Låntakerne har i år virkelig fått svi, med renteøkninger på et par prosentpoeng i løpet av noen måneder. Det er den bratteste renteoppgangen siden 1998. For alle med store lån betyr det titusener i økte renteutgifter i året. Og, det kommer mer.

Norges Bank prøver gjennom pengepolitikken, hvordan de fastsetter styringsrenten, å styre mot en prisvekst i norsk økonomi over tid på 2 prosent. Dette er den såkalte kjerneinflasjonen, den underliggende prisstigningen, justert for energipriser og avgiftsendringer.

For tiden er både den totale prisveksten og kjerneinflasjonen langt, langt over 2 prosent.

Og Norges Bank har bommet grovt på hvor høy både den totale prisveksten og den underliggende prisveksten vil bli, måned etter måned (se tabellene under).

Bommet med mye

Prognosene er gitt to-tre måneder i forveien (se lenger ned), avvik med minustegn betyr at Norges Bank ligger for lavt.

For 2022 har kun ett anslag vært over den faktiske prisveksten, og prognosene har vært konsekvent under fra februar. Det har også sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken Capital Markets fått med seg.

– Jeg har registrert det samme og sett på tallene fra oktober i fjor, da kjerneinflasjonen begynte å ta seg opp igjen. I snitt ligger kjerneinflasjonen 0,5 prosentpoeng høyere fra bunnpunktet i oktober enn det Norges Bank har forutsatt i sine løpende korttidsprognoser.

– I perioder har de bommet med en god del mer, nesten 1 prosentpoeng, sier Hov til Nettavisen. Den seneste grove bommen kom nå i oktober, Norges Bank spådde en årsvekst i kjerneinflasjonen på 5,0 prosent, fasiten viste 5,9 prosent.

Ingen full oversikt

– Har du gjort deg noen tanker om hvorfor de har bommet så mye?

– Jeg vil være litt forsiktig med å konkludere. Men det kan se ut som det er sider ved inflasjonen som Norges Bank ennå ikke har noen fullgod forklaring på. Inflasjon er vanskelig å forstå, og vi har ikke full oversikt over drivkreftene, sier Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken.

– Men det er en kjensgjerning at Norges Bank med sitt mandat burde være best på inflasjonsprognoser, så bommene er ikke helt trivielle. Norges Bank skal presumptivt ha Norges beste miljø på å spå om prisutviklingen, svarer Hov.

Bommene til Norges Bank var faktisk så store at DNB Markets i en morgenrapport lurte på om sentralbanken ikke hadde fått med seg matvareoppgangen i juli og trodd at den kom i august. Sentralbanksjef Ida Wolden Bache har avfeid dette overfor Nettavisen.

– Vanskelig å forutse

Nettavisen har konfrontert Norges Bank med bommene og kritikken. Ole Christian Bech-Moen, direktør for pengepolitikk, sier at å lage prognoser for den økonomiske utviklingen alltid er krevende, særlig i perioder med stor usikkerhet.

Sentralbanken forsøker hele tiden å videreutvikle modellene og tankesettet for å forstå økonomien bedre.

– I likhet med mange andre er vi blitt overrasket over hvor raskt prisveksten har tatt seg opp. Prisene på en rekke varer og tjenester har steget mer enn normalt. Det er nå høy vekst i prisene, både på de varene vi importerer, og på norskproduserte varer og tjenester, sier Bech-Moen.

Han mener det er flere grunner til at det har vært uvanlig krevende å anslå inflasjonsutviklingen de siste årene.

Høy etterspørsel etter varer og begrenset tilbud under pandemien ført til en historisk sterk prisoppgang for mange internasjonale varer. Fraktprisene har også økt mye. Det var vanskelig å forutse at det skulle bli så store prisutslag.

– For det andre førte Russlands invasjon i Ukraina til at flere av utfordringene på tilbudssiden ble forverret, og vi fikk ytterligere prisoppgang, spesielt på kraft og gass. Økte kostnader på blant annet energi og andre innsatsvarer har bidratt til høyere prisvekst enn ventet også på tjenester, sier Bech-Moen.

Kraftig renteoppgang

Norges Bank har klint til med hyppige og kraftige renteøkninger i år. På spørsmål om hva undervurderingen har hatt å si for disse økningene, svarer Hov:

– Norges Bank har i perioder måttet justere rentene ganske mye raskere enn det de har sagt. I juni fikk vi den første doble renteøkningen, samtidig som Norges Bank varslet videre renteøkninger på hvert av de gjenstående rentemøtene i år.

– Da indikerte de imidlertid renteøkninger på 0,25 prosentpoeng per møte. Men allerede ved det påfølgende rentemøtet august de brøt de med strategien om gradvise mer moderate rentehevinger, svarer Hov.

I november hevet Norges Bank igjen med mer forsiktige 0,25 prosentpoeng, men ifølge pressemeldingen var de helt på vippen mot det dobbelte.

– De er helt klart blitt løpende etter, inflasjonstallene har overrasket konsekvent på oppsiden, sier sjeføkonomen.

Hvert kvartal

Tabellen og anslagene over er basert på de såkalte pengepolitiske rapportene fra Norges Bank. De kommer fire ganger i året, mars, juni, september og nå i midten av desember. Da er det ordinære rentemøter med stor gjennomgang av norsk og internasjonal økonomi.

I disse rapportene viser Norges Bank hva de tror om blant annet total prisvekst, den underliggende prisveksten, men også boligpriser det neste kvartalet. Prognoseperioden er altså ikke mer enn to-tre måneder.

Både Handelsbanken Capital Markets og spesielt DNB Markets var mye nærmere med å treffe prisveksten i oktober. Hov medgir at de bommet en del de også, med et anslag på 5,5 prosent.

Les også

Vedum demper inflasjon på hummer, Prada-vesker og Ferrarier

Justerer litt

– Jeg skal være litt forsiktig med å si at markedet er bedre. Tar vi feil en måned, kan vi justere litt på kursen neste måned, sier Hov. Han mener likevel at det ikke er en fullgod unnskyldning for Norges Bank.

– Vi analytikere kan justere oss feil etter en overraskelse, tallene er tross alt volatile. Dessuten snakker vi om svært kortsiktige prognoser, hvor Norges Bank i gjennomsnitt burde ha truffet bedre enn de har gjort.

Norges Bank bommet i september med 0,3 prosentpoeng, og da kunne de kanskje skylde på «støy» i tallene og et midlertidig avvik. Men avviket var desto større i oktober, og Hov mener da er dette argumentet dødt.

– Det føyer seg heller inn i et mønster der de systematisk har undervurdert prisveksten det seneste året.

Hov sier det ikke er så lett å svare på hva Norges Bank spesifikt bommer på. Sentralbanken spesifiserer ikke forventningene på et så detaljert nivå. De skiller kun mellom prisvekst på norskproduserte varer og importerte varer.

– Men på rentemøtet i november medga de at transportprisene var sterkere enn ventet.

Les også

Vi tok turen til Sverige for å sjekke prisøkningen der - her er hva vi fant

Mirakel

For november har Norges Bank et anslag på 5,0 prosent økning i kjerneinflasjonen fra november 2021. Høyst sannsynlig blir det nok en stor bom, som for oktobertallene.

– Hadde avstanden vært den samme eller krympet litt, kunne de sagt at dette er litt tilfeldig. Men med et avvik på nesten 1 prosentpoeng i oktober, må det nærmest et mirakel til om de treffer med prognosen i november, sier Handelsbankens sjeføkonom.

Hov understreker at prisoppgangen vi ser nå er bredt basert, den gjelder ikke bare enkeltkomponenter. Prisene på enkelte varegrupper kan svinge veldig mye, avhengig av når de måles.

– Men når prisveksten gjelder brede lag og den kommer såpass over forventningene, har sentralbanken undervurdert den sterkt.

Holder med halvparten

Selv om inflasjonstallene i november mest sannsynlig er langt over det Norges Bank har spådd, holder Handelsbanken på en enkel renteøkning i desember. Det vil si normale 0,25 prosentpoeng.

Hov mener det kan være strategisk smart å se an utviklingen, selv om prisveksten ligger skyhøyt over målet på 2 prosent. Hittil i høst har også økonomien gått bedre enn det Norges Bank har trodd, veksten i verdiskapningen (BNP) er høyere enn antatt.

– Det har vært god vekst i sysselsettingen, og arbeidsledigheten i dag er lavere enn Norges Bank ventet. Den store usikkerheten er rundt hva som kommer til å skje fremover. Tallene som er kommet, viser ingen umiddelbare tegn til omslag i økonomien, sier Hov.

Kraftig innstramming

– Mitt argument for ikke å øke renten enda raskere, er at styringsrenten allerede ligger ganske høyt. Norges Bank vurderer at en styringsrente over 1,7 prosent strammer inn i økonomien. Og med husholdningenes høye gjeldsgrad samtidig som kjøpekraften faller ganske kraftig, utgjør dagens nivå en kraftig innstramming.

DNB Markets trodde tidligere i høst at vi kunne se en rentenedgang allerede mot slutten av neste år. Men Hov sier at det ikke er helt gitt, selv om Norges Bank har et forholdsvis svakt syn på økonomien fremover.

– Norges Bank styrer bevisst mot en resesjon. Tanken er at dette skal få ned noe av prispresset i økonomien.

Hov venter nå spent på forventningsundersøkelsen torsdag fra Norges Bank, der det kommer oppdaterte pris- og lønnsforventninger fra partene i arbeidslivet.