Oppdatert med kommentarer fra pressekonferanse med sentralbanksjef Ida Wolden Bache.
Styringsrenten er dermed oppe på 1.75 prosent og på det høyeste nivået siden 2011. Før koronapandemien satte inn i mars 2020, lå styringsrenten på 1,50 prosent. Neste renteøkning kommer ifølge Norges Bank mest sannsynlig i september. De vil ikke nå si om hvor mye renten kan bli satt opp med i september.
Prisveksten har ifølge Norges Bank vært betydelig høyere enn anslått og er klart over målet på to prosent. Det er høy aktivitet og lite ledig kapasitet i norsk økonomi. Arbeidsledigheten har falt litt mer enn ventet og er på et svært lavt nivå.
Dempe presset
– Det er behov for en klart høyere rente for å dempe presset i norsk økonomi og bringe inflasjonen ned mot målet, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache i en pressemelding.
– Renten settes opp noe raskere enn det som lå inne i vår prognose fra juni. Vi kunne ha hevet renten langsommere, men det hadde økt risikoen for at prisveksten biter seg fast, sa Wolden Bache på en pressekonferanse i Arendal torsdag. Det er særlig de høyere matvareprisene som har overrasket.
– Jeg tror det er få som vil tilbake til den høye prisveksten på slutten av 70-tallet. En høy prisvekst rammer særlig de som har lave lønninger og lite å gå på. Når vi gjør dette, er det for å dempe prisveksten lenger frem, at vi unngår å måtte ta kraftigere renteøkninger lengre fremme. Men renten skal nå inn på mer innstrammende nivåer for økonomien, mer brems.
Les også: Toppøkonom mot strømmen: – Tror ikke det blir flere rentehevinger i år
Sterkere lønnsvekst
Det hyggelige for lønnstakerne er at Norges Bank venter en enda sterkere lønnsvekst videre.
– Det er riktig at prisveksten har overrasket oss i flere runder, og vi har måttet justere opp prognosene. Lønnsveksten kan ha vært sterkere enn det vi regnet med i begynnelsen av året, sa sentralbanksjefen. Men økt rente betyr økte renteutgifter for to av tre husholdninger.
– Mange vil få en strammere økonomi, og jeg har forståelse for at det skaper problemer for noen, sa Wolden Bache. Hun understreket at usikkerheten om den videre utviklingen i økonomien er stor. Det er en risiko for en kraftigere oppbremsing av internasjonal økonomi.
– Men hvis prisveksten biter seg fast, er det en fare for at vi på et senere tidspunkt må trå til med enda kraftigere renteøkninger,. Vi håper folk har tatt høyde for at renten kan stige, advarte sentralbanksjefen.
Les også: Forbrukerøkonom reagerer på stort paradoks: – Det vil definitivt bite mest i lommeboken
Nok en dobling
Slik rentekomiteen i Norges Bank nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig settes videre opp i september. Nordea Markets skriver i en kort oppdatering at de venter ytterligere økning på 0,50 prosentenheter i september og at styringsrenten når en topp på rundt tre prosent.
Det kan ifølge Nordea bli en ytterligere økning i november med 0,25 prosentpoeng.
Ekspertene spådde to doble rentehevinger på rad, etter den samme økningen i juni.
– Det var jo en beslutning som var helt som forventet. Både av oss og av markedet og av flertallet av analytikere.
– Norges Bank viser at de ikke har tid til å ta gradvise steg, de må sørge for å komme seg opp på rentenivået fra et stimulerende til nivå til et innstrammende nivå, sier sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets til Nettavisen.
Sjeføkonomen mener det som er interessant ved denne meldingen, er at de avstår fra å si hvor stort steg de vil ta. Det mener Haugland er fordi de er kloke av skade etter at de tidligere sa det ville heves med 0,25 prosentpoeng.
– Vi venter en ny dobbel heving i september, også 0,25 prosent resten av året. Ved utgangen av året tror vi renten er ett prosentpoeng høyere enn den er nå, altså på 2,75 prosent. Da tror jeg også at rentetoppen er nådd for denne gang, sier Haugland.
Les også: Nordmenn tåler ikke rentesmell: 300.000 frykter de må selge boligen
Kronestyrking
Før rentedommen kom, måtte man i det profesjonelle valutamarkedet ut med 9,87 kroner for 1 euro, 9,72 kroner for 1 dollar. En drøy time etter rentebeslutningen har kronen styrket seg til 9,83 mot euro og 9,66 mot dollar.
