*Nettavisen* Økonomi.

Norge til topps på verstingliste

Norske husholdninger setter i disse dager en lite flatterende rekord. Sjeføkonom er bekymret.

18.10.19 11:13

Rekorden det er snakk om, er husholdningenes gjeld. Det sentrale forholdstallet er hvor mye husholdningenes gjeld utgjør av den inntekten de sitter igjen med etter skatt, såkalt disponibel inntekt.

Vi holder ifølge sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i SpareBank 1 Markets på å bli landet med de mest forgjeldede husholdningene i verden ut fra akkurat dette forholdstallet.

- I disse dager er vi i ferd med å passere Danmark, som har ligget på gjeldstoppen i lang stund. Men danskene har nedbetalt gjeld i ti år etter finanskrisen, mens vi har økt gjeldsgraden. Danskene er på vei ned, vi er på vei opp, så nå krysser gjeldsgraden hverandre, sier Andreassen til Nettavisen Økonomi.

Klikk på bildet for å forstørre.  

ADVARER MOT GJELD OG BOLIGSPREKK: Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i SpareBank 1 konstaterer at norske husholdninger har mest gjeld i verden i forhold til inntektene.

Les også: Advarer Siv Jensen om boligmarkedet

Boligboblen sprakk

- Vi passerte Nederland for kort tid siden. Også i Nederland har husholdningene de seneste årene redusert forholdet mellom gjeld og inntekter kraftig. Det har også skjedd i alle andre land hvor boligboblen sprakk for 10-12 år siden, fortsetter han.

Sjeføkonomen regner nå med at husholdningenes gjeld utgjør ca. 240 prosent av disponibel inntekt. Det vil eksempelvis si at hvis en husholdning sitter igjen med 500.000 kroner etter skatt i året, utgjør gjelden typisk 1,2 millioner.

Men, og dette er et viktig men: Dette er et gjennomsnittstall. Mange husholdninger har lav eller ingen gjeld. Flere skylder fire-fem ganger det de har å rutte med etter at skatten er betalt.

Slitsomt, men vellykket

Andreassen sier at husholdningene i de fleste land etter finanskrisen for drøye ti år siden har redusert gjeldsbyrden betydelig. Det gjaldt land som Danmark, Nederland, USA, Spania og Irland, der boligmarkedet tippet over etter en lang periode med boligvekst og gjeldsvekst. Denne veksten gikk hånd i hånd.

- Det endte med en nedbetaling av gjeld i disse landene vi aldri før har sett liknende i historien, i alle fall ikke samtidig. Det var en slitsom prosess, fordi husholdningene sparer mer, og det førte til en lavere økonomisk vekst enn normalt i oppgangsperioder.

- Men nå, etter 10 år, er arbeidsledigheten kommet ned på det laveste nivået på 30–50 år i flere av landene. Så alt i alt det var en utrolig vellykket prosess, sier Andreassen, gitt at man først hadde satt seg i for høy gjeld.

Les også: Husholdningene skylder 3555 milliarder - gudskjelov at renten er lav

Hvor mye gjeld har du? Saken forsetter under avstemningen:

Tenkte riktig

Nedbetalingen av gjeld drepte ikke økonomiene, selv om husholdningene nedbetalte på lånene.

- Husholdningene brukte ikke de rekordlave rentene som argument for å låne mer. De skjønte at de hadde lånt for mye, og at de måtte nedbetale på gjelden. De lave rentene hjalp dem, sier Andreassen.

Etter den norske bankkrisen på begynnelsen av 90-tallet, brukte husholdningene her hjemme mange år på å få ned gjelden. Andreassen mener det er slående kontraster til hvordan dagens norske husholdninger har tenkt og hvordan husholdningene i de ovennevnte landene resonnerte.

Trengte ikke

- Noen land fikk lav rente uten at arbeidsledigheten hadde steget. I disse landene fortsatte gjeldsveksten med en svært lav rente. Norge fikk lav rente uten at vi trengte det, sier sjeføkonomen.

Det var ingen krise i norsk økonomi etter finanskrisen, slik det var i andre land hvor boligprisene kollapset. Boligbyggingen i disse landene falt med 50-90 prosent, arbeidsledigheten steg kraftig, og bankene holdt på å gå overende.

- I Norge skjønte vi ikke hvorfor renten er lav, fordi det var ingen langvarig økonomisk smell her, understreker Andreassen.

Les også: Vil stramme inn på boliglånsforskriften - nå skal du få låne mindre penger

Råvareland

Det var ikke bare i Norge gjeldsveksten og boligprisoppgangen fortsatte etter finanskrisen. Det samme skjedde i Australia, New Zealand, Canada og vårt naboland Sverige. Også disse landene kom raskt gjennom finanskrisen. Med unntak av Sverige, er de andre landene typiske råvareøkonomier, som den norske.

I Norge har husholdningenes gjeld vokst mer enn inntektene i 23 år, selv om gjeldsveksten nå er kommet ned på drøyt 5 prosent i året. Men som følge av dette misforholdet, har vi nå inntatt verdenstoppen i gjeld. Andreassen nyanserer med at et slikt forholdstall ikke sier alt om sårbarheten for husholdningene.

