Gå til sidens hovedinnhold

Norges Bank med rentesjokk - dette bør skremme det norske folk

Norges Bank har igjen regnet på forventet avkastning for Oljefondet. Konklusjonen er særdeles dårlig nytt for både politikere og det norske folk.

Den daværende Stoltenberg-regjeringen lanserte i 2001 den såkalte handlingsregelen. Uttak av Statens pensjonsfond utland, Oljefondet, skulle over tid ikke utgjøre mer enn 4 prosent i året.

Da snakker vi om hva politikerne kan bruke av penger over statsbudsjettet og avkastning etter prisstigningen, såkalt realavkastning. I februar 2017 ble taket redusert til 3 prosent.

Men siden 2017 har rentenivået falt, og nye anslag fra Norges Bank tilsier nå en realavkastning «nær 2 prosent». Det fremkommer av sentralbanksjef Øystein Olsens årstale for 2021.

Les også: Jan Ludvig Andreassen: - Rentene kommer antageligvis aldri til å stige igjen

Skjerming

- Et viktig formål med handlingsregelen er å skjerme norsk økonomi fra svingninger i oljeprisen. Vi har lykkes å gjøre om oljeformuen i til verdipapirplasseringer i utlandet, men disse plasseringene svinger også i verdi. Det bør forandre måten vi håndterer handlingsregelen på.

- Svingningene er i seg selv et viktig poeng, og det er ikke fornuftig at budsjettpolitikken svinger i takt med finansmarkedene. Vi har på nytt regnet på forventet avkastning, og det er primært det langsiktige internasjonale rentenivået som trekker ned anslaget, sier sentralbanksjef Øystein Olsen til Nettavisen Økonomi om nedjusteringen.

Han understreker at de ikke sitter med fasiten for avkastningen fremover. Norges Bank har ikke tatt ned anslaget for den forventede avkastningen fra aksjemarkedet.

- Men vi må ta inn over oss hva som har skjedd i rentemarkedet siden 2017, sier sentralbanksjefen. Det er rekordlave renter i så å si alle land, til dels negative renter, og styringsrenten i Norge er satt ned til 0 prosent. Ifølge årstalen er det ikke aktuelt å sette ned renten ytterligere.

Tøffere prioriteringer

Oljefondet har i dag en markedsverdi på over 11.000 milliarder kroner. 1 prosentpoeng i lavere avkastning tilsvarer med dagens nivå på Oljefondet hele 110 milliarder mindre i året å rutte med for politikerne. Selv halvparten i kutt er ekstremt mye og ville ha rammet en rekke områder.

Sjeføkonom Kari Due-Andresen i Handelsbanken Capital Markets sier at da handlingsregelen ble tatt ned fra 4 til 3 prosent, innebar det en betydelig innskrenkning i fleksibiliteten.

- Å ta ned taket ytterligere, gjør det enda vanskeligere. Det blir hardere avveininger, men det vil være fornuftig å legge pengebruken på et lavere nivå. Problemet for politikerne er at det er et vell av gode formål å bruke pengene på, som grønn omstilling og helsevesenet.

Due-Andresen betegner de nye anslagene som «veldig interessante», og at listen for offentlig pengebruk må bli mer nøktern.

300 milliarder

Men i løpet av koronaåret 2020 ble det tatt ut rekordhøye 300 milliarder kroner fra Oljefondet for å dekke underskuddet på statsbudsjettet. Det tilsvarer hver fjerde krone på budsjettet og langt over 3 prosent.

I normalåret 2019 dekket fondet 18 prosent av statsbudsjettet. Oljefondbruken lå før koronaåret 2020 i området 2,7-2,8 prosent. Men tre store sjokk har i løpet av få år rammet norsk økonomi:

Finanskrisen i 2008/09, oljeprisfallet i 2014/2015 og koronakrisen i 2020. Olsen peker i årstalen på at hver gang har overføringene fra Oljefondet økt, uten at uttakene er vesentlig redusert i etterkant.

- Jeg er definitivt inne på innretningen av finanspolitikken også i årets tale. Det jeg sier, er at fondet er et bufferfond for å motvirke kraftige økonomiske tilbakeslag. Uttaket i fjor på 300 milliarder kroner var viktig og nødvendig, men det er like viktig og riktig å ta ned pengebruken når pandemien flater ut.

Generasjonsfond

- Det er av hensynet til både bedrifter og personer, men også av langsiktige hensyn, ettersom Oljefondet er et generasjonsfond, understreker sentralbanksjefen.

Sentralbankene har etter finanskrisen for drøyt ti år siden tatt et stort ansvar for å glatte ut svingningene i økonomien.

Det var derfor lave renter før koronakrisen satte inn. De lave rentene gjenspeiler langsiktige utviklingstrekk. Olsen trekker i årstalen frem en aldrende befolkning, høy sparevilje, økt ulikhet og avtakende produktivitetsvekst.

Det såkalte nøytrale rentenivået, et rentenivå som verken stimulerer eller bremser økonomien, er derfor lavere enn tidligere.

Les også: Regjeringen advarer: Oljefondet er i praksis brukt opp

Én stor bekymring

Hvis den statlige pengebruken fortsetter å øke, er det spesielt én bekymring som melder seg internasjonalt: Kreditt som tas opp i dag, skal betales tilbake i morgen. Norge har i praksis ikke statsgjeld, vi har heldigvis utenlandsformue gjennom Oljefondet.

Olsen skriver i årstalen at erfaringene fra de seneste 40 årene, viser at offentlig gjeld vokser i kriser. Men: Gjelden faller ikke tilbake når økonomien er mer normal igjen. Når rentene en eller annen gang skal opp, vil noen land være i en sårbar posisjon.

Den private gjelden er derimot et større problem i Norge. Norges Bank har advart mot at en for høy gjeldsvekst blant husholdningene, blant annet som følge av en sterk boligprisvekst.

- Vi er alltid oppmerksomme på faren for finansielle ubalanser kan bygge seg opp. Det er en del av vurderingsgrunnlaget når vi fastsetter styringsrenten, sier Olsen.

Han vil ikke gi noen nye signaler om verken renten eller kronekursen. Norges Bank-sjefen viser sentralbanken kommer tilbake med det i den neste pengepolitiske rapporten. 18. mars er det et ordinært rentemøte i Norges Bank og ny rapport.

Ulike advarsler

Olsen har ellers i sine årstaler vært opptatt av ulike temaer. I 2019 advarte han mot en for tidlig stopp i oljeproduksjonen og å skru igjen oljekranene. I fjor advarte han politikerne å bruke for mye oljepenger over statsbudsjettet, en advarsel som altså gjentas i år.

Men Olsens 2021-tale tar naturlig nok utgangspunkt i situasjonen samfunnet og økonomien befinner seg i etter elleve måneder med koronapandemi. Talen kommer et snaut år pandemien sendte norsk økonomi ut i det sterkeste tilbakeslaget siden andre verdenskrig.

Det er spesielt finanspolitikken, altså inntektene og utgiftene over statsbudsjettet, som har tatt støyten for å dempe de største skadevirkningene.

Setter spor

- Alle pandemier setter spor, også denne gangen, og vi har fått en del utfordringer som følge av pandemien. Men den gir oss også muligheter, sier Olsen.

Han vil ikke rangere bekymringene vi står overfor, men er opptatt av det som har rammet oss alle og veien ut av krisen. Og Olsen kommer med noen optimistiske signaler:

- Det er lys i tunnelen, at vi er i slutten på denne perioden. Dette går over, sier han.

- Hvilke langsiktige negative konsekvenser for norsk arbeidsliv frykter du som følge av koronapandemien?

- Det er alltid en risiko etter denne typen at arbeidsledigheten fester seg på et høyt nivå. Mange har nå vært ledige lenge, og langtidsledigheten er fortsatt høyere enn det vi har sett ved tidligere kriser. Denne typen ledighet kan sette varige spor. Det kan påvirke motivasjonen til søke nytt arbeid og også etterspørselen etter arbeidskraft.

Utstøting

- Derfor må unngå at ledigheten biter seg fast på høyere nivåer enn det som var før tilbakeslaget, og det er en utfordring alle økonomier står overfor.

I årstalen advarer han mot at koronapandemien kan gi en ny runde med utstøting av arbeidslivet. Mange av de arbeidsledige har lav utdanning, og langtidsledighet kan føre til tap av kompetanse.

Når nedgangen i økonomien er over, kan arbeidsmarkedet være endret. De gamle jobbene kommer ikke nødvendigvis tilbake.