– I dag starter havvindeventyret for alvor!
Det var den klare beskjeden fra olje- og energiminister Terje Aasland i starten av desember. Og han la til:
– Vi er fortsatt i starten av det som – ikke kan bli – men kommer til å bli et stort industrieventyr for Norge.
Dermed er det klart at regjeringen har lovet at det skal bli en stor havvindsatsing. Regjeringen vil at de første prosjektene skal produsere innen 2030, og satsingen vil pågå til forbi 2040.
Storbyer uten vindkraft stikker av med den nye vindskatten: – Absurd
Hva er egentlig et eventyr?
Planen til regjeringen er at man skal bygge ut 30 gigawatt havvind. Dette er enormt mye effekt. Det er like mye som kan overføres via 21 strømkabler av den typen som nylig ble bygget til England og Tyskland.
Det er så mye at det norske strømnettet ikke kan håndtere det:
– Det vil ikke være behov for 30 GW med havvind matet inn i det norske strømnettet, sa statssekretær Andreas Bjelland Eriksen i Dagsnytt 18 6. desember.
Planen er derfor at det etter hvert skal bygges strømkabler fra havvindprosjektene til andre land, slik at havvindparkene kan eksportere strøm direkte uten å sendes til Norge først.
I første omgang er det derimot bare snakk om utbygging av til sammen 3 GW i det som kalles Søndre Nordsjø 2 og Utsira Nord, uten tilkobling til andre land enn Norge. Det er omtrent like mye strøm som kan overføres til Danmark og Tyskland samtidig.
Hva vil det koste?
Men der stopper i stor grad vissheten. Regjeringen regner nemlig med at dette ikke vil være lønnsomt å bygge ut disse prosjektene, og at staten skal stille med subsidier for å få i gang dette eventyret.
Det ene prosjektet med flytende havvind på «Utsira Nord» vil helt sikkert være altfor dyrt og trenge mye subsidier. Det andre med bunnfaste installasjoner håper, men ikke nødvendigvis tror, oljeministeren at kan klare seg uten subsidier.
For begge vil regjeringen garantere for en strømpris som er høy nok til at utbygger vil tjene penger.
Selv om regjeringen har bestemt hvor mye som skal bygges og subsidieres, har de ingen anslag på hvor mye det vil koste. Nettavisen har spurt regjeringen om både hvor mye subsidier de regner med å stille opp med, og hva slags strømpriser de ser for seg.
– Vi vil komme tilbake til kostnadsanslag i en egen proposisjon til Stortinget før støttetildeling, sier statssekretær Andreas Bjelland Eriksen til Nettavisen, og forteller at en legger opp til at de selvsagt ønsker lavest mulig subsidier.
Målet til regjeringen er at ved å subsidiere de første prosjektene, skal man kunne få ned prisene på sikt med mer kunnskap og stordriftsfordeler.
Slik skal havvind bygges ut i Norge: – Et kinderegg
Mye mer enn noen vindturbiner
Men prisen for selve vindkraftutbyggingen er langt fra hele kostnaden. Det er noe annet som ser ut til å være den virkelige kampen på bakrommet:
Kraftproduksjon som nå skal bygges ut vil foregå omtrent så langt til havs man kommer i Nordsjøen. Statnett melder at det er rundt 200 kilometer med strømnett som må bygges ut for å koble seg til Sørlige Nordsjø 2, og 40 kilometer til Utsira.
Og det vil bli svært dyrt – spesielt for den Sørlige Nordsjø:
Statnett mener at «grove anslag» antyder 10–16 milliarder kroner per strømkabel (900-1500 millioner euro) til Norge fra Sørlige Nordsjø 2, avhengig av hvordan det gjøres.
I så fall vil prisen være omtrent den samme som for den nesten fire ganger så lange kabelen fra Norge til England. Årsaken til den høye prisen er blant annet at det må bygges en egen omformerplattform ute på havet.
I tillegg kommer andre kostnader på land. Statnett skriver at utbygging av havvind vil øke behovet for å bygge ut overføringskapasiteten på land.
– Norge lider av flink pike-syndromet
Uklart hvem som skal ta regningen
Hvem som skal ta kostnaden for dette er det ingen som har noe svar på. Statnett skriver at de legger til grunn «at havvindaktørene dekker alle kostnader forbundet med tilknytning av havvind». Samtidig er de klare på at de egentlig ønsker å eie nettet til havs, på samme måte som på land. Stortinget har bestemt at det er Statnett som skal eie utenlandskabler, og når nettet skal utvides vil det i praksis bli nettopp dette.
Regjeringen har ikke tatt noen avgjørelse på disse kostnadene, men det er meningen at nettkundene (forbrukerne og næringslivet) skal skjermes i starten:
– Når det gjelder kostnadene for nettløsningen og hvem som skal betale for denne, arbeider departementet med å utrede organiseringen av nett til havs med sikte på å avklare rammene for Sørlige Nordsjø II, fase 1 og Utsira Nord før utlysning. Som en del av dette arbeidet har departementet satt ut et oppdrag til RME (Reguleringsmyndigheten for Energi, en del av NVE) knyttet til regulering av nett til havs. Regjeringens utgangspunkt er at nettkundene på land ikke skal bære investeringskostnaden for nettet til havs for de første prosjektene, sier statssekretær Bjelland Eriksen til Nettavisen.
Men akkurat hva det betyr at nettkundene ikke skal bære investeringskostnaden «for de første prosjektene» er uklart. Noen må betale.
Utbygger av havvind kan betale for dette. Problemet er at siden havvindaktørene trenger subsidier for å bygge ut vindkraften, vil det i praksis bety at nettkostnadene må dekkes av subsidier fra staten.
En annen mulighet er at Statnett får ekstrabevilgninger for å bygge det ut og eie nettet. Eller at de skal bygge ut på egen hånd, finansiert med avgifter betalt av noen. Er disse «noen» havvindprodusentene, så vil de måtte trenge en høyere strømpris for å tjene penger.
Norge får klimarefs fra høyt hold: – Ligger langt bak
– Luftige ønskedrømmer
Det ligger allerede planer om å bygge ut Sørlige Nordsjø II med flere faser, og det skal bygges ut totalt 30 GW med «norsk» havvind.
Det er i neste fase at havvindutbyggingen vil gå fra å være strømproduksjon i enden av en lang strømkabel, til å måtte bli et mer komplisert strømnett som både skal kobles til Norge og andre land.
På lang sikt kan det bli et eget «Nordsjønett» som kobler sammen alle de store vindkraftprosjektene i Nordsjøen. Totalt planlegges det rundt 200 GW rundt Nordsjøen.
Statnett har lagt fram en lang rekke alternativer for hvordan dette kan gjøres i praksis.
Etter inngående samtaler med personer i bransjen er det åpenbart at det her er enorme interessemotsetninger, og veldig ulike meninger om hva som bør gjøres. Derfor er det heller ikke noen klarhet i hvordan det skal løses.
De tekniske løsningene for første fase kan være veldig enkle og forholdsvis billige, men aktører omtaler en del av skisserte langtidsplaner som luftige ønskedrømmer, basert på eksperimentell teknologi som ligger langt fram i tid. Flere aktører uttrykker bekymring for å være en del av et stort prosjekt der rammebetingelsene ikke er trygge.
Uenigheten er ikke bare på et teknisk plan, men ulike løsninger avgjør hvem som sitter igjen med inntektene. Dermed kan nettet være det som avgjør om noen i det hele tatt ønsker å være med i konkurransen om å bygge ut.
Vindkraftens store problem
Vindkraftens virkelig store problem er at produksjonen avhenger av hvor mye det blåser. Det kan være alt fra vindstille til orkan.
I gjennomsnitt antar aktører i bransjen at de nye vindturbinene vil produsere på mellom 50 og 60 prosent av sin kapasitet (kapasitetsfaktor).
Statkraft anslår at den første fasen i Søndre Nordsjø på 1,5 GW vil kunne produsere 7 TWh strøm i løpet av et helt år. Én TWh tilsvarer det totale strømforbruket på Østlandet i én uke på den kaldeste tiden av året.
Det store problemet at det ikke er noen sammenheng mellom hvor mye det blåser, og hvor stort behovet for strøm er. Mye av svingningene i strømprisene handler allerede i dag om når det produseres mye og lite vindkraft.
Det er vanlig at det blåser lite eller ingenting når det er som kaldest og strømforbruket er høyest. Det er nettopp det som har presset opp prisene i desember.
Les også: Sjokkrapport fra NVE og Statnett: Vi kan mangle strøm når vi trenger den aller mest
Samtidig er det perioder hvor det blåser masse, men det ikke er behov mer strøm. For å unngå at det produseres for mye kan prisene i perioder presses under null slik at strømprodusentene faktisk må betale for å kvitte seg med strøm.
Utfordringen er at det ofte er like vindforhold i hele Nordsjø-området. Når det blåser mye, produseres det mye både i England, Norge, Danmark, Nederland og Tyskland samtidig. Når det blåser lite, produserer alle landene lite.
Les også: Norge skal satse stort på havvind – den store ulempen blir sjelden snakket om
Problemet for de som skal bygge ut vindkraft er åpenbart: De har mye å selge når prisen er lav, og lite å selge når prisen er høy. Det kan gi veldig dårlig med inntekter.
Og i årene fremover vil problemet bli enda større jo mer vindkraft som bygges ut.
Vet ikke hvordan det vil påvirke nettet
I utgangspunktet har Norge ekstremt gode forutsetninger til å jevne ut disse svingningene med vannkraft, men denne kapasiteten er allerede nær bristepunktet. NVE og Statnett er svært bekymret for det de kaller «en effektutfordring» som vil vokse seg stadig større jo mer uregulerbar kraftproduksjon som bygges ut.
I et intervju med Nettavisen før jul sier energiminister Terje Aasland (Ap) seg enig i at dette blir en åpenbar utfordring. Han mener det vil bli svært viktig at vannkraftverkene moderniseres, og at nettet bygges ut mer, for å ha nok stabil energi de neste tiårene til å avlaste vindkraften når det blåser lite.
Nettavisen har også spurt regjeringen om hvordan deres planer vil påvirke Norges effektbalanse. Det vet de ikke:
– Departementet har bedt NVE om bistand i arbeidet med utredning av virkninger på kraftsystemet av ulike nettløsninger til havs. I dette arbeidet er NVE bedt om å samarbeide med Statnett. Analysen vil blant annet inneholde vurderinger av hvordan forskjellige nettløsninger påvirker forsyningssikkerheten i ulike typer situasjoner og værår, både når det gjelder energi og effekt. NVE sin rapport vil bli publisert medio februar, statssekretær Andreas Bjelland Eriksen.
Statnett meldte derimot allerede i en rapport denne måneden at mer havvind fører til at «behovet for ulike typer reserver øker» og «forbedrer i mindre grad effektbalansen i kalde og vindstille perioder.
Eller sagt på en annen måte: Å bygge ut havvind betyr også at det må investeres mer andre steder.
Ønsker å bygge «balansekraftverk»
NVE har vært ganske tydelige på at mer uregulert strømproduksjon vil kreve mer av det som kalles «balansekraft».
Det betyr rett og slett kraftverk som kan skru av og på produksjonen veldig raskt for å sørge for at det alltid er akkurat nok strøm som produseres (effektkjøring). Balansekraften bør også kunne også kunne lagre strøm når det er for mye produksjon. Dermed unngår man negative strømpriser.
Vanlig vannkraftverk er gode på å skru av og på produksjon, men kan normalt ikke ta imot for mye strøm.
Praktisk finnes det to måter å gjøre dette på i dag:
- Hydrogen, med elektrolyse og brenselceller
- Pumpekraftverk
Hydrogen skal være en satsing i Norge og Europa. Hydrogen fremstilles av å sende strøm gjennom vann, og kan sluke store mengder strøm som er til overs. Å bruke hydrogen til å «flytte» produksjon ristes det bare på hodet av innad i strømbransjen. Problemet er at en på denne måten mister over halvparten av strømmen du skal «flytte».
Pumpekraftverk kan derimot slå sammen egenskapene til vannkraft og hydrogen: Det kan både ta imot for mye strøm, og produsere mye strøm når det er behov med ganske lite tap. Dette er et vannkraftverk der man kan bruke strøm for å pumpe vann opp i magasinene til bruk senere. Dermed fungerer det som et oppladbart batteri.
Man kan skape pumpekraftverk ved å oppgradere eksisterende vannkraftverk, eller det kan bygges egne pumpekraftverk som utelukkende er laget for å være batterier. Allerede i 2019 presenterte Siemens Gamesa skisser for hvordan man kunne bygge et lukket pumpekraftverk i Lysefjorden, der sjøvann ble pumpet opp i magasiner i fjellet, nettopp for å kunne «flytte» havvindproduksjonen til når det faktisk var behov for den.
Flere av aktørene som nå har gått tydelig ut og sagt at de ønsker å bygge ut havvind, sier de ser på havvind og vannkraft som en helhet.
Slike anlegg er derimot ikke en del av havvindplanen. Om selskapene som bygger vindkraft også ønsker å bygge balansekraft, sees ikke det i sammenheng.
I et brev til NVE skriver Statnett at havvindprodusentene skal være økonomisk ansvarlige for ubalansen de skaper i nettet, men at det bør være Statnett som har ansvaret for dimensjonering av balansekraften. Dette er et separat prosjekt.
I Danmark planlegges det å bruke nær 300 milliarder norske kroner (210 milliarder danske kroner) på en av to nye energiøyer, der den ene skal plasseres i Nordsjøen ikke langt unna de norske planene.
Her skal det nemlig bygges ut mer strømproduksjon fra havvind enn Danmark trenger. På disse øyene skal det blant annet brukes overskuddsproduksjonen til å lage «grønne brennstoff», som i praksis betyr hydrogen og ammoniakk.
Energi og Klima har tidligere skrevet at Norge har sagt nei til å være med på prosjektet, men på sikt ser Statnett for seg at Norge kan bli en del av slike prosjekter.