24. mars i år fikk Erna Solberg det veldig travelt.
Høyres landsmøte hadde nettopp vedtatt at Norge skulle regne klimagassutslipp på samme måte som EU. Det skjedde uten debatt, men med knapp margin.
Nå var de i ferd med å gå til festen.
Høyre-lederen gikk da på talerstolen og sa at hun ikke trodde landsmøtet hadde forstått konsekvensene av det de nettopp hadde vedtatt. Hun mente at «vi har skutt oss litt i foten», og ville ha omkamp.
Presset gjennom omkamp
Dette utløste kaos og forvirring på landsmøtet.
Solberg viste til at Frp en gang hadde foreslått det samme på Stortinget.
– Det de regnet ut, var at fremfor 40 prosent kutt, skulle vi bare ha 25 prosent kutt i Norge. Det er en ganske dramatisk forskjell, sa Høyre-lederen.
En rekke fremtredende Høyre-politikere gikk på talerstolen for å støtte Solberg. Noen sa vedtaket ville redusere Norges klimaambisjoner med 20–25 prosentpoeng. Andre sa det ville gjøre at Norges klimamål 10 millioner tonn enklere å nå.
Det ville gjort at Norges klimamål i 2030 ville være innenfor rekkevidde, fremfor urealistiske.
Norge har ekstreme klimamål – det er ikke vanlig i resten av verden
– Det er nesten ikke mulig å stå i en internasjonal sammenheng å si sånt, argumenterte Solberg.
Det ble ny avstemming. Bare minutter etter at Solbergs side hadde tapt avstemningen i første omgang, hadde 76 prosent gitt sin støtte til Erna.
Dermed vil fortsatt Høyre at Norge skal regne skog på en annen måte enn EU, selv om vi samarbeider om klimamål.
Hva var det egentlig som skjedde?
Norge har hatt (for) god klimapolitikk
Trær vokser ved spise CO₂ fra lufta. Skog er derfor «CO₂-fangst og lagring» på den naturlige måten.
Norge har veldig mye skog, og viktigst av alt: Vi får stadig mer av den.
Årsaken er at vi etter 2. verdenskrig plantet svært mye skog, som suger til seg stadig mer CO₂.
– Norge har et stort netto-opptak av CO₂ i skog sammenlignet med de totale norske utslippene, og det er forventet å være betydelig større i 2030 enn i 1990. I EU er CO₂-opptaket i skog noe nedadgående, og opptaket er mye mindre sammenlignet med de totale utslippene, skriver Regjeringen på sine nettsider.
Ifølge Miljødirektoratet tilsvarer opptaket av CO₂ i skog og landbruk, hele 1/3 av de totale norske utslippene.
EU endret regnemåte – Norge står på gammel måte
Selv om Norge og EU samarbeider om klimamålene, har vi ulike måter å regne skog inn i klimaregnskapet på.
EU endret sin måte å regne på ti måneder etter at Norge hadde forsterket klimamålet til kutt på 55 prosent.
– I desember 2020 meldte EU inn sitt forsterkede klimamål på 55 prosent netto-utslippskutt under Parisavtalen. De la nye regneregler til grunn for opptak i skogen. De vil regne inn hele bidraget fra skog og arealbrukssektoren både i referanseåret (1990) og i målåret (2030) – og ikke bare mer-opptaket slik de gjorde i sitt forrige klimamål, skriver Regjeringen på sine nettsider.
Kort fortalt velger Norge å se bort ifra konsekvensene av tidligere klimapolitikk, mens EU og mange andre land tar høyde for dette når de beregner. Norge regner likevel inn effekten av nye tiltak.
Tilsvarer tolv Melkøya-elektrifiseringer
Denne regnemåten gjør at Norges klimamål, ifølge Regjeringen, er rundt 10 millioner tonn strengere enn den ellers ville vært.
For å sette dette i perspektiv: Elektrifisieringen av Melkøya, som er omtalt som «det største, enkeltstående klimatiltaket besluttet av en norsk regjering», er antatt å kutte norske utslipp med 0,85 million tonn.
