KVADRATUREN (Nettavisen Økonomi): Norges Bank venter hele syv renteøkninger innen utgangen av 2023. Da vil styringsrenten komme opp i 2,5 prosent og kunne gi en boliglånsrente på fire prosent, gitt at en typisk boliglånsrente i dag er på 2,1 prosent.

– Slik vi nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig settes videre opp i juni, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache i en pressemelding. Beslutningen var enstemmig og var også ventet i markedet.

Styringsrenten er dermed kommet opp i 0,75 prosent og er økt tre ganger siden i fjor høst.

Nordea Markets ser for seg fire renteøkninger i år og fire økninger neste år, altså en økning på 0,25 prosentpoeng hver gang. Derimot mener Nordea-ekspertene det er liten sannsynlighet for fem økninger i løpet av 2022. Norges Bank tror selv at styringsrenten ved utgangen av året vil ligge på 1,5 prosent, altså tre økninger til i 2022.

Les også: Renteadvarsel fra NHO: - Det er nødvendig

På hæla

Flere økonomer har overfor Nettavisen pekt på at Norges Bank er på hæla med å få opp rentene, som følge av det økte presset i økonomien. Det er nå et sterkt pris- og lønnspress i norsk økonomi.

På spørsmål om Wolden Bache er enig i denne beskrivelsen og om det haster med å få opp rentene, ville hun ikke svare direkte på spørsmålet.

– Men det er riktig at vi har oppjustert anslaget for lønns- og prisveksten.

Les også: Her er skrekkregnestykket husholdningene ikke vil se

Må dempe prisveksten

Rentekomiteen i Norges Bank mener det er nødvendig med flere renteøkninger fremover for å å stabilisere prisstigningen i Norge rundt målet på 2 prosent. Norges Bank venter at denne prisveksten i år og neste år vil ligge rundt 2,5 prosent.

Økte renter vil også bidra til å dempe presset i norsk økonomi. Blir det utsikter til mer varig høy prisvekst, advarer Norges Bank mot at renten kan settes opp raskere.

– Renten kan bli økt på mellomliggende møter, sa Wolden Bache på pressekonferansen. De ordinære rentemøtene til Norges Bank er i mars, juni, september og desember.

En styringsrente på 2,5 prosent er over det som anslås som et nøytralt nivå på styringsrenten, altså en rente som verken gir gass eller brems inn i økonomien.

Spenningen har vært knyttet til hvor mange renteøkninger som kommer i år og frem mot 2024. Prognosen for styringsrenten ligger høyere enn i forrige pengepolitiske rapport og innebærer at renten øker til rundt 2,5 prosent ved utgangen av neste år.

Før beslutningen ble kjent i markedet, ble den norske kronen notert til 9,50 mot euro. Kronen har styrket seg markant de seneste dagene, og vi må som grafen under viser langt tilbake for å finne en tilsvarende sterk krone mot euro.

Kronen har styrket seg etter beslutningen mot euro (fallende graf - sterkere krone) og handles nå til 9,45.

Den viktige 3-måneders pengemarkedsrenten, som har stor betydning for boliglån, lå på morgenen på 1,39 prosent. Den ligger foreløpig i ro, fordi markedet ventet seg flere renteøkninger.

Les også: Kjempesmell for alle med lån: Mange aner ikke hva det vil bety

Det kommer mer

Historisk ligger denne signalrenten 0,3-0,4 prosentpoeng over styringsrenten, så selv etter dagens økning er forskjellen mye større enn det. Det indikerer at markedet venter flere renteøkninger fremover.

Handelsbanken Capital Markets trodde på morgenen at Norges Bank ville signalisere totalt fire renteøkninger i år, hver på 0,25 prosentpoeng. Det var en viss sannsynlighet for fem økninger i løpet av 2022.

