgrupper, slår Trasti fast.

Menn i midten av livet

- Hva vet dere om den typiske misligholder?
- Overordnet er dette menn i midten av livet. Det handler nok delvis om etablerings- og småbarnsfasen, der forbruket er størst og kredittaktiviteten høyere. Det fører til mer mislighold målt i antall inkassosaker. Så er det nok også slik at menn ofte står som ansvarlige for fellesutgifter, som strømregninger og offentlige avgifter. Disse regningene er oftere registrert på menn.

- Er bortfall av inntekt en viktigere årsak for betalingsproblemer enn en økning i diverse utgifter?
- Vi har ikke egen analyse der vi følger med på det. Men det er en klar sammenheng mellom andelen personer som er i jobb og overordnet betalingsproblemer og betalingsanmerkninger. Jo færre som deltar i arbeidsmarkedet, desto flere som misligholder.

Trasti sier dette ikke har noe med betalingsmoralen å gjøre, men evnen til å takle uforutsette utgifter.

Klar sammenheng

- Og det vi ser veldig klart når det gjelder geografi, er at det er klare sammenhenger mellom sysselsettingsraten i arbeidsmarkedet og inntektene. De økonomiske incentivene til å gjøre opp for seg er like steder alle i landet.

- Hva med alder og holdningen til å gjøre opp for seg, er det noen sammenheng der?
- Vi har en undersøkelse der vi spør et representativt utvalg om de betaler regningene sine i tide. Her øker andelen som svarer «ja» med alderen. Det kan også komme av at når man er veldig ung, har man ikke så veldig mange kreditter å betjene. Mellom kjønnene er svarprosenten ganske lik.

- Er det et stigende volum i antall inkassosaker?
- Det vi ser generelt, er at misligholdproblemet ikke nødvendigvis har økt i antall personer, men snittbeløpet per privatperson som går til inkasso har økt, svarer Trasti

Bedre stilt, men…

Lønnsveksten er imidlertid på vei opp, som kan veie tyngre enn lavere boligprisvekst og høyere rente.

- Samlet sett er husholdningene bedre stilt til å betale regningene enn for ett år siden. Men for husholdninger som har mye gjeld fra før, er det ikke sikkert regnestykket de gjør opp ser noe bedre ut i 2019, advarer Trasti.

Fra 1. juli ble det nasjonale gjeldsregisteret innført. Trasti tror registeret først og fremst hjelper kredittgiverne til å gjøre riktigere kredittvurdering. Det nye registeret gjør det lettere å overholde kravene i boliglånsforskriften på en mer effektiv måte.

- Det nye gjeldsregisteret hjelper til å med å overholde forskriften, men også vanskeligere for låntakere å refinansiere og i en viss grad skyve problemene foran seg ved å ta på seg mer gjeld. Men vi kan ennå ikke se de store effektene av registeret i våre inkassotall, fordi det er et betydelig tidsetterslep, sier han.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag