Gå til sidens hovedinnhold

Norge deler ut milliarder i EU-bistand: – Må skru av pengekrana

I løpet av året går skatten til 42.000 nordmenn til støtte i EØS-land.

En viktig del av EU-prosjektet er å utjevne sosiale forskjeller internt i Europa. Og gjennom EØS-ordningen er Norge blant de aller mest sjenerøse landene.

I 2021 er det bevilget totalt 5,7 milliarder kroner via statsbudsjettet som skal gå til støtte av andre land, som for eksempel Polen, som stikker av med desidert mest.

I gjennomsnitt betaler en norsk skattebetaler 136.300 kroner i skatt. Avgifter kommer i tillegg. Det betyr at EØS-bevilgningen tilsvarer den årlige skatten til 41.820 nordmenn.

Norge deltar i to ulike finansieringsordninger til EU-land. Den ene er en ordning sammen med Island og Liechtenstein, hvor Norge betaler 98 prosent av regningen. I tillegg er det den såkalte EFTA-ordningen, hvor Norge står for 94,4 prosent av regningen.

Les mer: Staten eser ut: Norge topper internasjonal kåring

– Eser ut

Ordningen utløper den 30. april 2021, og ifølge utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) er ikke Norge «rettslig forpliktet» til å etablere noen ny ordning. I stedet er den basert på behovet for sosial og økonomisk utjevning. Senterpartiet fremmet dermed forslag om å redusere bevilgningene.

– Vi må være kritisk til hvordan vi bruker offentlige midler. Dette er en ordning som skal være bistand til EU-land, men har est ut i omfang. Man skulle vel tro at behovet ble mindre etterhvert som man bevilget denne bistanden, men det har heller gått i motsatt retning, sier Sp-politiker Emilie Enger Mehl til Nettavisen.

– Det norske næringslivet får tilgang til et enormt marked, og eksporterer varer og tjenester for flere hundre milliarder - er det ikke da en grei pris å betale?

– Dette er ikke en ordning vi er rettslig forpliktet til. Vi har ikke en forpliktelse til å sende så store summer til Øst-Europa, sier Enger Mehl.

Les mer: Nye tall: Slår alarm om trygdebombe

Hun peker spesielt på eksempler hvor Norge har bidratt til å sponse oppussing av gamle herregårder i Ungarn, gjennom ordningen. Landet som har kommet best ut av ordningen er Polen, som har siden 2014 mottatt over 800 millioner euro. Det tilsvarer omtrent 8,2 milliarder norske kroner i dagens valutakurs.

– Dette handler om at hvis man betaler skatt i Norge, har man vært med på å pusse opp herregårder i Ungarn og finansiere feiringer i Polen. Det kan være riktig å støtte noe av det, men når omfanget er så stort, må vi i det minste på det, sier hun.

Enger Mehl hadde håpet det var mulig å få redusert støtten betydelig når perioden for ordningen er over den 30. april i år. Men det ble lite støtte for forslaget. Selv ikke Fremskrittspartiet, som de siste årene har varslet et tydelig nei til EU, og et ønske om å reforhandle EØS-avtalen, støtter forslaget.

Les også: Omstridt rasismekurs får millioner i statsstøtte: – Snakker ned mørke

Frp: – For populistisk

Utenrikspolitisk talsmann Christian Tybring-Gjedde, mener forslaget til Senterpartiet var «for populistisk».

– Forslaget var for populistisk, og tok ikke innover seg de reelle problemstillingene som dukker opp knyttet til EØS-avtalen. Det er ingen som ønsker å betaler mer enn nødvendig til EU, men Frp oppfatter det som en kontingent for å få tilgang til et marked på 450 millioner mennesker, sier Tybring-Gjedde til Nettavisen.

Les mer: Norge sponser elbileiere med 19,2 milliarder kroner: – Det er ikke dem som har lite penger som kjøper Tesla

Frp fremmet i stedet to andre forslag som handler om å bremse eksporten av norske trygdeordninger til andre EU-land. I tillegg foreslo de åpning av markedet for landbruksprodukter, noe som mildt sagt ikke ble møtt med jubelrop i Senterpartiet.

– Vi vil stanse eksporten av velferdsytelser, og pris- og kostnadsjustere disse i tråd med levestandarden i landene. Forslag nummer to er at vi ønsker å åpne markedet for landbruksprodukter. Vi har tro på den norske bonden og å øke utvalget for forbrukerne, sier han.

Reklame

Gjør kupp: Sportsbutikkene tømmer lagrene for vintervarer