En trenger tolv prosjekter i størrelsesorden Melkøya, for å få like stor effekt som denne «formaliteten» i beregningsmetode.
Målt i kroner og øre er det trolig snakk om hundrevis av milliarder. Melkøya-prosjektet er beregnet til å koste 13,2 milliarder kroner - før man regner inn kostnaden av økt kraftproduksjon.
Hvorfor holder Norge på en annen måte å regne på?
Så hvorfor velger Norge å ikke bruke samme regnemåte som EU, selv om vi samarbeider om målene?
Ifølge Regjeringen er det fordi det å endre regnemåte ikke har stor praktisk betydning for EUs klimamål, men at det betyr svært mye for norske klimamål:
– EUs mål om 55 prosent kutt, der alt opptak i skog regnes med, innebærer en sterk ambisjonsøkning for EU sammenlignet med deres forrige mål om 40 prosent reduksjon, der hele opptaket i skogen ikke var med, skriver departementet i en forklaring til Nettavisen.
De svarer ikke på hvor stor effekten av endringen av regnemåte faktisk medfører for EU.
– For Norge er det annerledes: Et 55-prosentmål der alt opptaket i skogen ble regnet med ville innebære en sterk svekkelse av vårt ambisjonsnivå for utslippsreduksjoner. Grunnen er at vi har et stort opptak i skog- og arealbrukssektoren. Dersom vi hadde gått over til samme regnemetode som EU, ville det innebære et lavere ambisjonsnivå. Ikke bare sammenlignet med dagens 55-prosentmål hvor vi ikke regner med alt opptaket i skog, men også i forhold til vårt forrige mål om 40 prosent, skriver de.
Siden det å regne likt ville gjort det lettere for Norge, valgte Regjeringen å ikke gjøre det slik:
– Da regjeringen forsterket målet, ønsket den reelt å styrke klimamålet, ikke svekke det. Det var derfor aldri et reelt alternativ for Norge å regne skogen på samme måte som EU i målet vårt under Parisavtalen uten å oppjustere ambisjonsnivået i utslippsreduksjoner betydelig, sannsynligvis opp mot 90 prosent utslippskutt, skriver departementet.
- Å gjøre det enklere for oss selv er ikke et alternativ
Norge har aldri hatt noen konkret plan for hvordan klimamålene skal nås. Derimot er det bred enighet om at Norges klimamål ikke er realistiske.
Ekspertene mener de ikke er realistiske. Åtte av ni norske partiledere mener det samme. Blant folk flest er pessimismen enda større.
Miljødirektoratet mener at målet kan nås som om alle tiltak de kunne tenke på, blir gjennomført innen 2030, og man legger til litt biodrivstoff på toppen. Det betyr at Norges klimamål blant annet står og faller på at alle følger dagens kostholdsråd.
EU på sin side vil tillate salg av bensin- og dieselbiler fram til 2035 – ti år etter at Norge forbyr det.
Nettavisen har stilt statsråd Espen Barth Eide (Ap) følgende spørsmål:
– Dere skriver at konsekvensen av å gå over til annen regnemåte ville vært «en betydelig reduksjon i ambisjonene for utslippskutt». Ville ikke det vært en god ting, all den tid at 8 av 9 partiledere mener Norges klimamål ikke er realistiske, og fagekspertisen er enig?
Statssekretær Ragnhild Sjoner Syrstad (Ap) svarer på vegne av statsråden, og hun avviser dette:
– Fagekspertisen er enig om at Norge kommer til å levere på klimaforpliktelsene, men uenigheten går på hvorvidt det er mulig å realisere alle kuttene innenfor norske landegrenser eller ei, sier hun.
I praksis betyr det at regjeringen må betale for utslippskutt i andre EU-land.
– Regjeringen jobber for 55 prosent kutt av norske utslipp innen 2030, bedre kjent som omstillingsmålet. Vanskelige mål krever mer ambisiøs politikk og utvikling av nye virkemidler for å nå målet. Å gjøre det enklere for oss selv eller å gi opp er ikke et alternativ, sier statssekretæren.