Det vanlige er at Norges Bank endrer renten med 0,25 prosentpoeng av gangen. Norges Bank mente i juni at en slik økning i dag var mest sannsynlig. DNB Markets skriver i morgenrapporten at høye inflasjonstall, litt nedgang i arbeidsledigheten og økte renter ute har pekte mot en dobbel heving.
Les også: Høy inflasjon kan være en gavepakke: - Folk har glemt dette
Nøytralt
En styringsrente på 1,75 prosent er ifølge DNB et såkalt nøytralt nivå, en rente som verken gir gass eller brems i økonomien. Handelsbanken skrev i morgenrapporten onsdag at det er bredt forventet at Norges Bank kommer med nok en økning på 0,50 prosentpoeng, altså en dobbel økning.
Rentekomiteen i Norges Bank er opptatt av at det er stor usikkerhet om utviklingen fremover. Det er en risiko for at lite ledig kapasitet i norsk økonomi og vedvarende prispress internasjonalt fører til at prisveksten skyter ytterligere fart.
På den annen side kan renteoppgangen og den høye prisveksten gi en raskere avdemping i boligmarkedet og i husholdningenes konsum enn det vi legger til grunn. Det er også en risiko for en kraftigere oppbremsing av veksten internasjonalt.
Huseierne sier i en kommentar at denne rentehevingen vil gjøre at det begynner å kjennes i forbrukernes lommebøker.
– Selv om rentenivået nå blir bare litt over slik det var før pandemien, er det nå en rekke kostnader som øker samtidig: Økte vann- og avløpsavgifter, høye strømpriser og høyere matvarepriser gjør at mange får en strammere høst, advarer kommunikasjonssjef Carsten Pihl i Huseierne i en pressemelding.
Les også: Markedet er ikke i tvil: Mareritt for boliglånskunder
Langt over målet
Bankene følger trolig på med en liknende økning. Det tilsvarer 15.000 kroner i økte renteutgifter i året før skatt for et lån på tre millioner kroner, 11.700 kroner etter skatt. Bankene har seks ukers varslingsfrist ved renteøkninger, slik at de nye rentene vil gjelde fra begynnelsen av oktober.
– Torsdagens renteøkning alene på 0,5 prosentpoeng fører til økte rentekostnader på 16.000 kroner i året for en husholdning på fire millioner kroner i lån. Dette kommer på toppen av rentekostnadene du allerede betaler, sier forbrukerøkonom Thea Olsen i Danske Bank.
Hvorfor må rentene opp så mye? Hovedproblemet er som Norges Bank skriver den høye prisveksten, som ligger langt over målet på to prosent. Prisveksten - inflasjonen - er også mye høyere enn det Norges Bank har sett for seg. Norsk økonomi må kjøles ned via høyere renter, investeringer og forbruk må ned.
Handelsbankens eksperter tror Norges Bank fremskynder noen av sine renteplaner ytterligere, med andre ord: De øker rentene raskere på kort sikt.
Det gjenspeiles i 3-måneders pengemarkedsrente (NIBOR). Denne renten, som er viktig for boliglånsrenten din, har hittil i år steget til 2,39 prosent (se grafen under) og er på sitt høyeste på ti år.
Over tid ligger denne signalrenten ca. 0,3 prosentpoeng høyere enn styringsrenten. Før rentebeskjeden er forskjellen hele 1,14 prosentpoeng.
Så er det stor spenning rundt hva Norges Bank stopper på. Handelsbanken tror inntil videre at rentetoppen nås på 2,75 prosent i løpet av første kvartal neste år. Norges Bank har selv varslet en rentetopp på 3,0-3,25 prosent innen midten av 2023.
Les også: Så mye mer vil rentekostnadene dine øke
Over fire prosent
En gjennomsnittlig boliglånsrente i dag er på 2,9 prosent. Det går mot boliglånsrenter på over fire prosent.
Et annuitetslån på tre millioner kroner nedbetalt over 25 år vil da koste 16.300 kroner i måneden i renter og avdrag, mot 14.100 kroner i dag. Du kan altså regne med drøyt 2000 kroner mer i måneden på et slikt lån. De aller fleste låntakerne har annuitetslån, summen av renter og avdrag er likt per måned.
Typisk gode boliglånsrenter ligger normalt rundt 1,5 prosentpoeng over styringsrenten.
Dagens rentemøte, som formelt ble avholdt i går, er et såkalt mellommøte. Det kommer ingen nye prognoser for norsk økonomi nå, de kommer i september. Norges Bank avholder for øvrig pressekonferanse kl 13. om dagens beslutning.