Den første panikken er over, og nå er det slutt på borgfreden.
Arbeiderpartiet ønsker tallene på bordet og åpner for en politisk debatt om koronatiltakene. Det er på høy tid.
De aller fleste har høy tillit til myndighetene og støtter de knallharde tiltakene som har vart i seks uker for å slå ned koronasmitten.
Men nå er tålmodigheten slutt for mange som har oppdaget at den såkalte dugnaden ikke er for alle, og at de økonomiske hjelpetiltakene slett ikke hjelper alle. Folk taper penger, arbeidsplasser går konkurs og 430.000 står i arbeidsledighetskø hos NAV.
Det åpner for et helt sentralt spørsmål: Er det verdt 400 milliarder offentlige kroner og masseledighet for flere hundre tusen mennesker å fortsette disse tiltakene?
Her er noe beroligende mot korona-angst: Vi har ikke hatt lavere dødstall på 20 år
De første ukene av koronapandemien var frykten for sykdommen så sterk at så godt som alle støttet nedstengningen av landet. Stortinget pøste ut milliarder i rekordfart og gjorde det tilnærmet gratis for bedrifter og arbeidstakere å sende alle som tjener under 600.000 kroner i året ut i permittering.
Sett bakover var det trolig sterk politisk handlekraft og en smart strategi. Stort sett var kostnadene for den enkelte til å bære, og til nå har Norge hatt under 1/10 av antall dødsfall som i Sverige.
Vi hadde oljepengene, og vi valgte livet.
Men nå er vi i smulere farvann rent helsemessig. Vi har hatt 1.100 færre dødsfall til nå i år enn normalen, inkludert de 206 covid-19-dødsfallene. Og hver smittet i Norge smitter i gjennomsnitt under 0,7 andre, ifølge Folkehelseinstituttets modeller.
Dersom vi ikke får ny smitte utenfra, så har vi lykkes i å slå ned koronapandemien innenlands. Men hva nå? Er vi villige til å ha delvis stengte grenser og holde på med hjemmekontorer og en økonomi på halv maskin de neste to årene?
De første ukene klarte Stortinget å forene seg om tiltak alle kunne støtte. Det var klokt, og viste norsk politikk på sitt beste i en krisesituasjon med tidsnød. Det er også forståelig at hundrevis av milliarder kroner ble pøst ut, dessverre på en måte der mange falt igjennom støtteordingene, mens andre penger gikk til bransjer som klarer seg bra - som dagligvarehandelen.
Nå må vi ta oss tid til å revurdere strategien og finmaske tiltakene. Hvis ikke det skjer fort, så vil vi miste bedrifter som har livets rett og utrydde store deler av det frivillige Norge. Idretten, for eksempel, er i akutt fare. Mange av eliteserielagene i fotball kan gå konkurs i løpet av få uker.
Det er lett for folk i offentlig sektor å velge livet fremfor pengene. De kan få i pose og sekk. Med 430.000 ledige fra privat sektor er de offentlig ansatte på den grønne gren. De har ikke tapt fem øre i lønn, mange har mindre å gjøre enn før (ikke alle) og belastningen på den jevne byråkrat har vært til å leve med.
Men i det lange løp er også de offentlig ansatte avhengig av at vi har et privat næringsliv som skaper arbeidsplasser og betaler skatt.
Helseminister Bent Høies strategi er å holde smittespredningen under 1:1, og åpne gradvis, og kontrollert opp samfunnet.
Arbeiderpartiets helsepolitiske talsperson Ingvild Kjerkol var uklar på NRK Politisk kvarter om partiet nå ønsker å bytte fra slå ned-strategien til bremse-strategien.
Oversatt til godt norsk: Vil de akseptere mer smitte og flere dødsfall i bytte mot å berge arbeidsplasser og oppnå andre helsegevinster?
Hardt presset var Kjerkols svar å åpne mer i områder der det er lite smitte, og forsøke å få en bedre miks av smittevern og å verne arbeidsplasser.
Det er en overmoden debatt, og det er ingen etisk fasit på hva som er riktig å gjøre nå. Å ha Norge nedstengt i flere år har helt ekstreme kostnader i tapte arbeidsplasser, titusenvis av familier som vil få økonomiske problemer og varige helseeffekter som også vil koste liv.
Arbeiderpartiet ønsker å få helserådene og tiltakene inn til stortingssalen, slik at våre øverste folkevalgte kan ta stilling til det tøffe valget: Pengene eller livet?
PS! Hva mener du? Er det på tide å løse opp smittetiltakene og forhindre de verste konsekvensene for norske arbeidsplasser? Skriv et leserbrev!