Rune Pedersen er ekspert på privatøkonomi og har et krystallklart råd til alle låntakere etter at renten ble skrudd opp torsdag.

- Når Norges Bank setter opp styringsrenten må vi regne med at de aller fleste banker setter opp renten. Normalt vil det ikke bli så store endringer i en rangering av bankene etter en endring. Det kan ta noen få uker før alle bankene har bestemt for hva de skal gjøre, slik at du ikke bør bestemme deg for ny långiver rett etter en økning i styringsrenten, sier Pedersen, Nettavisens egen ekspert på privatøkonomi og redaktør i Smarte Penger.

Her har han laget en oversikt over de beste rentetilbudene - før rentebeslutningen fra Norges Bank er kjent.

- Husk at å få lavere rente på boliglånet er ikke bare et spørsmål om å bytte bank. Det er også et spørsmål om få satt ned renten i den banken du har boliglånet.

Spente låntakere

Karina Dyb Zwart og forloveden kjøpte 1. juli sin første leilighet sammen, etter å ha bodd i Danmark i noen år. Valget falt på en 3-romsleilighet på Sagene i Oslo indre øst, et tradisjonelt arbeiderstrøk som de seneste årene har utviklet seg til å bli en av de dyreste bydelene i Oslo.

Paret i slutten av 20-årene arbeider imidlertid begge som leger og har stabil økonomi.

- Vi fikk av banken vite omtrent hva vi kunne ta opp i lån, men tok opp litt under det, forteller Dyb Zwart.

- Og da snakket dere med rådgiveren om dere skulle velge et lån med fast eller flytende rente?
- Vi hadde tenkt litt på det, mest fordi vi hadde hørt at det er smart å velge flytende rente, at det er billigst over tid. Vi var litt oppmerksomme på snakket om renteøkning, men det ble flytende rente vi landet på.

Les også: Kraftig rentefall på fastrentelån

Lønner seg på sikt

- Hvilke råd fikk dere i banken?
- De ga råd i form av ulemper og fordeler ved de to ulike låneformene. Rådgiveren sa også at hvis vi har litt rom i økonomien for en rentestigning, så lønner det seg mest sannsynlig på lengre sikt å velge flytende renter, svarer hun.

- Vi lente oss ganske mye på banken og hørte også med venner og familie, fortsetter Dyb Zwart.

- Regnet dere på hva dere maksimalt ville tåle i rentebelastning?
- Vi regnet vel ikke så veldig grundig på det, men vi har begge fast inntekt og stabil økonomi, svarer hun. En renteøkning på 0,25 prosentpoeng burde derfor gå greit.

Veldig spennende

- Hva tenker du i ettertid om valget dere har gjort?
- Selv om vi ikke følger med så nøye i rentemarkedet, blir det veldig spennende å se på torsdag. Vi har jo fått med oss på nyhetene at det er en del snakk om at det kan bli en økning, og det var jo en rentestigning i juni.

- Men det blir ikke så veldig stor endring, og vi er ikke bekymret over økonomien og tror uansett at valget er det riktige, sier Dyb Zwart

Hun og forloveden er derfor komfortable med lånet de har tatt opp. Men en god økonomi og sikre jobber til tross, paret har som mange andre merket at boligmarkedet i Oslo er et tøft marked.

Les også: Oversikt over billige lån - lite å tape på å binde renten nå

Mange visninger

- Ja, vi gikk på mange visninger i mai og så på mange leiligheter, men jeg tror vi kom inn på et ganske gunstig tidspunkt. Vi er såpass heldige at vi har månedlig lønn og fast inntekt, men jeg synes likevel det var vanskelig for oss å komme oss inn.

- Det var faktisk vanskeligere enn det jeg hadde forestilt meg og ganske utfordrende. Jeg skjønner veldig godt at mange sliter med å komme seg inn, sier Dyb Zwart.

