Oppdatert: Tittelen på saken er endret, og denne korreksjonen er lagt til.

Etter publisering opplyser NVE at de har endret beregningsmodell for tilsiget i norske vannmagasin etter 2019. Tallene som opprinnelig ble benyttet i artikkelen var korrekte, men var basert på forskjellige beregningsmetoder som gjorde at de ikke er helt sammenlignbare. Ifølge NVE er det sammenlignbare tallet for tilsig i 2019 høyere: Det riktige tallet skal være 125 TWh, ikke 121,7 TWh som gammel modell beregnet. Selv om endringen er forholdsvis liten, betyr det at konklusjonen var feil: Tilsiget i 2021 var noe lavere enn i 2019, ikke litt høyere. Tallene for eksport skal være korrekte, og var fortsatt vesentlig høyere i 2021 enn 2019.

----

De høye strømprisene har i stor grad blitt forklart som en kombinasjon av av høye priser i Europa, og lite vann i norske vannmagasiner på grunn av lite regn.

«Uvanlig lite vind og nedbør har gitt mindre 'drivstoff' til kraftproduksjon», skrev interesseorganisasjonen Energi Norge i en artikkel i slutten av november for å forklare høye strømpriser.

Energi Norge kommenterer i bunn av saken.

Men nå melder bransjenettstedet Europower at 2021 på ingen måte var noe tørt år. 2021 startet med historisk fulle vannmagasiner, etter at vannet bokstavelig talt hadde rent over høsten 2020. 2020 hadde knust alle tidligere rekorder.

Les også: Vannkraft-produsentene tok store grep i jula: Dette har ikke skjedd siden starten av april

- Selv om det kom hele 57,4 TWh mindre tilsig i 2021 enn i året før, så var ikke fjoråret spesielt tørt. Det var faktisk mer tilsig i 2021 enn i 2019 , skriver Europower.

- Nærmere et normalår

- NVE opererer med 133,4 TWh som det vanlige tilsiget i et normalår, og det betyr at det i fjor kom 10,6 TWh tilsig mindre enn normalt. 2021 er likevel ikke et tørrår, for i henhold til definisjonen er det år med mindre enn 105 TWh tilsig. Det forventes å skje hvert tiende år, men sist gang var i 2010. Med et tilsig på 122,8 TWh var 2021 nærmere et normalår enn et tørrår, skriver bransjenettstedet.

Definisjonen av et tørrår i Norge er hvis det kommer mindre enn 105 TWh vann inn i norske vannmagasiner. I 2021 kom det 122,8 TWh tilsig, noe som var mer enn i 2019.

Gjennomsnittsprisen på strøm i Norge i 2019 var 38,6 øre per kWh. Snittprisen i 2021 var ganske nøyaktig dobbelt så høy - med en kraftig økning mot slutten av året.

Les også: Du må betale rekordpris for strøm - selv når Norge importerer gratis strøm

Den store forskjellen er strømeksporten

Den store forskjellen mellom 2019 og 2021 var forskjellen i eksport av strøm til utlandet:

  • 2019: 0,01 TWh eksport
  • 2020: 20,3 TWh eksport
  • 2021: 17,5 TWh eksport

2020 var et år da Norge hadde historisk mye vann i magasinene, og eksporten gikk derfor for fullt deler av året. Ifølge NVE ble det da eksportert 20,3 TWh strøm fra Norge til utlandet.

Selv om tilsiget i 2021 ifølge NVE var hele 57,5 TWh mindre i 2021, ble Norges eksport i 2021 kun redusert med 2,8 TWh - eller 14 prosent.

Til sammenligning falt forbruket av strøm i Norge med 4,5 TWh fra 2020 til 2021.

Energi Norge: - Absolutt en av årsakene

Informasjonssjef Aslak Øverås i Energi Norge mener likevel at lite nedbør var viktig:

- Lite nedbør var absolutt en av årsakene til høye strømpriser i 2021, sammen med ekstrempriser på gass og CO2-utslipp i Europa. Et tilsig på 10,6 TWh mindre enn normalt utgjør nesten like mye strøm som hele Oslo bruker i løpet av et år. Det er riktig at magasinene var svært fulle ved inngangen til året. Men kraftselskapene må alltid produsere med sikte på at magasinene skal kunne ta imot smeltevann på våren og det som normalt kommer av nedbør på høsten, også for å unngå flomskader. I fjor fikk vi en svært tørr sommer og høst i Sør-Norge, som ga mindre kraftproduksjon i andre halvår, sier Øverås til Nettavisen.

- I tillegg må vi huske på at det har vært store forskjeller mellom Nord- og Sør-Norge. I nord har fyllingsgraden i magasinene vært over normalen gjennom nesten hele året. Det bidrar til å dra den nasjonale statistikken opp, men hjelper lite på strømforsyningen i sør, grunnet begrenset overføringskapasitet i strømnettet. Dermed fikk vi også store prisforskjeller mellom nord og sør i andre halvår.