Gunnar Stavrum

Norge har betalt 8,3 milliarder kroner på tross av voldsom avskoging i Amazonas

SUKSESS: Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) mener at de norske milliardene til Amazonasfondet har vært en suksess.

SUKSESS: Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) mener at de norske milliardene til Amazonasfondet har vært en suksess. Foto: Terje Pedersen (NTB scanpix)

Norge har gitt 8,3 milliarder kroner til korrupte Brasil, og vil ha æren for bevaring av regnskog som skjedde før vi kom på banen.

Den norske milliardstøtten til Amazonas-fondet har vært en prestisjesak for alle regjeringer siden 2008, da Arbeiderpartiets daværende leder Jens Stoltenberg og SVs bistandsminister Erik Solheim dro til landet med milliardløfter.

Siden da har Norge i praksis tatt hele regningen (93 prosent) fordi andre land ikke har vært villig til å komme med milliarder.

Avskogingen i Amazonas tilsvarerer arealet som kan romme 66 millioner eneboliger

På regjeringens hjemmesider vises et fortegnet bilde av hva Norge faktisk har fått til.

Eller som det heter: I perioden 2008-2017 reduserte Brasil den gjennomsnittlige årlige avskogningen i sin del av Amazonas med nesten 65 prosent sammenlignet med årene 1996-2005.

Det høres voldsomt ut, men gir dessverre et helt galt inntrykk av effekten av det norske bidraget. Det aller meste av reduksjonen skjedde nemlig før Norge startet samarbeidet i 2008 (se grafikk).

I praksis har Norge betalt 8,3 milliarder kroner for kutt som allerede var gjort, og fortsatt å betale selv om avskogingen har økt år for år.

KUTTENE FØR NORGE: Brasil reduserte avskogningen betydelig før Norge kom med milliardstøtten. De siste årene har avskogingen faktisk økt, samtidig som Norge har betalt milliarder. Foto: Regjeringen.no

Det var først 16. september 2008 at Norge inngikk en intensjonsavtale med Brasil om en milliard dollar i støtte til Amazonasfondet dersom Brasil lyktes med å redusere klimagassutslippene gjennom mindre avskogning av Amazonas.

INTENSJON: Statsråd Erik Solheim undertegnet avtalen på vegne av Norge den 16. september 2008.

Siden den gang har Norge utbetalt 8,3 milliarder kroner til Amazonasfondet.

I samme periode har Brasil hugget og avskoget 66.000 kvadratkilometer i sin del av Amazonas - eller et snitt på 6.600 kvadratkilometer i året.

Hvor mye er egentlig 66.000 kvadratkilometer?

La oss tenke oss at en normalt romslig norsk hustomt er på ett mål.

Et hektar er ti mål, eller ti eneboliger.

En kvadratkilometer er 100 hektar, altså plassen til 1.000 nye eneboliger.

Og her er det altså snakk om 66.000 kvadratkilometer. Med andre ord den plassen du trenger for å få plass til 66 millioner eneboliger.

Eller illustrert på en annen måte: Danmark er 43.000 kvadratkilometer. I Brasils del av Amazonas er altså avskogingen i "suksessperioden" 1,5 ganger hele Danmark - eller omtrent som Hordaland, Oppland og Hedmark til sammen.


Brasil har altså hugget massivt i Amazonas i samme periode som Norge har betalt 8,3 milliarder kroner, men avtalen er slik utformet at "reduksjonen" regnes i forhold til de rekordhøye årene lenge før Norge kom inn.

BEKYMRET: Klima- og miljøvernminister Ola Elvestuen er bekymret, men mener at de norske Amazonas-milliardene har vært en suksess. Foto: Skjermdump (Dagsnytt18)

Fredag var jeg i en debatt med klima-og miljøvernminister Ola Elvestuen (Venstre). Han mener at de norske milliardene til Amazonasfondet har vært en suksess, men er bekymret over utviklingen.

Se debatten her.

Årsaken til at Norge velger å kalle Amazonasfondet for en "suksess" er at avskogingen er mindre de siste ti årene enn de ti årene før Norge kom inn (naturlig nok - det er bare å se på grafikken en gang til).

Men "suksessen" innebærer altså en voldsom avskoging - og den har faktisk økt betydelig de siste årene (se regjeringens egen grafikk nok en gang).

For å gjøre vondt verre: Den norske pengestøtten er kun knyttet til Amazonas, ikke til resten av Brasil. Dermed har Brasil kunne ta imot milliarder med en hånd, samtidig som landet har drevet en voldsom avskoging i naboområdet.

MILLIARDER: Norge har betalt milliarder av kroner til Brasil samtidig som det har vært betydelig avskoging i Amazonas. Foto: Regjeringen


Det sentrale spørsmålet er om det ville vært mer eller mindre avskoging i Brasil som et hele uten Amazonasfondet. Riksrevisjonen mener at effekten er usikker, og har levert en knusende rapport. Et av usikkerhetsmomentene er om det skjer en såkalt karbonlekkasje ved at hogst flyttes fra Amazonas til andre deler av landet.

I tillegg til usikre effekter er det også pinlig at den norske partneren, den tidligere brasilianske presidenten Lula da Silva, nå sitter fengslet, dømt til 12 års fengsel for korrupsjon og hvitvasking av penger.

Banken som forvalter Amazonasfondet, BNDES, ble trukket inn i etterforskningen av korrpupsjon, med mistanker om at «lån» på 28 millioner kroner fra BNDES ble hvitvasket og brukt som korrupsjon til det brasilianske arbeiderpartiet (PT) til tidligere president Lula. Etterforskerne mener at pengene ble brukt til å øve politisk press på BNDES for å øke lånevilligheten til etanolproduksjon fra sukkerrør.

Sentralt i etterforskningen og kritikken er at de styrende politikerne brukte BNDES, Petrobras og andre statsselskaper til å subsidiere formål de ønsket å støtte i en korrupsjonskultur.

Les også:

Norske uhjelps-milliarder til Brasils korrupsjonsbank

Riksrevisjonen påpeker også at et bidrag på 30 millioner kroner fra Amazonasfondet ble betalt til et postkasseselskap i Panama.

Les også på Reuters og Brazil Monitor:

En svart boks av hemmelige transaksjoner

BNDES investerte milliarder for å finansiere korrupsjon

Den nye brasilianske presidenten Bolsanero har satt inn en ny leder for BNDES, og ønsker på bordet fakta om milliarder som er tilknyttet korrupsjon eller tapt på lån til Cuba og Venezuela under det tidligere korrupte regimet i Brasil.

Men ingen har til nå knyttet anklager om korrupsjon direkte til Amazonasfondet, selv om BNDES (som forvalter fondet) er dratt inn i korrupsjonsskandalen.

Men har hele milliardstøtten vært en fiasko? Nei, mener klima- og miljøminister Ola Elvestuen, som blant annet peker på de mange prosjektene som har kommet lokalbefolkningen til gode.

Det fremgår også av en grundig og balansert artikkel i Mongabay, om kritikk, ros og nye utfordringer for Amazonasfondet.

En ting er sikkert: Brasils reduksjon i avskogning som hovedsaklig skjedde før Norge kom på banen, har hatt en enorm effekt. Brasil regjeringen anslår effekten til rundt seks milliarder tonn CO2 som ikke er sluppet ut i atmosfæren - eller altså 120 ganger Norges årlige klimagassutslipp.

Brasil er en av verdens ti største utslippere av klimagasser, med rundt 1,5 millioner tonn CO2 i året (30 ganger mer enn Norge) - hovedsaklig gjennom avskoging, kvegdrift og jordbruksvirksomhet.

I 2016 økte avskogingen til rundt 8.000 kvadratkilometer, eller med 29 prosent fra året før. Veksten i avskogingen har fortsatt siden, og Brasils nye president Bolsanero truer med å avvikle Amazonasfondet og bryte med målet om å redusere avskogingen.

Det er ingen tvil om at mindre avskoging i teorien er et effektivt tiltak for å få ned CO2-utslipp. Men det forutsetter at det virkelig blir mindre avskoging og mer skog, og at vi har partnere som ikke er korrupte.

Norge bør svare med å sette hardt mot hardt, og kreve at nye norske milliarder knyttes til Brasils totale utslipp - og ikke bare til avskogningen i en del av landet.

Hvis det ikke går, bør vi sette milliardene inn andre steder.

PS! Hva mener du? Bør Norge fortsatt gi penger mot avskoging av Amazonas? Skriv et leserinnlegg!

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.