*Nettavisen* Økonomi.

Elin Ørjasæter

Norge som lydrike:  Slik virker EØS-retten

Statsminister Erna Solberg.

- Per i dag er Ernas mening altså at det er grenseløst urettferdig og vondt at folk ble sendt i fengsel for å ha feriert i Spania på trygdepenger, mens det er helt på sin plass at de sendes i samme fengsel dersom turen i stedet gikk til Thailand, skriver Nettavisens kommentator Elin Ørjasæter. Foto: Jonathan Nackstrand (AFP)

NAV-saken er kalddusjen vi trengte for å se at vi er et lydrike under EU.

Vi er nå tilbake til start før 1814, da vi var et lydrike under Danmark. men det måtte en NAV-sak til for å oppdage det.

Definisjonen på et lydrike er at man må følge en annen stat (eller unions) lover, uten selv å være med på å vedta lovene. Norge ble et lydrike under EU helt frivillig ved stortingsvedtak, men uten en folkeavstemning. Det skjedde i 1994, rett etter folkeavstemningen om EU.

Tilstanden som lydrike ble omfattende utredet og dokumentert i NOU-en «Innenfor og utenfor», i 2012, og beskrevet i boka Det norske paradoks i 2014. Salige Frank Aarebrot uttalte seg om saken i Nettavisen i 2008 der sa at Norge nå var i akkurat samme lydrike-situasjon som det vi var i unionen med Danmark.

Høyesterett var øverst

Høyesterett er, eller var, Norges øverste domstol. Der avklares sakene gjennom bruk av ulike rettskilder. Før EØS betydde det tidligere dommer i tilsvarende saker, men også odelstingsproposisjoner og til og referat av diskusjonene i Stortinget da loven ble vedtatt.

I gamle dager ville en høyesterettsdom gi rettsavklaring for mange år. Om partene så var misfornøyde med dommen kunne de lufte misnøyen gjennom demokratiske kanaler her hjemme, for eksempel gjennom media eller de kunne lobbe i Stortinget for å få endret loven.

Alt endret med EØS

Dette endret seg totalt da Norge undertegnet EØS-avtalen. Der gis EUs lover forrang foran norske lover på de fleste områder. Det betyr at norsk Høyesterett nå mer og mer handler om å tolke lovverket til EU og å gjennomgå tidligere dommer i EU-domstolen. Norske domstoler (helst allerede på tingretts-nivå) må bruke mer og mer tid på å tenke seg til utfallet av en tilsvarende sak i EU-domstolene. Norske dommere må derfor bruke mer og mer tid på å lete i rettskilder fra EU-retten, i stedet for i de norske rettskildene.

Disse EU-rettskildene foreligger kun på språkene til EUs medlemsland. Norske dommere må altså lese på engelsk eller dansk. I alle andre disipliner enn jus klarer nordmenn seg godt med engelsk. Men jus er faget som handler om språklig presisjon. Ett eneste ord kan diskuteres over tre sider i en høyesterettsdom, fordi nettopp forståelsen av det ene ordet er stridens kjerne.

Å lese dommer på engelsk og dansk, som handler om andre lover enn våre egne, går selvfølgelig i ball for både departementsfolk og dommere. Sentralt i Nav-saken er som kjent en oversetterfeil fra dansk. Oversetterfeil kan skje på alle nivåer. Selve lovteksten i EUs direktiver og forordninger foreligger selvfølgelig også kun på EU-språk.

Her kan du lese flere innlegg av Elin Ørjasæter.

Disse tekstene baserer seg igjen på årelange diskusjoner mellom EUs medlemsland, noe som også bidrar til at nordmenn, som satt på gangen, ikke skjønner bæret av den endelige tekstens språklige kompromisser.

Må vente på EU

Og ikke nok med det: EU-retten er dynamisk. Det betyr at dommene i EU-domstolen i stor grad skaper ny rett. Det har hendt at Høyesterett har satt viktige saker på vent, fordi det snart skal komme dommer om tilsvarende saker i EU-domstolen.

Dette kun vi jo levd med dersom EU-lovene gjaldt avgrensede områder. Men intet er fjernere fra sannheten. EU-systemet er altomfattende, og stadig nye grupper prøver å få lovfestet sine saker. EU-systemet dunker altså på med stadig nye direktiver og forordninger, om alt fra småsaker som agurkers krumming og steinstørrelse i grus til store saker som prinsippene for utveksling i arbeidsmarked og energimarked.

Denne digre, rotete vasen av lover og regler vokser på seg år for år. Og enhver tråd i denne vasen kan detonere en ny NAV-skandale oppe i lydriket Norge.

Innlegget fortsetter etter meningsmålingen.

28. november gikk Solberg ut og sa at alle ordninger underlagt departementer nå skulle undersøkes, for å finne mulige tilsvarende feil som den NAV hadde gjort. Administrasjonen i lydriket, altså Norges regjering, hadde fått en wake up-call ved Nav-saken og ønsker nå å komme nye skandaler i forkjøpet.

LES OGSÅ: Ny måling: – Oppsiktsvekkende sterk støtte

Det er to alvorlige forhold ved Norges lydrike-status. Det ene er rettssikkerheten. Det andre er konsekvensen for demokratisk aktivitet.

La oss se på rettssikkerheten først: I dette rotete rettslige landskapet er risikoen stor for at dommere blir usikre på hvilken rettspraksis de egentlig skal holde seg til. Dommene i EU-domstolen øker jo på, innenfor alle saksområder. Prosessrisikoen øker.

Prosessrisiko er klassejus

«Prosessrisiko» er risikoen for å tape saken, og å måtte betale saksomkostninger for seg selv og motparten. Dersom saken har vært innom flere instanser kan dette fort overstige en million kroner.

