Mange norske husholdninger kan gå en krevende høst og ikke minst tøff vinter i møte. De må til tross for strømstøtte takle skyhøye strømpriser, økende matvarepriser og ikke minst klart høyere renter. Så hvordan takler de det?

En undersøkelse utført for SpareBank 1 viser at nær tre av fire (72 prosent) allerede har gjort ett eller flere tiltak i år for å håndtere utgiftssmellen. Andelen er noe høyere (74 prosent) blant de med boliglån.

– Jeg er ikke i tvil om at folk flest skjønner at de må ta noen grep for å håndtere økte priser og renter. Mange har allerede gjort det og er innstilt på å gjøre ytterligere grep fremover. Veldig mange regner med å ha en dårligere økonomi om ett år sammenlignet med i dag.

– Derfor er jeg ikke i tvil om at kriseforståelsen er stor, sier forbrukerøkonom Magne Gundersen i SpareBank 1 til Nettavisen.

Les også: Nordea-sjefen advarer: – Folk flest må gjøre noen tøffe valg

Gjør det vi kan

Han sier at vi vet fra tidligere kriser, at folk gjennomgående er flinke til å passe på pengene sine og trygge økonomien sin. Det betyr at vi betaler regningene våre og gjør det vi kan for å kutte i utgiftene. Om mulig øker vi også inntektene for å få hverdagsøkonomien til å gå opp.

I tabellen under har vi ut fra undersøkelsen satt opp de fem viktigste tiltakene nordmenn gjør for å klare de tøffere tidene:

– Det jeg leser ut av dette, er at svært mange er i full gang med å kutte i forbruket og utgifter. Det er akkurat det Norges Bank ønsker å se hos forbrukerne. Lavere forbruk bidrar jo nettopp til å få ned prisveksten, sier Gundersen.

Les også: Smellen for husholdningene: – For mange blir dette veldig krevende

Seks av ti må ta grep

Bortimot seks av ti svarer at de blir nødt til å gjøre noen tiltak i sin økonomi om boliglånsrenten øker til 4 prosent, som Norges Bank antyder. Og selv om renteøkningene langt fra har fått full effekt, mener Gundersen det er ingen tvil om at de virker blant folk flest.

– Vi skjønner at nå er det bare å passe på pengene våre og kutte der vi kutte kan. Kriseforståelsen er uten tvil på plass, vi er i gang med å kutte og er klare for å gjøre ytterligere tiltak når boliglånsrenten trolig når 4 prosent rundt årsskiftet, sier han.

Undersøkelsen viser at nordmenn ellers vil kutte i andre utgifter, utsette eller droppe større innkjøp, redusere eller kutte ut utgifter til ferie og reiser, eller spare mindre eller slutte å spare. Svarene her fordeler seg nokså likt, fra 25-32 prosent.

Annonse: Her finner du billig strømavtale der du bor

Kutt ned, og kutt ut

– Hvor bekymret er du for husholdningene fremover, tror du de aller fleste vil takle dette greit?

– Ja, jeg tror de fleste vil komme gjennom den spiralen vi er midt inne i nå av stadig økende priser og renter. Men mange vil oppleve det krevende, det er det ingen tvil om. Dette året og neste år får vi alle lært oss å spare inn, kutte ned og kutte ut, svarer Gundersen.

Les også: Så mye dyrere har boliglånet ditt blitt på tre måneder - og det verste merker du ikke ennå

Og for de som har aller minst i utgangspunktet, blir dette en krevende øvelse. Forbrukerøkonomen sier at de som har de laveste inntektene, som aleneforsørgere og de med de høyeste lånene i forhold til inntekten, vil slite mest fremover.

– De har minst spillerom i privatøkonomien og må forberede seg på noen ekstra tøffe sparetiltak, er advarselen.

Renteutgiftene er for låntakere ofte de desidert viktigste utgiftene en husholdning har. Går det som Norges Bank tror, vil en typisk lånerente neste år ligge på 4,5 prosent. Det betyr flere titusener kroner i økte renteutgifter i året for større lån.

Les også: Forbrukerøkonom etter ny dobbelheving: – Det er spinnvilt

Paradoks

Men som Nettavisen tidligere har omtalt, er det paradokser her.

– Folk oppgir at de er mest bekymret for strømprisen, men mange burde være langt mer bekymret for den kraftige renteoppgangen. Renteoppgangen vi opplever nå er på mange måter ekstra krevende, fordi rentene både øker mye og raskt, sier Gundersen.

Det er ikke lenger slik at Norges Bank hever renten i «små og ikke hyppige skritt». Nå har det vært tre doble rentehevinger i et høyt tempo, juni, august og i september.

– Dermed blir utfordringen for folk med store lån å gjøre kutt og endringer i sin privatøkonomi raskt nok til å håndtere de stadig høyere boliglånsutgiftene.

Mye bedre rustet

De som brukte anledningen under pandemien med superlave rente til å spare mye og betale ekstra ned på lånet, kan trolig prise seg lykkelig nå over prioriteringen. Gundersen poengterer at de er mye bedre rustet til å tåle renteoppgang og inflasjon, siden de ikke oppjusterte forbruket da rentene var helt eksepsjonelt lave.

– Det er de som økte forbruket i takt med stadig lavere renteutgifter som nå får den store og tunge jobben med å skru forbruket ned. Ingenting er lettere å venne seg til enn å bruke mer penger, men knapt noe er vanskeligere enn å bruke mindre penger.

Gundersen har i flere år vært en av programlederne i «Luksusfellen». Her har han opplevd at flere deltakere må ty til kredittkort og dyre forbrukslån for å klare faste utgifter.

327.000 personer

– Det kommer helt sikkert til å skje, og det skjer allerede. Ifølge undersøkelsen oppgir 8 prosent at de allerede i år har blitt nødt til å låne penger eller ta opp kreditt for å betale vanlige regninger. Det tilsvarer 327.000 personer, sier han.

Han advarer mot å låne penger til høy rente, kanskje uten utsikter til raskt å kunne betale tilbake. Gundersen sier det er om å gjøre at de som opplever en kritisk situasjon i økonomien, prøver alle andre tiltak før de løser problemet med kreditt.

– La i alle fall ikke tilgang til kreditt bli en sovepute for å slippe å gjøre ubehagelige og krevende kutt i eget forbruk. I Luksusfellen ser vi dette gang på gang, at folk går for de kjappe og enkle løsningene. Dette er løsninger som dessverre er svært kostbare og bare bidrar til å forsterke problemene på lengre sikt.