Fredag kom meldingen om at Robert Mugabe døde 95 år gammel på et sykehus i Singapore.

Per i dag er det ingen planer om at representanter fra Norge skal delta i begravelsen.

- Det er ikke planlagt tilstedeværelse på politisk nivå, sier kommunikasjonsrådgiver i Utenriksdepartementet, Mari Bangstad, til Nettavisen.

Mugabe styrte Zimbabwe med jernhånd i flere tiår fram til 2017, da han motvillig ble avsatt i et militærkupp. Han er kjent for sin brutalitet og sitt overdådige luksusliv, men Mugabe huskes også som en landsfader.

Norske skattebetalere har gjennom årenes løp gitt mange millioner i støtte direkte til Mugabe-regimet.

128,7 millioner til Mugabe

Norge har i tidsperioden 1980 til 2017 bevilget 128,7 millioner kroner til Zimbabwe i stat til stat-bistand, viser tall Nettavisen har hentet fra statistikken til Norad. Det vil si penger som ble forvaltet av offentlig sektor i Zimbabwe - altså penger som ble kontrollert og forvaltet av Robert Mugabe.

- Zimbabwe var et viktig partner-land og hovedmottager av norsk bistand på 1980- og 1990-tallet. Norge ga bistand direkte til myndighetene og andre organisasjoner som var aktuelle, sier seniorforsker ved Christan Michelsens institutt i Bergen, Elling N. Tjønneland, til Nettavisen.

- Etter hvert stanset Norge stat til stat-bistanden, og ga ikke lenger penger direkte til myndighetene, men kanaliserte det til FN og andre organisasjoner, sier Tjønneland.

Totalt har Norge bevilget 4,1 milliarder kroner i bistand til landet i løpet av Mugabes regjeringstid. Mesteparten av midlene ble kanalisert og forvaltet av lokale og internasjonale ikke-statlige organisasjoner.

I totalbeløpet er det imidlertid 1,4 milliarder kroner som står oppført på posten «uspesifisert forvalter».

- Lite opptatt av innsyn og demokrati

Det var først mot slutten av 1990-tallet at offentlig sektor i Zimbabwe fikk direkte bistand fra Norge, viser Norads tall, hvor toppåret var 1999 med 60 millioner i bistand. Utover 2000-tallet avtok bistanden til offentlig sektor betraktelig, og var under millionen i årene 2004 til 2014.

- De små beløpene er rester og regnskap som ikke er gjort opp, sier Tjønneland.

- Hvordan klarte Mugabe å forvalte bistanden, Tjønneland?

- Det varierer fra program til program. På noen områder, særlig innen utdanning, var det en stor suksess. Helsestell og folkehelse, vann og sanitær, ble også kraftig bygget ut. På de områdene der myndighetene hadde kapasitet, fikk man til ting, sier han.

- Det man ikke var så opptatt av fra norsk side, eller noen andre sider, på 1980- og 1990-tallet, var spørsmål rundt demokrati og innsyn i hva det offentlige stelte med. Det tenkte man ikke så mye på den gang, sier Tjønneland.

- Den yngre kona brukte mye penger

Tjønneland forteller av Mugabe var tilsynelatende lite opptatt av materielle verdier, og at den overdådige livstilen kom først etter at han giftet seg med en ny og yngre kvinne.

- Han var en asketisk person. I starten omga han seg ikke med overdådig luksus. Han ga inntrykk av å være en person som viet seg til saken. Personlige berikelser og goder var ikke viktig. Dette endret seg da hans tidligere kone døde og han giftet seg på nytt med en betydelig yngre kone. Hun var kjent for en mer utsvevende tilværelse med shopping og stort personlig forbruk. Og det har ført til at de siste 10-15 årene at Mugabe og kretsen rundt ham har blitt kjent for en overdådig livstil og misbruk av offentlige midler, sier Tjønneland.

- En av Afrikas store ledere

Mugabe engasjerte seg tidlig i politikken, og var med på å danne frigjøringsbevegelsen ZANU tidlig på 1960-tallet. Etter et tiår i fengsel, reiste han til nabolandet Mosambik hvor han styrte geriljakrigen mot Ian Smith og hans hvite mindretallsregjering i Zimbabwe.

Mugabe og ZANU kom til makten i Zimbabwe i 1980, som da hadde endret navn fra Rhodesia.

- Han var på den ene siden Zimbabwes landsfader, frigjøringslederen som førte Zimbabwe til selvstendighet. Han var en veldig populær mann, både i Zimbabwe og etter hvert internasjonalt, og ble regnet som en av Afrikas store ledere. Han er på galleriet blant de helt store sammen med Mandela, sier Tjønneland.

- De første årene var det en periode som la grunnlag for den populariteten og støtten som han fortsatt har. Han gikk i bresjen for massiv satsing på utdanning og helse, noe som gjorde Zimbabwe til det landet i Afrika med best utdanning, sier Tjønneland.

- Etter hvert har det kommet fram at han hadde andre sider også, som man kanskje ikke oppdaget like lett den gang. Han kunne være brutal mot kritikere i egne rekker.

Omgitt av ja-mennesker

Landet ble etter hvert preget av høy arbeidsledighet, dårlig økonomistyring, menneskerettsbrudd, overgrep og manglende ytringsfrihet. Mot slutten av 2000-tallet var landet rammet av hyperinflasjon.

- Det fungerte greit da landet gikk på skinner. Men da de økonomiske problemene begynte å skylle innover landet på 2000-tallet, begynte det også å komme krav i egne rekker om reformer og endringer i den økonomiske kursen. Han ble mer og mer brutal, og brukte makt for å holde opposisjonen unna, sier Tjønneland.

- En annen ting er dette at Mugabe ikke klarte å få på plass noen tronarving i dette relative sterke partiet. Han anså det som en trussel og flyttet stadig om på folkene. Han ble derfor omgitt av ja-mennesker som ikke turte å si ham imot.

- Fra 2010 og utover ble han stadig sykere og var kanskje ikke mentalt helt til stede. Militæret gikk inn til slutt i 2017 og fikk ham avsatt. Formelt sett leverte han sin avskjed til parlamentet.