Gå til sidens hovedinnhold

Norge kriger mot kull i utlandet – slipper selv ut CO2 tilsvarende 100.000 personbiler fra kull

Staten har overført flere hundre millioner kroner for å sikre kulldriften på Svalbard de siste årene. Nå mener Audun Lysbakken (SV) at pengene må på bordet for ny energi.

Å brenne kull for å utvinne energi er blant de største bidragsyterne til verdens klimaendringer, og kullkraft er den energikilden som produserer mest CO2 per enhet energi produsert.

Bruken av kull har vokst kraftig globalt siden år 2000, til tross for kunnskapen om hvor skadelig kull er for verdens klima og for lokal luftkvalitet.

Norge bidrar til å bremse byggingen av nye kullkraftverk gjennom å investere i ny fornybar energi i utviklingsland, noe statsminister Erna Solberg (H) påpekte på Zero-konferansen i fjor.

Kan gi kjempekutt

Investeringene til Norfund bidrar til utslippskutt tilsvarende åtte millioner tonn CO2 i utlandet i fjor. Samtidig bidrar kullkraften på Svalbard til utslipp verdt 200.000 tonn CO2 årlig, tilsvarende utslippene fra 100.000 privatbiler.

På toppen av dette er kullkraftverkene store tapsprosjekt. Det er overført 700 millioner kroner fra norske skattebetalere til kullkraften på Svalbard bare de siste fire årene, ifølge årsrapportene til Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS, et konsern heleid av den norske stat.

Lokalstyret i Longyearbyen ønsker å erstatte kullkraftverket med en ny kraftforsyning, og ba forgjeves om 30 millioner kroner til årets statsbudsjett for å starte arbeidet.

– Gjentatte ganger har regjeringen pekt på kullkraft som en hovedårsak til klimakrisen. De har ikke spart på de moralske pekefingrene mot land som har kullkraft, men når det kommer til vår egen versting, kullkraftverket på Svalbard, får pipa en annen lyd, sier Audun Lysbakken, leder for Sosialistisk Venstreparti (SV).

Les mer: Hitecvision skal investere 30 milliarder kroner i fornybar

Ut mot Høyre: – Hvorfor somler regjeringen?

Nå mener Lysbakken regjeringen raskt kan bidra til å halvere utslippene på kort sikt. Ved å bytte ut kullet med et dieselkraftverk, vil utslippene halveres. På sikt mener SV-toppen at solceller, batterier og hydrogen kan kutte utslippene fra strømforsyningen fullstendig.

– På ett år kan vi halvere utslippene fra kullkraftverket og legge til rette for utslippsfri energiforsyning i Longyearbyen. Dette kan bli et eksempel til hele verden i hvordan vi kan få utslippsfri kraftproduksjon i sårbar polarnatur, sier Lysbakken.

Budskapet er ikke helt ulikt utfordringen Høyre-politiker Lene Westgaard-Halle kom med til partiets landsmøte i forrige uke. Westgaard-Halle mente Svalbard bør kunne bli Norges første nullutslippssamfunn, og oppfordret Høyre til å legge pengene på bordet for å hjelpe Longyearbyen med å bli kvitt kullavhengigheten.

– Det har Westgaard-Halle rett i, men da må jeg sende spørsmålet i retur: Hvorfor somler regjeringen når vi lenge har vært klar over at Svalbard trenger hjelp til å løse dette problemet. Lokalpolitikerne mener de trenger 30 millioner kroner for å komme i gang med energiomleggingen. Disse pengene må komme gjennom statsbudsjettet i høst. Nå må det bli slutt på de fine ordene, for nå er det kun pengene på bordet som gjelder for Svalbard, sier Lysbakken.

SV-toppen peker på at regjeringen for to år siden fikk en utredning om fremtidige energiforsyninger på Svalbard, men at beslutningstakerne ikke har foretatt seg noe mer. Lysbakken biter seg også merke i at Norge ikke har tilsluttet seg den internasjonale alliansen mot kull, som blant annet land som Danmark, Sverige, Finland og Tyskland er en del av.

– Jeg tror at dersom vi skal legge press på de store kullnasjonene, er vår autoritet selvsagt sterkere dersom vi selv er i ferd med å gå over på fornybart, sier Lysbakken.

Les mer: Høyre-politiker utfordrer eget parti: Vil ha grønt utopia på Svalbard

Staten overfører hundrevis av millioner

Staten eide 99,9 prosent av aksjene i Store Norske Spitsbergen Kullkompani fra 1975 til 2015, da eierandelen ble økt til 100 prosent.

Store Norske har lenge vært en av bærebjelkene for næringslivet i Longyearbyen, og staten har de siste årene overført flere hundre millioner for å sikre driften:

  • I 2015 fikk konsernet tilført 500 millioner kroner av staten gjennom lån og salg av grunneiendommer, slik at datterselskapet Store Norske Spitsbergen Grubekompani (SNSG) hadde likviditet til gruvedrift ut 2016.
  • Fallet i kullprisene og svake markedsutsikter i 2015 og 2016 gjorde det klart at denne likviditeten ikke ville være nok til å redde SNSG. Derfor stemte Stortinget i 2016 for å skyte inn 194 friske millioner til konsernet, hvorav 94 millioner gikk til egenkapital og 100 millioner ble gitt som lån til Store Norske Boliger.
  • Kullproduksjonen i Sveagruva og Lunckefjellet-gruva ble midlertidig stanset i 2016 på grunn av lave kullpriser. Høsten 2016 ble det over statsbudsjettet for 2017 vedtatt å tilføre Store Norske-konsernet 144 millioner kroner for å gjennomføre driftshvile i gruvene.
  • I statsbudsjettet for 2018 ble det besluttet å avvikle all gruvedrift i Lunckefjell og Svea. I 2018 fikk Store Norske-konsernet tilført 162 millioner kroner fra staten til opprydning i Svea og Lunckefjell.
  • I 2019 kom konsernet i gang med opprydningen i Lunckefjell og Svea-gruven, og i fjor høst ble det over statsbudsjettet bevilget 248 millioner til videre opprydning. Totalbevilgningene fra staten endte på 335 millioner kroner for 2020.
  • I budsjettet for 2019 skriver Store Norske-styret at konsernet har fått indikasjoner på flere overføringer i statsbudsjettet for 2021, og at det forventes at staten finansierer resten av opprydningen i Svea i form av årlige bevilgninger.

Les mer: Norsk kjempeavtale i Asia: – Teknologieksporten fra Norge skjer nå

Høyre: – Velkommen etter

Utredningen som regjeringen fikk overlevert i 2018 viser at det er mulig å drive kullkraftverket på Svalbard fram til 2038, men at kostnadene vil bli høye. I tillegg til at kullkraftverket ligger i utkanten av skredsonen i Longyearbyen, peker studien på at alternative energikilder vil bidra til å oppfylle norske klimapolitiske mål og gi mer forutsigbarhet for innbyggerne.

– I lokalbefolkningen er det sikkert delte og sterke meninger om hva som bør gjøres, men at kullkraftverket må skiftes ut, begynner å bli en idé som er akseptert. Kostnadene er for store, og i 2020 er det fornuftig å tenke i retning av fornybar energi, sa Terje Aunevik i næringsforeningen på Svalbard til Nettavisen i forrige uke.

Høyres Lene Westgaard-Halle, som fortsatt presser på for å løfte saken i partiet og inn i partiprogrammet til valgåret 2021, mener Lysbakken er sent ute med kritikken.

– Velkommen etter. Det er fint at også SV ønsker en løsning for Svalbard. Dette har regjeringen allerede begynt å jobbe med, og vi gjør nå en omfattende gjennomgang av en rekke ulike spennende tiltak for energiforsyning på Svalbard, sier Westgaard-Halle, og fortsetter:

– Lysbakken satt åtte år i regjering uten å løfte en finger for Svalbard. Nå skjer det derimot under den blågrønne regjeringen, og vi skal få på plass en god løsning som både sikrer energien i Longyearbyen og kutter utslipp.

Les også: Norsk selskap vant «nobelpris i bærekraft» – nå viser de hvorfor

Les mer: Nær 20 prosent av klimagasskutt skyldtes vedlikeholdsstans

Reklame

Ny bok: Husker du disse to idiotene?