Så trodde Handelsbanken at Norges Bank ville signalisere ytterligere tre renteøkninger gjennom 2023, slik at styringsrenten når 2,25 prosent om snaue to år. Det skjedde. I desember så Norges Bank for at styringsrenten ville stoppe på 1,75 prosent.

Les også: Derfor øker rentene: – Jeg må være ærlig på hva dette innebærer

Åtte økninger

Det profesjonelle rentemarkedet, der de store aktørene opererer, priser inn hele fem renteøkninger i år, hver på 0,25 prosentenheter. Markedet ser for seg at Norges Bank ikke stopper før styringsrenten er på 2,50 prosent, åtte økninger med den i dag. Markedet fikk altså rett.

Proffene i markedet var også på linje med det både Nordea Markets og NHO venter. I så fall kan en typisk boliglånsrente ligge på 4 prosent om et par år.

DNB Markets skrev på morgenen at flere forhold har bidratt til å løfte den såkalte rentebanen, altså hvor mye og hvor raskt rentene skal stige fremover. Krigen i Ukraina har ført til høyere olje- og gasspriser, sterkere krone, og høyere prisvekst. De får nå støtte av sentralbanken.

Les også: Har sjekket bankenes boligrenter: En ting overrasker eksperten

Seks ukers frist

Bankene har seks ukers varslingsfrist ved renteøkninger. Carsten Henrik Pihl, som er forbruker- og kommunikasjonssjef i forbrukerorganisasjonen Huseierne, sier at renteøkningen i dag er isolert ett ikke noen stor bekymring for de aller fleste.

For et vanlig lån på 2 millioner kroner øker utgiftene med omtrent 300 kroner i måneden, eller nesten 4000 kroner i året.

– Men denne renteøkningen er den tredje i rekken, det kommer antakelig minst en renteheving til før sommeren. Da har renten gått opp et prosentpoeng siden rentehevingene startet i fjor høst, sier Pihl i en pressemelding.

– Huseiernes rentebarometer for mars viser at beste lånerente nå ligger rett under 2 prosent. Men denne renteøkningen vil beste rente etter rentehevingen være på rundt 2,1 til 2,2 prosent. Får man varsel om en rente høyt oppe på to-tallet bør man i allefall vurdere å bytte bank, sier Pihl.

Oppgangen fortsetter

Norges Bank skriver at aktiviteten i norsk økonomi har fortsatt å øke etter at smitteverntiltakene ble fjernet i vinter. Sysselsettingen har steget videre, og kapasitetsutnyttingen i økonomien ser ut til å være over et normalt nivå.

Krigen i Ukraina skaper riktig nok usikkerhet om den økonomiske utviklingen, men det er utsikter til at oppgangen i norsk økonomi fortsetter. Lønns- og prisveksten har vært høyere enn anslått, og lønnsforventningene har økt.

Norges Bank tror nå at lønnsveksten i år blir på 3,7 prosent og 4 prosent neste år, en kraftig oppjustering siden desember. Med en anslått prisvekst de to årene på henholdsvis 3,4 prosent og 1,6 prosent, ligger det an til en skikkelig bedring i kjøpekraften neste år.

Les også: DNB advarer - få boliger presser opp prisene

Demper boligtemperaturen

De økte rentene vil få konsekvenser for boligmarkedet. Adm. direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund, Carl O. Geving, men dagens rentebeslutning og varsel om kommende rentehevinger kan bidra til å få ned temperaturen i boligmarkedet.

– De som kjøper bolig i et hett marked bør ta høyde for at bo- og levekostnader kan øke betydelig i tiden som kommer, sier Geving i en kommentar.

Norges Bank venter at boligprisene i år vil stige med 4,4 prosent, men kan falle med 0,8 prosent i 2023. Veksten vil ifølge sentralbanken avta gjennom året, blant annet som følge av de høyere renten.

Veksten i fastlandsøkonomien spås å falle fra 4,1 prosent i 2022, men falle til moderate 1,6 prosent i 2023. Husholdningene ventes å øke forbruket sitt i år med 6 prosent.