*Nettavisen* Økonomi.

Nordmenns glemte pensjonsbombe: - Helt håpløst å få avkastning

HELT HÅPLØST: Elisabeth Realfsen i Finansportalen.no mener det er helt håpløst å få avkastning på pensjonskapitalbevis med lav saldo.

HELT HÅPLØST: Elisabeth Realfsen i Finansportalen.no mener det er helt håpløst å få avkastning på pensjonskapitalbevis med lav saldo. Foto: (Forbrukerrådet)

Arbeidstakere har gjennom en årrekke kastet bort pensjonsmidler fra gamle arbeidsgivere gjennom høye kostnader og lav avkastning.

En glemt del av det norske pensjonssystemet er pensjonskapitalbevisene (se faktaramme lenger ned), det vil si pensjonsopptjening fra tidligere arbeidsgivere.

Ifølge tall fra Finans Norge var det ved utgangen av 2018 utstedt 1,7 millioner pensjonskapitalbevis. I fjor høst var pensjonsverdier for 101 milliarder kroner knyttet til disse bevisene, det vil si 67.000 kroner i gjennomsnitt per pensjonskapitalbevis.

Men, mange av disse bevisene har lave saldoer, der arbeidstakerne har vært dømt til å tape penger. Kostnadene spiser opp avkastningen, for noen vel så det.

Les også: Hundretusener kan bli pensjonstapere

Uforholdsmessig høyt

- En del av selskapene har uforholdsmessig høye administrasjonsgebyrer på pensjonskapitalbevis. Det har stått helt sentralt til nå i vårt arbeid på Finansportalen.no om pensjon.

Det sier daglig leder Elisabeth Realfsen i Finansportalen.no til Nettavisen Økonomi. Naturlig nok er pensjonskapitalbevisene med lav saldo de mest sårbare for høye administrasjonsgebyrer.

- Vi vet at hvert tredje pensjonskapitalbevis har en saldo på 10.000 kroner eller mindre. Enkelte selskaper belaster kundene med administrasjonsgebyrer på nærmere 5 prosent i året for et bevis med saldo på 10.000 kroner eller lavere, forteller Realfsen.

Fakta

Pensjonskapitalbevis


Helt håpløst

- Det er klart at det blir helt håpløst for forbrukeren å kunne regne med å sitte igjen med positiv avkastning etter først å ha blitt belastet 5 prosent av saldo i administrasjonsgebyr. I praksis vil administrasjonsgebyret over tid spise opp pensjonsbeholdningen.

Realfsen mener norske forbrukere betaler flere hundre millioner kroner årlig i unødvendige administrasjonsgebyrer på pensjonskapitalbevis. Men Finansportalens oversikter viser at det er flere selskaper som ikke belaster administrasjonsgebyr i det hele tatt.

- Og det er enkelt å flytte, og samle sine pensjonskapitalbevis hos et selskap som ikke belaster administrasjonsgebyr, sier Realfsen. Her finner du oversikten over hva de ulike leverandørene tar av gebyrer.

Forbrukerøkonom Cecilie Tvetenstrand i Danske Bank har vært glødende opptatt av pensjonssparing gjennom mange år. Hun sier at hvis du selv ikke passer på dine gamle ordninger, risikerer du å kaste penger ut av pensjonsvinduet i form av høye kostnader og lav avkastning.

Les også: Slik finner du ut hva du får i pensjon

Uoversiktlig

- Systemet vi har i dag kan virke lite forbrukervennlig og for mange uoversiktlig. Du får med deg et pensjonskapitalbevis hver gang du slutter hos en arbeidsgiver dersom du har jobbet der mer enn tolv måneder, sier Tvetenstrand til Nettavisen Økonomi.

- Men med mindre du gjør noe aktivt selv, vil bevisene bli liggende igjen der den tidligere arbeidsgiveren din hadde sin pensjonsordning. Det betyr at mange kan ha pensjonsbevis med små beløp og høye kostnader i flere selskap, advarer forbrukerøkonomen.

Prisen på selve forvaltningen vil også ofte gå opp. Du betaler selv for forvaltningen når du har fått et pensjonskapitalbevis. Til gjengjeld kan du velge hvilket fond du vil spare i.

Les også: Dette skjer med pensjonen din når du dør

For lite aksjer

I tillegg til til at du må passe på kostnadene, mener Tvetenstrand at altfor mange har for lav aksjeandel på pensjonssparingen sin. Ettersom aksjer over tid har en langt høyere forventet avkastning enn renter, kan en for lav aksjeandel gi betydelig lavere utbetalinger.

- Jeg er bekymret for at mange vil kunne gå glipp av mye penger i pensjon. Vi har et system som mange opplever det vanskelig å få oversikt over og ikke minst vite hva de bør gjøre for å få mest mulig i pensjon.

Tvetenstrand er ikke i tvil om at pensjon er den sikreste langsiktige sparingen vi gjør. Pensjon er også den mest avgjørende sparingen vi gjør med tanke på hvordan vi kan leve når vi ikke lenger vil få utbetalt lønn hver måned.

Klikk på bildet for å forstørre. KRITISK: - Systemet vi har i dag kan virke lite forbrukervennlig og for mange uoversiktlig, mener forbrukerøkonom Cecilie Tvetenstrand i Danske Bank.

KRITISK: - Systemet vi har i dag kan virke lite forbrukervennlig og for mange uoversiktlig, mener forbrukerøkonom Cecilie Tvetenstrand i Danske Bank. Foto: Danske Bank/Sturlason

Kritiske

- Når vi sparer våre egne penger, er vi så kritiske til hvordan pengene skal spares. Men pengene våre som arbeidsgiver sparer for oss, stoler vi på blir spart på riktig måte. Det stemmer for de færreste.

- Sparing i mange år kan utgjøre tusener av kroner i året og hundretusener totalt i pensjon. Vi vil jo ha mest mulig ut av pengene våre, og det gjelder også for pensjonspengene våre, påpeker Tvetenstrand.

Den gode nyheten er at neste år kommer det en egen pensjonskonto. Egen pensjonskonto vil gi bedre oversikt og lavere kostnader for alle som har innskuddspensjonsordninger.

Les også: Så mye mer pensjon får du ved å vente med å ta den ut

Samles automatisk

- Når egen pensjonskonto kommer, vil pensjonskapitalbevisene samles automatisk med mindre du reserverer deg mot det. Det er unødvendig å betale ekstra administrasjonsgebyr frem til det.

- Be om hjelp i banken din eller selskapet arbeidsgiveren din har pensjonen din i dag til å få samlet det du har, anbefaler Tvetenstrand. Hun sier bankene også kan gi deg råd på om du bør gjøre noen endringer på sparingen din.

- Du risikerer å tape mye pensjonspenger hvis du selv ikke gjør aktive valg. Og ingen ønsker vel å gå glipp av muligheten til å få pengene til å vokse mest mulig?

1,4 millioner

Ved utgangen av 2018 var det ifølge bransjeorganisasjonen Finans Norge 1,4 millioner arbeidstakere i 103.310 bedrifter i privat sektor som hadde innskuddspensjon. 

Finans Norge mener innskuddspensjon er enkelt å forstå for arbeidstaker. Disse ordningene gir forutsigbare kostnader og er gunstig ved regnskapsføring for arbeidsgiver.

Informasjonsdirektør Tom Staavi i Finans Norge avviser imidlertid dårlig konkurranse blant leverandørene av pensjonskapitalbevis.

Les også: Bruk muligheten til å fylle opp pensjonskontoen din

Liten interesse

- Vi opplever at det er stor interesse fra leverandørene for å motta disse bevisene. Utvalget er bredt. Pensjonskapitalbevis har lav kapitalbinding for leverandørene sammenliknet med andre pensjonsprodukter. Men det synes å være liten interesse fra forbrukerne, og det er få som tar egne valg, sier han.

- Man har et regelverk som muliggjør at arbeidstaker kan flytte, samle og slå sammen pensjonskapitalbevis, men få benytter seg av disse mulighetene. Få benytter også muligheten til selv å påvirke forvaltningen av midlene, påpeker Staavi.

- Men er det dårlig avkastning for arbeidstakerne flest etter kostnadene?
- Avkastningen på pensjonskapitalbevis vil avhenge av utviklingen i finansmarkedene og av hvordan midlene er plassert. I tillegg vil nettoavkastningen avhenge av hvor mye det betales i forvaltnings- og administrasjonskostnader.

Klikk på bildet for å forstørre. Tom Staavi Finans Norge

EGEN PENSJONSKONTO: Kommunikasjonsdirektør Tom Staavi i Finans Norge mener egen pensjonskonto er svaret på de gamle pensjonskapitalbevisene. Foto: FOTO: CF-Wesenberg@kolonihaven.no

Prosentvis høyt

- Vi tar til etterretning at kritikere av dagens system har ment at dagens kostnader til administrasjon har vært høye. De fremstår prosentvis relativt høye for små pensjonskapitalbevis, medgir Staavi.

Han sier dette er en del av bakgrunnen for overgang til et system med egen pensjonskonto. Finans Norge støtter pensjonskonto, som de mener vil imøtekomme mange av utfordringene i dagens system.

- Egen pensjonskonto hos arbeidsgivers leverandør vil føre til at de fleste arbeidstakere vil kunne få samlet og få en mer effektiv forvaltning av tidligere opptjent pensjon, sier informasjonsdirektøren.

Les også: De beste og de verste pensjonsordningene

Få endringer

Han bekrefter inntrykket av at de fleste arbeidstakere gjør få eller ingen endringer på sine spareprofiler. De fleste pensjonskapitalbevisene forvaltes med samme andel obligasjoner, aksjer osv. slik de ble forvaltet mens de var ansatt hos tidligere arbeidsgiver.

- I den tidlige historien av innskuddspensjon var det vanlig med en 50-50 spareprofil. Det innebar at 50 prosent var plassert i obligasjoner og 50 prosent var plassert i aksjer. I tillegg ble aksjeandelene trappet ned de siste 7-10 årene før pensjonsalder, sier Staavi.

De siste årene har imidlertid de fleste bedriftene innført aldersbaserte profiler. Det gir betydelig høyere aksjeandeler i den tidlige delen av karrieren, men mer gradvis nedtrapping av aksjeandeler desto nærmere man nærmer seg pensjonsalder.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag