NORGES BANK (Nettavisen.Økonomi): Sentralbanken skriver i en pressemelding at det er god vekst i norsk økonomi, og kapasitetsutnyttelsen i økonomien synes nå å være litt over et normalt nivå. Med andre ord er det visse presstendenser i norsk økonomi.

I direktesendingen over kan du se Norges Banks forklaring av torsdagens renteøkning.

Mest sannsynlig

- Slik Hovedstyret nå vurderer det, vil styringsrenten mest sannsynlig bli satt opp i løpet av det neste halve året, sa sentralbanksjef Øystein Olsen på torsdagens pressekonferanse.

Den såkalte rentebanen er oppjustert på kort sikt, sannsynligheten er økt for en raskere renteøkning enn det som ble anslått i desember.

Juni?

- Det neste halve året består av flere perioder, la Olsen til under spørsmålsrunden, uten å ville konkretisere mer. Men det er ifølge sentralbanksjefen blitt større sannsynlighet for at neste økning kommer allerede i juni.

Storbanken Nordea antyder i en analyse etter renteøkningen at renten kan bli satt opp allerede i juni. Det er vesentlig tidligere enn ekspertenes spådom om at Norges Bank vil heve renten igjen til høsten.

DNB skriver i en oppdatering at det er en god sannsynlighet for en økning allerede i juni, og rentebanen åpner faktisk for en ytterligere økning i desember. I så fall er styringsrenten ved årsskiftet på 1,5 prosent, 3-måneders pengemarkedsrente trolig på 1,8-1,9 prosent.

Rundt 2 prosent

Norges Bank anslår et nøytralt rentenivå på rundt 2 prosent for styringsrenten, altså et nivå som ikke stimulerer eller strammer inn på økonomien. Det er lite eller ingenting som tyder på noen europeisk renteheving i år.

På spørsmål fra Nettavisen.Økonomi om hvor særnorsk høyt rentenivå vi kan ha i forhold til utlandet, svarer Olsen at kronekursen ikke er avgjørende for rentesettingen.

- Vi har ikke definert noen smerteterskel, og uansett er vi ikke i nærheten av dette nivået nå, sier han. Olsen er mest opptatt av det norske kostnadsnivået målt i felles valuta, men at det er viktig at man ikke satser på at kronekursen tar hele konkurranseforbedringen.

Det betyr uansett en forventet styringsrente på 1,25 prosent i høst, slik Norges Bank vurderer det nå. Frem til 2022 er anslaget 1,75 prosent. Norges Bank spår at gjennomsnittlig boliglånsrente øker fra 2,6 prosent i dag til rundt 3,5 prosent i løpet av prognoseperioden frem til 2022.

God vekst

Olsen sa at i vurderingen legger hovedstyret i Norges Bank vekt på at pengepolitikken er ekspansiv, det vil si at den virker stimulerende på norsk økonomi. Det er god vekst i norsk økonomi, og oppgangen i økonomien er sterkere enn det Norges Bank så for seg i desember i fjor.

Den underliggende prisveksten er litt høyere enn inflasjonsmålet på 2,0 prosent. Det er usikkerhet om utviklingen internasjonalt og om virkningene av pengepolitikken taler for å gå varsomt frem i rentesettingen. Men samlet sett tilsier utsiktene og risikobildet at renten økes gradvis fremover.

Norges Bank mener at oppgangen i norsk økonomi ser ut til å være sterkere enn tidligere antatt. I motsatt retning trekker utsikter til svakere vekst og lavere renter ute. Det er utsikter til en lavere vekst og en mer gradvis renteoppgang fra handelspartnerne. Norges Bank har derfor nedjustert renteutsiktene lenger frem.

Raskere

Men prognosen for styringsrenten, som nå er på 1 prosent, indikerer en litt raskere renteoppgang i år og en noe lavere rente lenger frem enn anslått i forrige rapport. Det kan tyde på at styringsrenten ikke skal noe særlig høyere enn 1,25 prosent.

Norges Bank skriver i meldingen at med den forventede renteutviklingen, anslås inflasjonen å være nær inflasjonsmålet på 2 prosent i årene fremover. Samtidig er arbeidsledigheten fortsatt lav.

Skulle de økonomiske utsiktene endre seg, vil også prognosen for styringsrenten justeres.

Renteoppgang

Den historisk viktige 3-måneders pengemarkedsrenten ligger tradisjonelt 0,40 prosentenheter høyere enn styringsrenten. Det gjør den også i dagens marked.

Norges Bank skriver i sin seneste pengepolitiske rapport at de venter en liknende utvikling fremover, og at pengemarkedsrentene stiger i takt med styringsrenten.

3-månedersrenten er en viktig referanserente for flytende boliglånsrenter, slik at disse kan stige i takt med pengemarkedsrentene.

Styrker seg?

Nettavisen.Økonomi spurte på forhånd sjeføkonom Frank Jullum i Danske Bank om hva som vil skje i markedet hvis det blir en oppgang på 0,25 prosentpoeng.

- Da vil kronen styrke seg litt, fordi det ikke er hundre prosent sannsynlig med en renteøkning. Men hvis Norges Bank både i sine anslag for rentebanen (forventet renteutvikling, red.anm), i sin retorikk og uttalelser på pressekonferansen er nokså klar på en ny renteøkning til høsten, vil kronen styrke seg, svarer sjeføkonomen.

Det er altså det som har skjedd.

Høyst usikkert

Hva som skjer med rentene utover 2019, er derimot mer usikkert. Jullum sier at rentene på lån i det profesjonelle rentemarked med løpetid under 2 år kan øke hvis Norges Bank er tydelig på en ytterligere økning i høst.

De fleste renteekspertene tror neste renteøkning kommer enten i september eller desember i år. Norges Bank anslår at neste økning kommer i løpet av et halvt år, som kan indikere september.

Saken oppdateres med kommentarer fra sentralbanksjef Øystein Olsen..