KVADRATUREN (Nettavisen): Den nye styringsrenten fra og med i dag er på 2,75 prosent. Norges Bank signaliserte i begynnelsen av november at styringsrenten høyst sannsynlig ville settes opp i desember. Så høy styringsrente, som er bankenes innskuddsrente i Norges Bank, har vi ikke hatt siden desember 2008.
Samtidig ventes en styringsrente på rundt tre prosent i 2023, som da markerer rentetoppen. Det neste rentemøtet er i januar, et såkalt mellommøte, og renten vil høyst sannsynlig bli satt opp i løpet av første kvartal neste år.
– Prognosene for norsk økonomi er mer usikre enn normalt, men går det som vi nå tror, vil styringsrenten ligge rundt 3 prosent neste år, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache i en pressemelding. Renten ventes å falle marginalt i 2024, men kan havne ned på 2,5 prosent i 2025.
Regjeringen viderefører utlånsforskriften med moderate lettelser
4-4,5 prosent i boliglånsrente
En økning i renten med 0,25 prosentpoeng tilsier i utgangspunktet 7500 kroner mer i renteutgifter i året for et boliglån på 3 millioner kroner. Da snakker vi om før skatt. Per måned utgjør det 625 i ekstra rentekroner, 488 kroner etter skatt.
Prognosene til Norges Bank nå innebærer at den typiske boliglånsrenten stiger til 4,3 prosent i løpet av neste år. Bankene har seks ukers varslingsfrist ved renteøkninger, så når de i neste uke setter opp utlånsrentene, vil de gjelde fra begynnelsen av februar 2023.
Ekspertene venter en «kvarting» i renteheving – uenige om veien videre
Behov for høyere renter
– Nå er prisveksten klart over målet på 2 prosent. Prisene stiger raskt på en rekke varer og tjenester, både det vi produserer selv og på det vi importerer. Når vi nå setter renten opp, er det for å få prisveksten under kontroll, men jeg kan forstå at situasjonen nå oppleves som krevende, sa Wolden Bache på pressekonferansen. Strammes det ikke inn nok nå, kan det bli behov for enda høyere renter fremover.
Nettavisen skrev i november at Norges Bank siden begynnelsen av 2022 konsekvent har undervurdert prisveksten i Norge. Sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken mente da at Norges Bank helt klart er blitt hengende etter med renteøkningene.
Norges Bank skriver at konsumprisene har steget raskt, og prisveksten er klart over målet på 2 prosent. Det er fortsatt høy aktivitet i norsk økonomi, og arbeidsledigheten har holdt seg svært lav.
Men, Norges Bank ser et omslag i økonomien. Høyere prisvekst bidrar til svekket kjøpekraft for husholdningene. Mindre press i økonomien vil derfor etter hvert bidra til å dempe prisveksten. Norges Bank er usikker på om den høye prisveksten i seg selv bidrar til å dra opp pris- og lønnsforventningene.
Rapport om norsk økonomi: Dette bekymrer NHO
Stramt arbeidsmarked
Siden september har prisveksten vært høyere enn ventet. Arbeidsmarkedet ser også ut til å være litt strammere enn ventet. Men Norges Bank skriver at renten hevet mye på kort tid, så de strammer inn i økonomien. Omslaget i økonomien kan bli sterkere enn det Norges Bank så for seg i september.
Ved utgangen av oktober var for øvrig gjennomsnittlig utlånsrente på utestående boliglån 3,3 prosent. Det er nær 1 prosentenhet høyere enn ved inngangen til juli, men om lag som anslått. Går det som Norges Bank spår, skal derfor boliglånsrenten øke med ytterligere 1 prosentpoeng neste år.
– Vi har ennå ikke sett de fulle effekten av renteøkningene. Fremtidsutsiktene er mer usikre enn normalt, sa sentralbanksjefen på pressekonferansen.
Det betyr 10.000 kroner i økte renteutgifter per million i lån, 7800 kroner etter skatt.
Dersom presset i økonomien vedvarer og prisveksten holder seg høy lenger en ventet, kan det bli behov for en høyere rente enn 3 prosent. Men hvis prisveksten avtar raskere eller arbeidsledigheten blir høyere enn ventet, kan renten bli lavere enn anslått.
Norges Bank tror boligprisene kan falle med 4,3 prosent neste år, blant annet som følge av høyere renter. Det er her snakk om gjennomsnittlig fall fra 2022 til 2023. Faller kommer etter en vekst i år på nærmere 5 prosent.
Banken urolig over ny trend: Folk kjøper mat på kreditt
Som ventet
DNB Markets skrev i morgenrapporten at det var ventet en økning med 0,25 prosentpoeng. Spenningen i dag er knyttet til hvor mye mer rentene skal øke, om renten stopper på 3 prosent i løpet av vinteren. SSB spådde nylig at rentene kunne begynne å falle igjen fra slutten av 2023.
Ekspertene i DNB spådde på morgenen for seg at Norges Bank i dag signaliserer noe lavere rentetopp enn sist. Sentralbanken har tidligere antydet en rentetopp opp mot 3,25 prosent. Det stemmer, signalene er altså maksimalt en renteøkning til.
Handelsbanken er enig med i DNB om renteøkningen og skriver i sin rapport at både de og markedet nå ser en noe lavere rentetopp. Ekspertene i Handelsbanken tror Norges Bank vil varsle en topp mellom 2,75 og 3,0 prosent fra og med første kvartal.
Finanstilsynet advarer: Økt risiko for kraftig boligprisfall
Taper kjøpekraft
Norges Bank tror prisveksten i år havner på 5,8 prosent og faller til 4,8 prosent i 2023. Anslagene er noe høyere enn i rapporten fra september.
Gjennomsnittlig lønnsvekst i år ventes å bli 3,9 prosent, slik at det blir et solid tap av kjøpekraft. Men gladmeldingen er at lønnveksten tar seg opp til pene 4,7 prosent neste år, slik at økning i priser og lønninger går omtrent i null.
Veksten i fastlandsøkonomien ventes å falle med 0,1 prosent neste år, som understreker det markante omslaget i norsk økonomi. I år spås veksten å bli pene 3,6 prosent, godt over historisk gjennomsnitt.
Den registrerte arbeidsledigheten spås å ta seg opp 1,8 prosent i år til 2 prosent neste år, så det er ingen dramatisk økning.
Norges Bank startet med å heve heve rentene i september 2021 fra det historiske nullnivået. I år er renten satt opp med til sammen 2 prosentpoeng til 2,50 prosent, den seneste økningen kom i begynnelsen av november.