- Men at nordmenn har mye gjeld i forhold til inntekten, og at gjeldsgraden har steget mye, er det overhodet ingen tvil om.

Lite sannsynlig

- Men det ligger ikke an til noen flere renteøkninger på lang tid?
- Det kan hende det er riktig, rentene kan til og med komme ned igjen. Jeg tror imidlertid det er lite sannsynlig at vi kommer til å oppleve den uvanlige kombinasjonen av en økonomi som har vært i ganske god stand og samtidig den laveste renten i historien, er svaret.

Og uten utlånsreguleringene, hadde det ifølge Andreassen gått fullstendig over styr.

Felles for landene som deler Norges skjebne, er at det både har vært en kraftig økning i gjelden og boligprisene de siste 10 årene. Samtidig har boligbyggingen holdt seg oppe på et høyt nivå.

Les også: IMF - boligprisene kan falle med 20 prosent i Oslo

Fortsatt urolig

- Har vi en boligboble i Norge?
- Vel, det har jeg vel vært urolig for så lenge noen kan huske, og jeg er fortatt urolig. Det mest grunnleggende er at dagens bruktboligpriser er så høye, fordi det er for lønnsomt å bygge nytt.

- Derfor vil det til slutt vil bli bygget for mye i en norsk økonomi med lav befolkningsvekst og med mye lavere inntektsvekst enn det vi har vært vant med.

Andreassen mener Stavanger kan være et godt eksempel. Der er bruktboligprisene de samme som i 2011.

- Likevel bygges det bra med boliger i regionen, trolig mer enn nok, fordi det er lønnsomt nok for tomteselgere og utbyggere.

Ingen husmangel

Et annet poeng er at husleieprisene i Norge ikke har steget i takt med boligprisene, akkurat som i de andre landene som fortsatte boligfesten.

- Det er altså ikke ikke husmangel som har drevet opp boligprisene, men at folk har betalingsvilje. Det er kanskje fordi rentene har vært svært lave uten at folk flest forsto hvorfor, undrer Andreassen.

Les også: Dette bestemmer hvor mye du får låne

- Men med en prisvekst i boligmarkedet på 2-3 prosent, ligger det vel an til en perfekt myk landing i markedet?
- Ja, så langt har oppbremsingen gått greit. Og hvis boligprisene ligger flatt eller stiger klart mindre enn andre priser i 20 år, kan jo prisen korrigert for den generelle prisstigningen komme ned på et rimeligere nivå. Det kan skje uten at det blir noen stor nedgang i de nominelle prisene.

Ikke normalt

- Men det er ikke det normale. Det normale er heller at når boligpriser og gjeld har steget mye, flater de ut, så går de i revers, sier Andreassen. Boligprisene faller oftest uten at det er andre problemer i økonomien.

- Problemene starter i boligmarkedet, og etterpå er det blitt et problem for resten av økonomien, advarer sjeføkonomen.

Men noen stor redsel for boligmarkedet og gjeldsveksten var det ikke på det store boligseminaret til Eiendom Norge og Finans Norge i Oslo tirsdag. Da det uformelt ble spurt om hvem som trodde på boligprisfall fremover, rakk to av 160 stykker i salen hånden i været.

Ser ikke boblene

Det samme antallet strakk opp armen på spørsmålet om de er bekymret for husholdningenes høye gjeld. En av dem var Andreassens kollega i SpareBank 1 Markets, tidligere statssekretær og sentralbanksjef på Island, Svein Harald Øygard.

Han gjorde et poeng av at bobler er noe du ikke ser innenfra. Nettavisen Økonomi tok opp den høye gjeldsbelastningen med Øygard i slutten av august, da vi møtte ham på et seminar om bankkrisen på Island og lærdommene derfra.

- De lave rentene har skapt gjelden, verdiøkningen på eiendom, og de har gjort det mulig å leve med gjelden. Men man blir jo mer og mer sårbar når gjelden øker og øker, og man blir mer og mer avhengig av en fortsatt lav rente, sa han da om gjeldsbelastningen.

- Frykter du for husholdningenes situasjon?
- At dette har kraft nok i seg til å skape en reell krise, det har det.

Skulle bare mangle

Men personmarkedsdirektør Jon Sætre i Nordea Norge var ikke så bekymret på tirsdagens boligseminar.

- Det skulle bare mangle at norske husholdninger har mest gjeld i verden, vi er også verdens rikeste land, sa en noe sleivete Sætre. Konsernsjef Hege Toft Karlsen i Eika Gruppen medga at hun totalt sett var bekymret for gjeldsbelastningen i Norge. Men:

- Vi har minimale tap i de områdene vi er innenfor, kreditthåndverket er gjennomgående godt i Norge, hevdet konsernsjefen.

Øygard kontret med at man vet ikke om bankhåndverket er godt så lenge det er oppgangstider og boligprisene stiger vedvarende. Og er det én stor sårbarhet i norsk økonomi, som det internasjonale valutafondet har påpekt, så er det:

Husholdningenes gjeld.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag