Gå til sidens hovedinnhold

Norge skiller seg kraftig ut i yrkesfag: Nå tas det helt nye grep

Norge er blant de landene hvor desidert flest velger teoretiske fag fremfor yrkesfag. Nå vil regjeringen ta helt nye grep.

I perspektivmeldingen lagt frem for noen måneder siden, ble det tydelig hvor få som velger yrkesfag i Norge, i motsetning til andre land.

Et annet land som er nærmest like rikt per person som Norge - helt uten store oljeforekomster, er Sveits. Det er det eneste landet blant de mest velutviklede hvor flere velger yrkesfag enn teoretiske fag.

Les mer: Jon Helgheim om koronasmitte blant innvandrere: – Har vært berøringsangst

Vil mangle 90.000

– Dette er en av de store krisene som ikke diskuteres så mye i Utdannings-Norge. Jeg så på Aps landsmøte at de ønsket et nasjonalt senter for yrkesfag. Det kan vi sikkert bli enig om. Men det som virkelig monner er om vi får flere til å velge yrkesfag fra ungdomsskolen, sier Forsknings- og høyere utdanningsminister, Henrik Asheim (H).

Totalt sett har det blitt færre og færre som dropper ut av videregående skole. Men på yrkesfag har dette ikke bedret seg. Og stadig færre velger yrkesfag. Kun 46 prosent av elever som startet på yrkesfag høsten 2012 fullførte på normert tid.

– Det store problemet er at vi om få år vil mangle 90.000 fagarbeidere, sier Asheim.

Les også: Alarmerende tall: Nesten én av fire studenter har tenkt seriøst på å ta sitt eget liv

Ministeren mener mye kan løses ved å åpne opp for mer yrkesfag i ungdomsskolen, og gå vekk fra tankegangen om at alle burde gå allmennfag.

– Vi vil ha valgfag på ungdomsskolene som er basert på de språklige linjene. Da kan de bli klar over hvilke muligheter som ligger der, og det kan gjøre noe med foreldrenes holdninger til yrkesfag. For noe av det tryggeste du kan velge er faktisk å bli fagarbeider, sier Asheim.

Les mer: Fyrer løs mot SV: – Deres politikk gir mer fattigdom

Det er nok mange foreldre som har tenkt at det er både mindre prestisje med yrkesfag, men også at det er mindre trygt. Imidlertid viser prognosene fra både næringslivet og myndighetene at det er en akutt mangel på kompetente fagarbeidere. I tillegg er det mange som ender opp med forholdsvis høy lønn - og uten å ha store studielån å betjene, som mange som tar masterutdanning ender opp med.

En av de viktigste rådgiverne for hvilken utdanning du ender opp med å ta, er imidlertid foreldrene. Asheim tror ikke foreldre er snobbete når det kommer til valget av retning. Men tenker at det tryggeste er å gå allmennfag (studieforberedende).

– Det er viktig at ungdomsskolene kobles tettere på, slik at også foreldrene får mer kunnskap om hva fagene går ut på. Jeg har selv en bror som er elektriker, og det er det beste som har skjedd i mitt liv noen gang, sier han og ler høyt.

Les også

Høyre-topp ut mot Ap: – Dobbelmoralsk på importsmitte

Spesialisering

Høyre-mannen foreslår å opprette temaskoler som spesialiserer seg på yrkesfag, etter modell fra idrettslinjene.

– På den måten kan vi samarbeide med bransjene om å lage gode skoler etter modell fra profilskolene på idrett - nettopp for å ikke miste talentene. Vi må ikke bare diskutere at mange faller fra yrkesfag, men også tilrettelegge for å fordype seg i faget og at du kan bygge det videre til å ta høyere utdanning, forklarer Asheim.

Han vil også se til International Baccalaureate (IB). En internasjonal linje hvor all utdanningen foregår på engelsk.

Les også

Erna Solberg har flesket ut 282 milliarder kroner i bistand: – Virker ikke

– Vi burde kunne lage yrkesfagslinjer med IB-profil, hvor mye er på engelsk. Da kan du koble deg på utveksling til andre land, og vi kunne hatt utstyrsparker som kan flyttes rundt med den aller nyeste teknologien. I første trinn trenger vi flere fagarbeidere. Neste trinn er å øke kvaliteten på den utdanningen.

– Men når Norge ligger så langt bak land som Tyskland og Sveits, skyldes vel det også noe kulturelt?

– Tyskland er et foregangsland. Det skyldes nok at de har store industrilokomotiver, hvor næringslivet har vært tungt inne i utdanningssystemet. Dette kan vi gjøre mer av i Norge også. For eksempel fagskolen i Stavanger, som ikke er så akademisk rettet. Undervisning for folk som arbeider på plattform, sier Asheim.

Alle kan ikke bli teoretikere

Ministeren retter også en del kritikk mot Reform 94, som får skylden for å ha innført for mye teori i skolen.

– Noe av grunnen til at vi sliter med dette er Reform 94. Tanken om at du aller helst skal ende opp på universitetet. At alle skulle få studiekompetanse. Det fører nå til at vi må vil mangle fagarbeidere i fremtiden.

En hindring som ofte dukker opp for fagarbeidere er manglende lærlingsplasser. Asheim forsikrer om at det blitt bedre med økte lærlingtilskudd og krav til offentlige anbud.

Les også

Bahareh Letnes med nye sjokkuttalelser om Iran: – Helt på jordet

– Her ligger det også et ansvar på arbeidsgiverne selv. De kan ikke bare rope på å utdanne flere, sier han.

– AUF og andre foreslår å lovfeste retten til lærlingplass?

– Det er et typisk politikergrep som ikke løser noen ting. La oss si man kunne pålagt frisørsalongen i Levanger å ta imot en lærling man ikke er stand til - da blir det veldig vanskelig. Fylkene må i større grad følge opp lærlingene sin og lærlingbedriftene, sier han.

Reklame

Kurs: Dette må du vite om bobler