- Slik vi nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig bli satt opp i desember, sier sentralbanksjef Øystein Olsen. I den første pressemeldingen som Norges Bank sendte ut, var denne setningen falt bort.

Norges Bank vurderer at normaliseringen av økonomien tilsier at det vil være riktig å øke styringsrenten videre fra dagens nivå. Usikkerhet om virkningene av høyere renter tilsier at styringsrenten heves gradvis.

Norges Bank vurderer videre at gjenåpningen av samfunnet har gitt en markert oppgang i norsk økonomi. Aktivitetsnivået i norsk økonomi er høyere enn før koronapandemien, arbeidsledigheten har falt videre.

Økte strømpriser har gitt høy konsumprisvekst, men den underliggende inflasjonen er lavere enn inflasjonsmålet på 2 prosent.

- Det er helt umulig å lese konsekvensene av dette, men vår konklusjon et at rentebanen skal opp, sier sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets til Nettavisen Økonomi. Han mener Norges Bank i pressmeldingen ikke kommer med noen nye signaler fra møtet i september.

Les også: Oslo Børs opp 50 prosent på ett år: - Selvfølgelig frykter jeg krakk

Høyere prisstigning

Norges Bank skriver at fremover vil trolig økt aktivitet i økonomien og stigende lønnsvekst bidra til å løfte den underliggende inflasjonen. Styrkingen av kronen den siste tiden kan imidlertid dempe prisoppgangen.

DNB Markets skrev i en oppdatering denne uken at de ventet at Norges Bank vil si det samme nå som det de sa 23. september. Handelsbanken er i sin morgenrapport sikker på det samme, styringsrenten heves i desember til 0,50 prosent. Hovedårsaken er at det går fortsatt godt i norsk økonomi, ledigheten er igjen nede på lave nivåer.

Usikkerheten er knyttet til hvor mange renteøkninger det blir neste år, tre eller fire. Siden septembermøtet har olje- og gassprisene fortsatt å stige.

Renteøkninger i utlandet

Rentene ute har økt til dels betydelig, og det er fare for en mye høyere inflasjon. Dette taler isolert sett for enda høyere renter fremover. Men DNB Markets ventet likevel ikke at Norges Bank ville komme med noe nytt nå. Det spares til det neste ordinære rentemøtet i desember.

Men det er fortsatt usikkerhet om det videre forløpet for pandemien og virkningene på norsk økonomi.

Rentekomiteen i Norges Bank er også opptatt av at forstyrrelser i internasjonale produksjonskjeder kan dempe den økonomiske oppgangen, men på den annen side bidra til høyere prisvekst også her hjemme.

Les også: Rentene er på vei oppover: Disse gruppene er mest utsatt

Mellommøte

Dagens rentemøte - formelt sett onsdag ettermiddag - er et såkalt mellommøte i Norges Bank. Det er ytterst sjelden at det kommer renteendringer på disse møtene, og det utarbeides heller ikke nye prognoser for norsk økonomi.

DNB-ekspertene mener likevel at en ny prognose i dag hadde gitt en noe høyere rentebane, det vil si at rentene kan stige noe mer og noe raskere. Men det er lenger ut i tid og ikke de nærmeste tre kvartalene.

DNB tror renten settes opp med ytterligere 0,25 prosentpoeng i både juni og mars neste år, men at takten i renteøkningene da dabber av. Hvis DNBs prognose slår til, vil styringsrenten ved utgangen av juni være på 1 prosent. En typisk god boliglånsrente ligger da på 2,3-2,5 prosent.

Enda høyere renter

Nordea Markets skriver i en større oppdatering at de tror Norges Bank vil fortsette i samme tempo minst ut neste år. Sentralbanken har signalisert en styringsrente på 1,75 prosent ved utgangen av 2024.

Men, dårlig nytt for låntakerne, Nordea tror vi kommer dit vesentlig raskere og også at sluttpunktet lett kan bli høyere enn det Norges Bank nå ser for seg. Med andre ord kan styringsrenten havne over 2 prosent.

Nordeas eksperter mener økende markedsrenter blant våre handelspartnere gjør det enklere for Norges Bank å sette opp rentene. Det viktigste er likevel utviklingen i norsk økonomi, som «fyrer på alle sylindre om dagen».

Les også: Beskylder Norges Bank for rulett - frykter en supersterk krone

Ingen problemer

Tåler så husholdningene de ventede renteøkningene? Ja, Nordea mener de gjennom koronakrisen har bygget opp en sparebuffer som tilsvarer 13 prosent av inntekten.

Nordmenn flest er derfor «usedvanlig godt rustet til å tåle både gradvis høyere renter og en periode med høye strømpriser», er konklusjonen i oppdateringen.