- Hvorfor falt valget på akkurat Sagene?
- Vi har en del venner som bor der, og Sagene er et veldig fint område, med hyggelige restauranter

Tøyd strikken

Forbrukerøkonom Cecilie Tvetenstrand i Danske Bank sier det kommer litt an på den økonomiske situasjonen kundene er i, om de bør velge flytende boliglånsrente eller binde renten.

- Hvis man har tøyd strikken helt, eksempelvis unge, nyetablerte som nettopp har fått barn, viser vi konsekvensene av en renteoppgang. Da har vi en dialog om de er fortrolige med denne oppgangen, sier hun.

- Det unormale med rentesituasjonen nå, er at du kan binde renten til omtrent det samme nivået som de flytende boliglånsrentene. Men vi er tydelige på at lån med fast rente er en forsikring mot renteøkninger i enten, 3, 5 eller 10 år fremover.

Les også: Er det viktig å la renta flyte videre eller bør du binde den

Trygghet

Å ta opp et lån med fast rente handler om å sikre seg og ha kontroll på renteutgiftene for en viss periode.

- Det er denne tryggheten som har mest verdi, ikke at du har den laveste renten til enhver tid. Historisk har det ikke lønt seg å binde renten. Men for de som ikke velger rentebinding, anbefaler vi alltid å legge inn egen buffer, sier Tvetenstrand.

Hun oppfordrer derfor låntakere å opprette en egen bufferkonto, slik at man kan betale litt ekstra ned på boliglånet når man har penger til overs. Dette gjelder særlig de som har en ekstra høy belåningsgrad på boligen.

Helt bundet

Men, og dette er viktig: Inngår du et lån med rentebinding, kan du ikke nedbetale ekstra på lånet i perioden. Det er fordi långiverne skal være sikret innbetalingene og avkastningen de har fått kontraktfestet. Bankene må ut i markedet å sikre lånet i den andre enden.

- Vi er veldig tydelige på at hvis du eksempelvis inngår et fastrentelån på 5 år, binder du deg i 5 år etter en kontrakt. Du har ikke mulighet til å betale ekstraordinært på boliglånet. Derfor kan det være fornuftig å binde deler av lånet, anbefaler Tvetenstrand.

- Gir dere spesielle råd til førstegangskjøpere om rentebinding?
- De går som kommer inn i boligmarkedet nå, gjør det på høye priser. De har behov for å strekke strikken. Jo høyere gjeldsgrad nye kunder har, desto bedre opplæring må vi gi dem, svarer forbrukerøkonomen.

Hun minner om at etter boliglånsforskriften skal kundene tåle hele 5 prosentpoeng i renteøkning når de tar opp et lån. Det er svimlende 100.000 kroner i året før skatt for et lån på 2 millioner kroner.

Les også: Lange renter i været - utlendingene får skylden

Særnorsk lavt

Men en svært lav andel av norske låntakere velger fastrentelån, bare 5-6 prosent. I Danske Bank er imidlertid andelen 13 prosent. I Danmark binder derimot halvparten av låntakerne renten.

- Jeg tror dette egentlig handler om kulturen. Det er ikke kultur for å binde renten i Norge. Det kan skyldes at vi har en god og romslig økonomi, og at det har vært lave renter i lang tid. De som har kommet inn i lånemarkedet etter finanskrisen, har ikke opplevd høye renter i noen særlig grad, kommenterer Tvetenstrand.

- Men det har vært lave fastrenter nå på ettersommeren, har det ført til flere som vil binde boliglånsrenten?
- Vi har sett økt grad av nysgjerrighet og større oppmerksomhet for rentebinding. Det er mange som ringer inn, men få binder, svarer Tvetenstrand.

- Jeg tror det er veldig mange som tenker at vi skal vinne mot, og slå banken. Men bankene har ingen egeninteresse av å tilby fastrentelån. Bankene må sikre seg i andre enden når de låner ut disse pengene. Det er en del som tror at bankene har en ekstra margin på fastrentelån, men det stemmer ikke.