SPIKERSUPPA (Nettavisen.Økonomi): - Vi ser at gjelden til norske husholdninger fortsetter å øke og det følger vi nøye med på, sier Jacques Miniane, Norgessjef ved Det internasjonale pengefondet (IMF) til Nettavisen.

Gjelden til norske husholdninger har nemlig hatt en eksplosiv økning siden årstusenskiftet. Mens den samlede gjelden var på på 737 milliarder kroner i 2000, var den i februar i år 3472 milliarder kroner, altså nesten fem ganger høyere.

Kan skape problemer

Det kraftige gjeldsøkningen til nordmenn har skapt bekymring i mange kretser, ikke minst hos finansminister Siv Jensen, som innførte boliglånsforskriften for to år siden. Den setter begrensinger ved hvor mye man kan låne og hvor stor gjeld du kan ha i forhold til inntekt.

Likevel har gjelden til nordmenn bare økt og økt.

– Det gir grunn til bekymring at gjeldsbelastningen i husholdningene fortsatt stiger, sier finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen i en pressemelding i desember i fjor.

Også sentralbanksjef Øystein Olsen har advart mot utviklingen. Norges Bank mener det kan føre til at nordmenn med høy gjeld må stramme kraftig inn dersom boligprisene faller eller rentene øker mye. Det kan gjøre en nedtur enda verre.

Miniane bekrefter at også IMF har bitt merke i den kraftige økningen i nordmenns gjeld.

- Vi ser at boligprisene ikke er så overpriset som de var for et år siden, men det er andre ting andre ting som ikke er så bra, som den høye gjelden, sier han til Nettavisen.

Han mener tiltak for å begrense gjeldsveksten, som boliglånsforskriften, dermed er svært viktig.

Det er en god del politikk på plass og det virker som det har en effekt, men jeg tror alle følger med, inkludert myndighetene. Disse tiltakene er viktige for å sikre finansiell stabilitet.

Norge skiller seg ut

Norge skiller seg også ut på andre måter. Mens mens resten av EU sliter for tiden, er den økonomiske veksten i Norge råsterk med 2,5 prosent i 2018.

- Norge skiller seg kraftig ut og er mye mer annerledes enn for seks eller ni måneder siden, sier Miniane.

Han sier det er spesielt to ting som forklarer dette.

- For det første er oljeprisen sterk og det er mye investering i olje, både i Norge og andre land. For det andre har kronekursen holdt seg svak, sier IMF-toppen.

Før var det gjerne slik at når oljeprisen steg, styrket kronekursen seg også, men de siste årene har denne sammenhengen langt på vei gått i oppløsning. Også mange finansanalytikere har syntes at dette skillet er vanskelig å forklare fullt ut.

- Før var kronekursen nå veldig godt knyttet til oljeprisen, jeg kan ikke si at vi har en veldig god forklaring på det. Jeg hadde likt å få en god forklaring, men ingen som jeg har hørt er uten mangler, sier Miniane.

Kronekurs

Han tror at det at den norske stat ikke har tråkket mer på gassen de siste årene kan være en forklaringen på at kronen ikke har styrket seg med. Miniane viser til at den såkalte budsjettimpulsen, hvor mye staten bidrar til å øke farten i økonomien, nå er nesten null.

- Det er mulig at det har hatt en effekt på kronekursen, men det er en av flere muligheter.