Når jusen blir mer internasjonal, vil også prosessrisikoen øke. Den lille mann kan risikere at motparten anker - og anker. Utfallet av det hele er usikkert - nettopp fordi jussen er ny og dommerne usikre. Dette er et av de store problemene med internasjonaliseringen av retten. Prosessrisikoen øker generelt.

Sett at du går til sak mot staten, fordi de har ekspropriert eiendommen din, sagt deg opp fra jobben (staten er en stor arbeidsgiver) eller krevd deg for feil skatt. Hvem tror du har råd til å ta prosessrisiko? Staten eller deg? Staten selvfølgelig. Du har rett og slett ikke råd til å gå til rettssak dersom prosessrisikoen er høy. EØS-avtalen har økt nordmenns prosessrisiko i vesentlig grad.

På bedriftsskatterettens område har skatteyter hatt råd til å gå til sak mot staten. En stor bedrift kan gjerne bla opp ti millioner til et advokatfirma og si: «Finn ut hvordan vi kan få rett, snu alle steiner»! Og dermed går fem skarpskodde advokater inn i saken, hvorav minst tre av dem har studert jus i et engelskspråklig land.

Les også: Regjeringen kutter støtte til tannregulering: Kjeveortoped Paul kaller inn så mange barn som mulig før jul (+)

Slik vant for eksempel skatteadvokaten Bettina Banoun i Wiersholm store saker som nettopp handlet om forståelsen av EØS-reglene. Skattesakene, på vegne av store bedrifter, pågår uavbrutt og holder dermed skatteetaten kontinuerlig oppdatert på gjeldende rett.

NAV derimot, har ikke slike motparter som skatteetaten har, for trygdemottakere er ikke rike. Dermed gikk NAV i søvngjengermodus på EØS-rettens område, mens skatteetaten blir holdt kontinuerlig våken av sinte advokater med rike kunder som krever sin rett.

Bettina Banoun skriver i DN: I de sakene jeg har hatt, har domstolskontrollen med forvaltningen virket, men det er et tankekors at mindre ressurssterke personer ikke ville hatt muligheten til en så langvarig og kostbar kamp mot staten.

Jo større prosessrisiko, jo mer klassejus med andre ord. Er det rart at den lille mann over hele Europa knurrer og stemmer på partier som vil ut av unionen?

Ingen vits med politikk

Den andre konsekvensen ved å være et lydrike er at det ikke lenger er noen vits i å engasjere seg i politikk. Dersom du i gamle dager fikk en Høyesterettsdom mot deg, ville du jo mene loven var urettferdig. Ergo ville du lobbe for en lovendring, i mediene, i ditt politiske parti eller hvor du nå hadde muligheten til å lobbe. Du kunne aktivt oppsøke stortingspolitikere som du trodde ville forstå saken din. Men dersom du ble dømt på grunn av en EU-lov, da er det null og niks vits i å lobbe. Norge er jo ikke med å vedta de lovene overhodet. EØS-avtalen er ren gift i demokratiet.

Hva er så løsningen? Den er opplagt. Enten må vi inn i EU (og være med å vedta lovene som styrer oss) eller så må vi ut av EØS (og dermed ikke lenger underlagt EU-lovene.

Spørsmålet må stilles folket ved en folkeavstemning med tre alternativer: Enten fortsatt EØS. Eller ja til EU. Eller ut av EØS.

Les også: Putter du dette i handlekurven på svenskehandel, sparer du flere tusenlapper på ett innkjøp (+)

Gitt dagens stemning i folket ville det bli et rungende ja til EØS. Nordmenn er så korka at de elsker EØS-avtalen. Men en folkeavstemning om spørsmålet vil i hvert fall ha den fordel at den vil gi en skikkelig debatt i forkant. Så folk skjønner hva de stemmer på, når de stemmer på EØS. De stemmer på at enhver statsminister må være en nikkedukke for Brüssel.

Da Erna ble patetisk

«Det er grenseløst urettferdig og vondt», sa Erna Solberg da NAV la fram sin interne granskingsrapport 12. desember 2019. «Dette burde ikke skje i Norge», fortsatte statsministeren.

Det hun kalte «grenseløst urettferdig og vondt» var at NAV hadde fulgt loven slik hun selv og stortingsflertallet hadde vedtatt den. Det grenseløst urettferdig og vonde var at NAV hadde hørt mer på norske stortingspolitkere enn på de franske, italienske og rumenske i Brüssel.

Per i dag er Ernas mening altså det er grenseløst urettferdig og vondt at folk ble sendt i fengsel for å ha feriert i Spania på trygdepenger, mens det er helt på sin plass at de sendes i samme fengsel dersom turen i stedet gikk til Thailand. Ikke bare jusen, men også moralen, er outsourcet til Brüssel. Det er patetisk når statsministeren prater som en nikkedukke, uten en gang å oppfatte det selv.

Jeg tror denne galskapen best kan løses ved at vi melder oss inn i EU. Jeg tror Europa er vår skjebne, og at vi like godt bør klatre ombord i dette litt slitne seilskipet og hjelpe til på dekk med det lille vi kan.

LES OGSÅ: Ny Frp-undersøkelse: Halvparten vil bytte ut Siv Jensen

Men jeg er usikker. Kanskje det er bedre å melde seg ut av EØS i stedet og søke tettere bånd med andre utenfor-land, som Storbritannia. Hele spørsmålet er utrolig vanskelig å få oversikt over fordi EUs videre utvikling er så usikker.

Det eneste som er absolutt utålelig er å fortsette i dagens EØS uten en gang ha spurt folket om saken. Det norske folk bør svare på om det virkelig er dette de vil: Å leve i et lydrike.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag