*Nettavisen* Økonomi.

Nordmenn skremt av den svake kronen

SVAK KRONE: Idar Kreutzer og Finans Norge peker på en svak krone som forklaring til at nordmenn er blitt mer pessimistiske.

SVAK KRONE: Idar Kreutzer og Finans Norge peker på en svak krone som forklaring til at nordmenn er blitt mer pessimistiske.

Den svake norske kronen gjør at stemningen i befolkningen har snudd.

19.11.19 10:01

Bransjeorganisasjonen Finans Norge er ute med sin seneste forventningsundersøkelse mot husholdninger (se nederst i saken). Og undersøkelsen viser at nordmenn er blitt mer skeptisk til norsk økonomi fremover.

Ifølge Finans Norge viser forventningsbarometeret for fjerde kvartal 2019 et bredt stemningsskifte i negativ retning, og for alle grupper av befolkningen. Gjennomgående har velgerne som sympatiserer med regjeringspartiene vært langt mer optimistiske enn de som stemmer med opposisjonen.

Men i dette kvartalet har begge sider jevnt over et sterkt fall i fremtidstroen. Den svake kronen kan forklare mye av den større skepsisen. I grafen har vi gjengitt kroneutviklingen mot euro siden 2008.

Den viser en kraftig kronestyrking frem mot 2013, da kronen på det sterkeste ble noter til under 7,50 mot euro. Så satte oljeprisfallet inn, og kronen har jevnt og trutt svekket seg frem til i høst, men med en liten styrking de seneste ukene.

Les også: Norske kroner raser - slik blir du rammet

Tosidig

– Det har vært mye snakk om svak norsk krone blant økonomene nå i høst, og det er mulig det har påvirket folks vurdering av norsk økonomi. På den annen side har man antakelig også fått med seg at en svak norsk krone er bra for eksportindustrien, noe som kan gi økt jobbtrygghet, sier adm. Idar Kreutzer i Finans Norge i en pressemelding.

En svak norsk krone fører isolert sett til at norske varer og tjenester blir relativt billigere enn de utenlandske konkurrentene.

Kreutzer mener at forklaringen på den svake kronen kan være at utlendinger ser omstillingsbehovet i norsk økonomi. Dette behovet har trolig begynt å synke inn hos folk flest.

Les også: Kollapsen fortsetter - den svakeste kronen noensinne mot euro

Rekordsvak

Nettavisen Økonomi har denne høsten skrevet en rekke artikler om den rekordsvake norske kronen. Kronen har svekket seg kraftig mot euro siden de høye oljeprisene i 2013. Omslaget for kronen kom da oljeprisen stupte i 2014. På det svakeste i oktober ble kronen notert til under 10,30 kroner mot euro.

Tirsdag morgen må de profesjonelle aktørene i valutamarkedet ut med 10,10 kroner for 1 euro.. Det betyr at du må ut med langt over 10 kroner for euroen når du tar ut penger i minibanker eller kjøper noe i eurolandene. I 2013 måtte vi bare betale 7,5 kroner for 1 euro.

Finans Norge skriver at det er en kraftig svekkelse og et uttrykk for at utlendinger i stadig større grad velger bort norske kroner. Hvorfor den norske kronen er så svak, har ingen enkeltårsak.

Handelskrig

Men økt usikkerhet som følge av den pågående handelskrigen mellom USA og Kina, samt britenes utmelding av EU, Brexit. Det gjør at kapitalen i større grad styrer unna en liten, åpen økonomi som den norske.

Investoren Jan Petter Sissener har noe sleivete gitt MDG skylden for den svake kronen. Finans Norge nyanserer dette med at verden har det stadig klarere for seg at norsk økonomi fremover ikke lenger kan lene seg like mye på inntekter fra olje og gass. Klimaspørsmålet er derfor et tema for kronen.

Finans Norge mener klimaspørsmålet øker usikkerheten til norsk økonomi. Ønsket om å eie norske kroner synker, selv om den norske renten er høyere enn andre sammenliknbare land.

Les også: Norsk økonomi går så det griner - men eksperter venter nedtur

Tro på egen lommebok

Men selv om nordmenn er blitt mer skeptiske til den norske økonomien, har vi fortsatt tro på egen økonomi. Faktisk har forventningene steget litt, til tross for at vi vurderer egen økonomi det seneste året som noe mer negativ.

– Renten kan nok forklare at vi har justert vårt syn på egen økonomi det siste året. Vi har merket renteøkningene i denne perioden. Samtidig har vi fått med oss at Norges Bank har varslet stans i ytterligere renteoppgang, og at man spår et brukbart lønnsoppgjør neste år.

- Med svært lav arbeidsledighet og opplevelse av en trygg jobb er det naturlig å se positivt på utviklingen fremover, sier Kreutzer.

Les også: DNB advarer - stor fare for nedgangstider

Rekordmange vil spare

Og vi har aldri hatt et høyere ønske om å spare mer. Dette uttrykkes gjennom en rekordhøy andel som sier de vil øke sparingen eller nedbetale mer lån hvis de får mer penger mellom hendene. Faktisk har dette vært en økende trend siden 2005,

Kreutzer tror trenden henger sammen med at stadig fat man lever lenger som pensjonist enn tidligere. Det er stor oppmerksomhet rundt tjenestepensjonsordningen. Da er det ikke så overraskende at norske husholdninger ønsker å prioritere opp sparing for å sikre økonomien som pensjonister.

Forventningsbarometeret er siden 1992 et kvartalsvis samarbeid mellom Finans Norge og Kantar TNS. Barometeret måler norske husholdningers forventninger til egen og landets økonomi og består av fem enkeltindikatorer som slås sammen til en hovedindikator. Ca. 1000 personer spørres i et telefonintervju.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag