*Nettavisen* Økonomi.

Nordmenn prøver seg på frekkas med sparepengene: Grafen viser hvor galt det kan gå

IKKE GÅ UT OG INN: Forbrukerøkonom Magnus Selven i Sbanken advarer de som går ut og inn av aksjefond og aksjemarkedet.

IKKE GÅ UT OG INN: Forbrukerøkonom Magnus Selven i Sbanken advarer de som går ut og inn av aksjefond og aksjemarkedet. Foto: (Sbanken)

Å slå børsen og aksjemarkedet har mange prøvd seg med opp gjennom årene, spesielt menn. Det har stort sett vært mislykket.

Nervøse småsparere tar ut penger av aksjemarkedet ved børsfall og går inn igjen når børsen har steget mye. Da er de dømt til å gjøre det dårligere enn markedet, også om de sparer jevnlig i aksjefond gjennom spareavtaler.

- Mange stanser spareavtalene sine i urolige børstider. Den logiske forklaringen er at man ikke ønsker å putte penger inn i noe som ser ut som et tapssluk. Du tenker kanskje at det er logisk, men det er faktisk feil, sier forbrukerøkonom Magnus Selven i Sbanken til Nettavisen Økonomi.

Å la en spareavtale fortsette, ja, til og med spare mer, er sannsynligvis det lureste du kan gjøre i en periode med økonomisk usikkerhet. Det skal vi utdype.

Les også: Dette er koronatiltakene som Erna kan endre etter påske

Lærdom

- All historie viser at det er det du bør gjøre. Historien er noe man bør dra lærdom av, spesielt når det gjelder fond og sparing, sier Selven.

Spørsmålet er så hvorfor du taper så mye på å stoppe spareavtalen ved et fall i aksjemarkedet og går inn igjen etter en pause.

- Hovedforklaringen er at du som fondskunde med spareavtale ender opp med å spare i fond på alle toppene i markedet, når det er dyrt. Det blir litt som aldri å utnytte tilbud i butikken, men heller bevisst vente til du kan kjøpe varen til full pris igjen, sier Selven.

Kjapt og brutalt

- Et annet element er at fall i aksjemarkedet ofte kommer kjapt og brutalt, mens oppgangstidene går over en lengre periode. Det gjør at du får plukket opp mange måneder med «billige» fondsandeler på veien tilbake til der markedet var før det falt.

Årlig gir analyseselskapet Dalbar ut en rapport som viser at fondssparere oppnår en lavere avkastning enn markedene de har investert i. Det skyldes dårlig timing: Kundene kjøper og selger fondsandeler i aksjemarkedet til feil tidspunkt.

Under har vi illustrert forskjellen på 2000-tallet.

Klikk på bildet for å forstørre. FARLIG TIMING: De som prøver å gå ut og inn av markedet

FARLIG TIMING: De som prøver å gå ut og inn av markedet (rød strek) gjør det mye dårligere enn de som beholder spareavtalene i nedgangstider (blå strek) Foto: (Sbanken)

Den røde linjen viser verdien av sparepengene dine hvis du hadde stoppet den månedlige spareavtalen på 1000 kroner og latt spareavtalen gå inn på bankkonto. Dette gjør du hver gang børsen falt med 10 prosent.

Deretter starter du opp spareavtalen opp igjen når børsen hadde hentet inn det tapte.

Les også: Paul har truffet blink 12 av 14 år - nå anbefaler han disse aksjene (+)

220.000 kroner

Den blå linjen viser en spareavtale der du ikke hadde stoppet spareavtalen, men fortsatt å kjøpe nye fondsandeler i nedgangstidene. Hvis du hadde gjentatt dette på hele 2000-tallet, utgjorde 6. april forskjellen over 220.000 kroner før skatt:

Den smarte månedsspareren hadde sittet igjen med 552.000 kroner i dag og en årlig avkastning på nesten 7,5 prosent. Den ikke fullt så smarte «timeren» måtte nøye seg med 330.000 kroner og 2,9 prosent i avkastning.

Det er faktisk dårligere enn de 3 prosentene som er benyttet som gjennomsnittlig renteavkastning i eksempelet, altså avkastningen du hadde fått i banken.

- Kjøper du aksjefond kun i gode tider, risikerer du alltid å kjøpe på topp eller tilnærmet topp. Aksjemarkedet pleier dessuten å begynne å stige og falle noe i forkant før økonomien gjør det, forklarer Selven.

Drastisk

- Dette er årsaken til at du ikke burde gjøre drastiske valg som å gå ut av en spareavtale. Det gjelder selv om markedet på ett bestemt tidspunkt tilsier at du burde det. På kort sikt kan du tjene på å stanse spareavtalen, men bare frem til børsen snur, advarer forbrukerøkonomen.

For å bøte på uheldig kundeatferd lanserte Sbanken nylig en funksjon der kundene heller kan sette spareavtalene sine på «pause» for en periode. Mange kunder har valgt den mye muligheten.

Les også: Sissener med brannfakkel - slik vil han redde aksjemarkedet

Meravkastning kommer ikke av seg selv. Å spare i aksjer er langt mer risikofylt enn banksparing. I aksjemarkedet kan du i verste fall tape hele eller store deler av beløpet, og du kan altså bomme med kjøp og salg som følge av de store kurssvingningene.

- Men historien viser at langsiktig sparing i aksjefond har gitt en høyere avkastning enn banksparing. Da er det bedre at kundene tar pauser i fondssparingen for en stund enn at de avslutter den helt og ikke kommer i gang igjen, sier Selven.

Ypperlig mulighet

Det betyr ikke at han anbefaler disse pausene som det mest fornuftige i dagens urolige børstider. Faren er at man gir fra seg det Selven omtaler som en ypperlig mulighet til å plukke opp flere fondsandeler per krone enn før fallet i markedet.

Da er vi inne på selve hovedpoenget med en spareavtale:

Å spare et fast beløp (per måned), slik at du kjøper flere andeler når aksjemarkedet faller og færre andeler når markedet stiger eller har steget. Sparer du 1000 kroner i måneden, kjøper du 10 fondsandeler når kursen i aksjefondet er 100, 20 andeler når kursen er nede på 50.

- Alt avhenger likevel av utgangspunktet for sparingen og situasjonen man står i. Personlig har jeg gjort stikk motsatt av det vi nå ser mange gjør: Jeg har økt hyppigheten på sparingen fra månedlig til ukentlig samt seksdoblet sparebeløpet, forteller Selven.

Les også: Sjefstrateg om sesongsvingninger i aksjemarkedet - det er fullstendig sykt

Mislykkes

- Men er det flere eller færre enn tidligere som nå skal prøve å være smarte og slå markedet ved å gå ut og inn?
- Dette gjentar seg alltid når markedet svinger mye, men de fleste mislykkes. Det er som oftest mer flaks enn dyktighet dersom en fondssparer klarer å time topper og bunner i aksjemarkedet.

Selven mener fondskundene i Sbanken generelt er flinke til å sette av månedlig overskuddslikviditet i fond. Banken ser at spareavtalene til kundene ligger en god del over hva kunder i øvrige banker sparer i gjennomsnitt per spareavtale.

- Vet dere hvor mange som sier opp spareavtalene i nedgangstider?
- Ved børsfall er mesteparten flinke til å la spareavtalen fortsette som normalt. Samtidig ser vi at svært mange kjenner på usikkerhet nå og derfor sier opp sine spareavtaler.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag