- Vi har et ansvar for å ta vare på fellesskapets verdier selv om det er krise. Det som finansieres i dag, vil måtte betales av fremtidige generasjoner.
Det skriver finansminister Jan Tore Sanner i det reviderte statsbudsjettet.
Han foreslår å bruke 1593 milliarder kroner i år. Det er 90 milliarder kroner mer enn planen var for et halvt år siden.
Les også: Sjeføkonom advarer: Nå må renten økes tidligere
Ifølge regjeringens egne måte å regne på, betyr økningen i pengebruken i år at alle fremtidige statsbudsjetter vil kunne bruke 2,6 milliarder kroner mindre oljekroner.
Det tilsvarer nesten hele «handlingsrommet» i årene fremover, som Finansdepartementet antar blir 3-6 milliarder kroner i året.
Går med dundrende underskudd for andre år på rad
Regjeringen legger nå opp til at det skal brukes 421,1 milliarder oljekroner i 2021.
Det er mer oljepenger enn staten tjener:
- Netto oljeinntekter utgjør 154 milliarder
- Alt overskuddet fra Oljefondet utgjør 209,3 milliarder
Det gir et samlet underskudd for staten og oljefondet på 57,8 milliarder kroner. Det er nesten 50 prosent mer enn i kriseåret 2020:
- Det samlede underskuddet i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond anslås til 57,8 milliarder kroner i 2021, som tilsvarer i om lag 2 prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge. Både i 2020 og 2021 har vi dermed et budsjettunderskudd også når oljeinntekter og rente- og utbytteinntekter regnes med, og ikke et stort overskudd slik det var før krisen. Det er første gang siden 1990-tallet at statsbudsjettet viser et underskudd når oljeinntekter og rente- og utbytteinntekter i fondet regnes med, skriver regjeringen.
Staten finansierer 2 av 3 kroner i Norge
Pengebruken fra det offentlige er nå fullstendig dominerende i den norske økonomien.
- Allerede før krisen var utgiftene i offentlig forvaltning på et høyt nivå målt som andel av verdiskapingen i økonomien. Offentlige utgifter som andel av BNP for Fastlands-Norge anslås nå å tilsvare 64,6 pst. i 2021, som er nesten 5 prosentenheter høyere enn i 2019. Utgiftsnivået er nå svært høyt både i historisk sammenheng og sammenlignet med andre land, skriver regjeringen.
I Perspektivmeldingen som regjeringen la frem tidligere i år, kunne de fortelle at Norge allerede da hadde den høyeste offentlige pengebruken blant OECD-land. Nå er nivået økt.
Mesteparten av oljefondet er allerede brukt opp
Tapping av fondet i krisetider er en del av hva det ble laget for. Utfordringen er at statens forpliktelser til å betale folk pensjoner i fremtiden (nåverdien av opparbeidede), allerede utgjør nesten like mye som oljefondet.
- Markedsverdien av oljefondet: 10.907 milliarder
- Folketrygdens forpliktelser til alderspensjon: 9.201 milliarder
I tillegg har staten forpliktelser gjennom Statens pensjonskasse (SPK). Her har ikke regjeringen presentert oppdaterte tall, men forpliktelsene har tidligere ligget på like over 900 milliarder korner.
Totalt betyr det at statens pensjonsforpliktelser er omtrent like store som oljefondet.
NB! Pensjonsforpliktelsene er en nåverdiberegning av fremtidige utgifter, mens oljefondets størrelse er markedsverdien ved nyttår. Oljefondet kan øke eller synke i verdi i takt med aksjemarkedet.
Mener oljepengebruken må ned
Regjeringen er klar på at dagens pengebruk ikke er bærekraftig:
- Den langsiktige bærekraften i statsfinansene forutsetter at pengebruken trappes ned på vei ut av pandemien. Høyere budsjettunderskudd i dag svekker bærekraften i statsfinansene på lengre sikt. Fremtidige generasjoner vil indirekte betale for dagens offentlige forbruk gjennom høyere skatter eller lavere offentlig forbruk, skriver regjeringen.
Finansdepartementet er også redd for at staten vokser på bekostning av private:
- Å ta ned oljepengebruken er også viktig av hensyn til utgiftene i offentlig forvaltning , slik at ikke offentlig sektor vokser på bekostning av privat sektor som følge av krisehåndteringen. Allerede før krisen var utgiftene i offentlig forvaltning på et høyt nivå målt som andel av verdiskapingen i økonomien.
Les også: Sanner: – Det vil komme en ny krise